Lǽden-stæf
Entry preview:
A Latin letter Hit wæs áwriten grécisceon and lédenstafon erat scribtum græce et latine, Jn. Skt. 19, 20
ge-búnes
Entry preview:
Seó gifernes gebúend wæs (gisternes gebúennes) [Dr. Bradley's emendation] þæs engles angeli domicilium, Bl. H. 163, 12
þunorrád-stefn
A voice of thunder
Entry preview:
A voice of thunder Wæs þunurrádstefn strang on hweóle vox tonitrui tui in rota, Ps. Th. 76, 14
un-eáðelícness
Difficulty
Entry preview:
Difficulty Ðá wæs mycel unéþelícnes geworden be his byrignesse facta difficultate tumulandi, Bd. 4, 11; S. 580, 8
un-áblinnendlíc
Unceasing ⬩ incessant
Entry preview:
Unceasing, incessant Ðǽr wæs unáblinnendlíc staþolfæstnys Godes herunge ǽghwylcne dæg and eác nihtes, Homl. Skt. ii. 236, 86
be-hón
Entry preview:
Seó cyrce wæs eall behangen mid criccum, Hml. S. 21, 431. Mǽdenheáp blóstmum behangen, Dóm. L. 289. Add
bóc-blæc
Ink
Entry preview:
Ink Þiós Dryhtnes ǽrendbóc ne wæs mid bóc*-*blece, ne mid nénigum eorþlicum andweorce áwriten, Wlfst. 225, 1
Linked entry: blæc
ealdhláford-cynn
Entry preview:
The old royal family, the rightful royal line Se cásere wæs heora ealdhláfordcynnes, Bt. 1; F. 2, 22
gecwed-stów
Entry preview:
An appointed place Se foresprecena wer tó þǽre gecwedstówe ( ad cerium locum ) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7
lǽwend
Entry preview:
Wiste Drihten hwÍ his lǽwend and myrðfa wæs, Hml. A. 162, 235: 154, 70. v. be-lǽwend. Add
leóþ-cræft
Entry preview:
Án þǽra wæs Sibylla þe áwrát on leóðcræftes wíson be Crístes ácennednesse, Hml. Th. ii. 18, 16. Add
ofer-gestandan
Entry preview:
to stand above Ofer his reliquias ꝥ heofonleóht wæs ofergestondonde and scínende, Bd. 3, 11 ; Sch. 235, 9
Linked entry: ge-standan
prút-swangor
Entry preview:
Se Hǽlend spræc tó sumum weligum men . . . hé wæs prútswongor and swǽrmód, Wlfst. 257, 12
un-wælgrim
Entry preview:
Not cruel, gentle Hé wæs swlíe unwælgrim (eallunga lǽs wælhreów, v.l.) minus crudelis fuit, Gr. D. 133, 6
ge-þicgan
To take
Entry preview:
To take Seoððan wæs méce geþiged [Th. geþinged] afterwards was the sword taken, Beo. Th. 3881; B. 1938
bealo-leás
Entry preview:
Wæs á blíðemód bealuleás kyng (Edward the Confessor), þeáh hé wunode wræclástum, Chr. 1065; P. 194, 3. Add
tiér
Entry preview:
v. tír) Nis nán wundor ðæt sió lyft sié wearm and ceald wǽt wolcnes tiér winde geblonden (cf. sió lyft is ǽgðer ge ceald ge wǽt ge wearm; nis hit nán wunder, Bt. 33, 4; Fox 128, 35), Met. 20, 81
yfel-lic
Entry preview:
Hé wæs swíðe yfellic (wáclic, v. l. vilis ) on his gegerelan, 34, 1. of things Hé wæs swíðe yfellices híwes and forsewenlices ( exili forma et despecta ), Gr. D. 45, 30. On yfellicum (wácum, v. l.) wísum rebus vilibus , 70, 19
Æffric
African ⬩ Afer
Entry preview:
African; Afer Severus Cásere se wæs Æffrica cynnes Severus Cæsar genere Afer, Bd. 1, 5 ; S. 476, 5
a-parian
To apprehend ⬩ take ⬩ deprehendere
Entry preview:
To apprehend, take; deprehendere Seó wæs aparod on unriht-hǽmede deprehensa est in adulterio, Jn. Bos. 8, 3