Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eorþ-wæstm

(n.)
Grammar
eorþ-wæstm, e; f.

Fruit of the earthterræ frux

Entry preview:

Fruit of the earth; terræ frux Mycel eorþwæstm frūgum cōpia, Bd. 1, 14; S. 482, 13. Eorþwæstme grówaþ fruits grow, Ps. Th. 103, 12. Wæs seó stów wædla eorþwæstma ĕrat lŏcus frūgis inops, Bd. 4, 28 ; S. 605, 18. On eorþwæstmum genóh þuhte abundance appeared

fóre-gangan

(v.)
Grammar
fóre-gangan, part. -gangende; p. -geóng, -géng, pl. -geóngon, -géngon; pp. -gangen

To go beforeprecedepræcēdĕre

Entry preview:

To go before, precede; præcēdĕre Hí wǽron fóregaugende in ðone leg they were going before into the flame, Bd. 3, 19; S. 548, 31. Hine sóþfæstnes fóregangeþ justĭtia ante eum ambŭlābit. Ps. Th. 84, 12. Hwæt ðǽr fóregange oððe hwæt ðǽr æfterfylige we ne

Linked entry: fóre-gán

fóre-sprecen

(v.; part.)
Grammar
fóre-sprecen, -specen, fór-sprecen; part.

FORE-SPOKENaforesaidfore-mentionedpræfātusprædictus

Entry preview:

FORE-SPOKEN, aforesaid, fore-mentioned; præfātus, prædictus Se fóresprecena here the fore-mentioned army, Chr. 896; Erl. 93, 34. Se fóresprecena Godes man præfātus clērĭcus, Bd. 1, 7; S. 477, 5. He on ðæt fóresprecene mynster gedón and geþeóded wæs he

fremsumnes

(n.)
Grammar
fremsumnes, -ness, -nys, -nyss, e; f. [fremsum, -nes, -ness]

Kindnessbenefitbenignityliberalitybenignĭtasbĕnĕfĭcium

Entry preview:

Kindness, benefit, benignity, liberality; benignĭtas, bĕnĕfĭcium For fremsumnysse pro benignĭtāte, Bd. 1, 27; S. 493, 7: Ps. Spl. C. 84, 13. Ðú geáres hring mid gyfe bletsast, and ðíne fremsumnesse wylt folcum dǽlan bĕnĕ-dīces cŏrōnce anni benignĭtātis

martyr-dóm

(n.)
Grammar
martyr-dóm, es; m.

Martyrdom

Entry preview:

Martyrdom Mid sige martyrdómes, Homl. Th. i. 374, 24. Hé ( Stephen ) is fyrmest on martyrdóme, ii. 34, 22. His martyrdóme wyrþe ejus martyrio condigna, Bd. 1, 7; S. 479, 7. Hé gearcodon heora mód tó ðam martyrdóme, Homl. Skt. 5, 150. Martyrdóm ( martirium

ge-met-fæstnys

(n.)
Grammar
ge-met-fæstnys, -nyss, e; f.

Moderation, modestymoderatio, moderamen, modestia

Entry preview:

Moderation, modesty; moderatio, moderamen, modestia Mycelre monþwǽrnysse and ǽrfæstnysse and gemetfæstnysse mon summæ mansuetudinis et pietatis ac moderaminis vir. Bd. 3, 3; S. 525, 32: 3, 14; S. 540, 13. Petrus tihte geleáffulle wíf to eádmódnesse and

wérigness

(n.)
Grammar
wérigness, e; f.
Entry preview:

Weariness, lassitude Móyses wérignyss (v. Ex. 17, 12), Homl. Skt. i. 13, 44. Gehwǽr is on úrum lífe áteorung and wérignys, Homl. Th. i. 490, 7. Ðæt hors ðý gewunelícan þeáwe horsa æfter wérinysse ( post lassitudinem ) ongan walwian, Bd. 3, 9; S. 533,

á-cwincan

Entry preview:

Add: of fire (lit. or fig.) Ðá candela ácwuncon, Hml. S. 35, 314. Ácwunce delitesceret (scintilla ), Angl. xiii. 365, 9. Ðæt leóhtfæt sceolde ácwyncan, Hml. S. 23, 810. of other things Ic ácwince fatesco, Hpt. Gl. 501, 21. Ácwincað fatescunt, i. deficiunt

céling

Entry preview:

