Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

micga

Entry preview:

Hí beguton hine ealne mid ealdum miggan. . . se migga þurh Godes mihte wearð tó swétum stence áwend, Hml. S. 35, 153-157. Add

trega

(n.)
Grammar
trega, an; m.

Paingriefvexationhurtill

Entry preview:

Weá wæs árǽred, tregena tuddor, Cd. Th. 60, 27; Gen. 988

firenlíc

(adj.)
Grammar
firenlíc, adj.

Wickedmălĭtiōsusmălignus

Entry preview:

Wicked; mălĭtiōsus, mălignus Hió me wráþra wearn worda sprǽcon, fǽcne, firenlícu they spoke to me a multitude of wrathful words, deceitful, wicked, Ps. Th. 108, 2

ge-cwísan

(v.)
Grammar
ge-cwísan, p. de
Entry preview:

To crush Sumes þegnes cniht feóll fǽrlíce of his horse ... and swíðe wearð gecwýsed, ꝥ hí wéndon ꝥ hé þǽrrihte sceolde sweltan, Hml. S. 21, 325

Linked entry: cwísan

teóna

Grammar
teóna, <b>. IV.</b>
Entry preview:

Heora hryre wearð Ahtenum tó árǽrnesse ꝥ hié ðone ealdan teónan gewrecan mehten þe him on ǽrdagum gemǽne wæs, Ors. 3, 1; S. 98, 9. Add

un-gefullod

Entry preview:

Ðá cóm án gecrístnod man tó Martine . . . ac æfter feáwum dagum hé wearð fǽrlíce seóc, swá ꝥ hé forðférde ungefullod sóna, Hml. S. 31, 210. Add

wacung

(n.)
Grammar
wacung, e; f.
Entry preview:

Vigilance Þá sette hé weard tó þám wíngearde, and bebeád ꝥ hine man scolde healdan mid geornlicre wacunge (wacone, v.l.) (solerti vigilantia), Gr. D. 57, 24

wund

Grammar
wund, <b>. I</b> 2.
Entry preview:

Heó wearð gestanden on þá breóst mid cancre þǽre wunde cancri ulcere in mamilla percassa est, Gr. D. 279, 27. v. feax-, heáfod-, syn-wund. Add

spreca

(n.)
Grammar
spreca, speca, an; m.

A speaker, one who speaks in council (cf. sprǽc, VIII.), a councillor

Entry preview:

.), a councillor Forht folces weard héht him fetigean sprecan síne, Cd. Th. 161, 18;Gen. 2667

Linked entry: speca

ge-síclian

(v.)
Entry preview:

wearð gesícelod. Hml. S. 7, 65. Wearð his hors gesíclod (-sícclod, v.l.) and sóna feóll (v. Bd. 3, 9; Sch. 229, 18-), 26, 205. Wæs se king þá binnan Oxnaforde swýþe geseócled, C. D. iv. 57, 4

swát-cláþ

(n.)
Grammar
swát-cláþ, es; m.
Entry preview:

wearð álýsed swá hraðe swá se swátcláð hine hrepode, Homl. Th. ii. 414, 21-25

Linked entry: swát-lín

wine-geómor

(adj.)
Grammar
wine-geómor, adj.

Sad for the loss of friends

Entry preview:

Sad for the loss of friends Ealle hié deáð fornam, and se án leóda duguðe, se ðǽr lengest hwearf, wearð wine-geómor, Beo. Th. 4470; B. 2239

symbel-wérig

(adj.)
Grammar
symbel-wérig, adj.

Weary with feasting

Entry preview:

Weary with feasting Wer (Noah ) wíne druncen swæf symbelwérig, Cd. Th. 94, 19; Gen. 1564. Him symbelwérig (Abimelech) synna brytta þurh slǽp oncwæð, 159, 26; Gen. 2640

tó-glídan

(v.)
Grammar
tó-glídan, p. -glád; pp. -gliden

To glide in different directions,glide awayto be dissipated, dispersed, dispelled, to disappear, vanish, pass awayto fall to pieces,collapseto slip away

Entry preview:

Hyge wearð mongum blissad, sáwlum sorge tóglidene, 71, 31; Cri. 1164. to fall to pieces, collapse Grundweal gearone, se tó-glídan ne þearf, ðeáh hit wecge wind.

ge-miltan

Entry preview:

On gemelt weax gedón, ii. 72, 7. to digest Heald georne l se mete si gemylt, Lch. ii. 284, 3.

be-þridian

(v.)
Entry preview:

On ðǽm ǽrestan gewinne Amilcor wearð from Spénum beþridad and ofslagen Amilcar ab Hispanis in bello occisus est, Ors. 4, 7; 8. 182, 31. Add

ciric-gemána

(n.)
Grammar
ciric-gemána, an; m.
Entry preview:

Church-communion, membership of a church Sume men sculan of cyricgemánan áscádene weorðan for synnan, eal swá Adam wearð of engla gemánan, Wlfst. 103, 23

ge-bearded

(adj.)
Grammar
ge-bearded, ge-beardede; adj.
Entry preview:

Bearded Heó wearð for þǽre mycclan gecynde and hǽte þæs lustes gebeardedu (-berd-, v.l.) calore nimio contra naturam barbas esset habitura, Gr. D. 279, 14

corn-hwicce

(n.)
Grammar
corn-hwicce, an; f.
Entry preview:

A corn-chest Wearð gemét ðæt feoh uppon ánre cornhwyccan (-hwntccan, v. l. in three MSS. ; Thorpe incorrectly prints -hryccan), Hml. Th. ii. 178, 8

Linked entries: corn-hwæcca hwicce

rím-getæl

(n.)
Grammar
rím-getæl, es; n.

A number

Entry preview:

Drihten lét weaxan eft heora rímgetel, 166, 29; Gen. 2755