Þá mettas þe célunge and strangunge mægen hæbben, Lch. ii. 176, 16. Se þurstiga gewilnað wæteres célincge, Hml. S. 8, 25. Eówre gléda náne hǽtan ne gedóð, ac swíðor célinge, Hml. Th. i. 430, 13. Wé férdon þurh fýr and þú ús lǽddest on célincge (kélinge

crísten

Entry preview:

Heó wæs crístenu, Shrn. 86, 15. Úre crístne Róma, Ors. 24; S. 74, 34. Hé bæd hine crístenne beón . . . bæd ꝥ hé ðurh his bebod crístene gefremed wǽre, Bd. 1, 4; Sch. 16, 3, 16. Crístenum þénungum þeówian, 1, 7; Sch. 22, 6. Se crístenesta (crístena, v.

cóþu

Grammar
cóþu, l. coþu,
Entry preview:

and add Hreóflige hé geclǽnsode fram ðǽreunclǽnan coðe, Hml. S. 15, 6. Fram earmlicere coðe, Hml. Th. ii. 150, 3. Coða becumað erunt pestilentiae, 538, 29. Wurdon gehǽlede mettrume menn fram mislicum coþum, Hml. S. 26, 193: 27, 131. Ǽlcne man warnian

dyderung

Entry preview:

Manega drýmen maciað menigfealde dydrunga þurh deófles cræft, and bedydriað menn, swylce hí soðlice swylc þincg dón; ac hit is dydrung mid deófles cræfte, and gif hwá hit bletsað, þonne áblynð seó dydrung, Hml. S. 21, 464-9. Drýmen mid dydrunge farað,

ge-swel

Entry preview:

Án geswel (-swell, v. l.) weóx mycel under þám cynnbáne tumorem maximum sub maxilla habebat, Hml. S. 20, 51. Atelicum getwelle informi tumore, Hpt. 33, 238, 13. Wearð Cúðberhtes cneów mid heardum geswelle áléfed, Hml. Th. ii. 134, 24. Se lǽce sceolde

wód

Entry preview:

Add: (l b) mad with anger, enraged Hé suwode ǽfre swilce hé ne gefrédde heora swingla náteshwón, and hí þæs þe wóddran wǽron him tógeánes, Hml. S. 31, 978. Þá cóm þǽr fǽrlíce yrnan án þearle wód cú . . . þá geseah se hálga wer ꝥ þǽr sæt án deófol

wéde

(adj.)
Grammar
wéde, adj.

Furious, in a rage, mad, fierce,

Entry preview:

Furious, in a rage, mad, fierce, v. wédan, II Nælle ðú mé woede (cf. gram, W. S. version) wosa noli mihi molestus esse, Lk. Skt. Lind. 11, 7. Woedo (gram, W. S.) wæs mé ðió widiua molesta est mihi haec vidua, 18, 5.widiua Wið wédes (wéde, MS. B. v.wéde-hund

Linked entries: woede wéde-hund

on-fengness

(n.)
Grammar
on-fengness, e; f.

Reception, acceptance

Entry preview:

Reception, acceptance Seó onfengnes Cristes geleáfan, Bd. 2, 9; S. 510, 12. Be ðære onfengnysse Cristes geleáfan de percipienda fide Cristi, 2, 13 tit; S. 515, 33. Ymb xl nihta ðæs sǽdes onfengnesse xl dies post semen receptum, L. Ecg. C. 30, note; Th

ge-stæððignes

(n.)
Grammar
ge-stæððignes, -stæððines, -ness, -nys, -nyss, e; f.

Gravityconsistencysteadinessmaturitygrăvĭtasconstantiamātūrĭtas

Entry preview:

Gravity, consistency, steadiness, maturity; grăvĭtas, constantia, mātūrĭtas Wæs he mycelre gestæððignysse wer multæ grăvĭtātis ac vērĭtātis vir, Bd. 3, 15; S. 541, 21. On lífes gestæððignesse in consistency of life, Past. 13, 1: Swt. 77, 14; Hat. MS.

Linked entry: ge-stæððines

áncor-líf

(n.)
Grammar
áncor-líf, áncer-líf, es; n.

An anchoret's or hermit's lifea solitary lifeanachoretica vita

Entry preview:

An anchoret's or hermit's life, a solitary life; anachoretica vita, Bd. 4, 28; S. 605, 11

Linked entry: áncer-líf

deag

(n.)
Grammar
deag, es; m.

A day dies

Entry preview:

A day; dies Æfter feáum deagum after a few days, Bd. 5, 9; S. 623, 7

dóhter

(n.)
Entry preview:

a daughter Lothes dóhter Lot's daughter, Cd. 123; Th. 157, 22; Gen. 2610