Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-stencan

(v.)
Grammar
á-stencan, p. te

To scatter

Entry preview:

To scatter Tó þám ꝥ hí hí mid tintregum ástencton (tódrifonv. l.), ut eos per tormenta discuterent, Gr. D. 42, 33

Linked entry: stencan

á-stellan

(v.)
Grammar
á-stellan, (i, y); p. de

To leap ⬩ rush ⬩ fly off

Entry preview:

To leap, rush, fly off Se þorn, efne swá swá strǽl of bogan ástelleþ, swá hé of þám man áfleáh, Guth. 68, 22. Hé hraþe ástylde (forð árǽsde, v. l.) of his ræste ex lecto prosiliit, Gr. D. 21, 28

á-springung

(n.)
Grammar
á-springung, e; f.

Failing ⬩ defection

Entry preview:

Failing, defection In áspringunge in deficiendo, Ps. Srt. 141, 4

Linked entry: springung

á-stihting

(n.)
Grammar
á-stihting, e; f.

Instigation

Entry preview:

Instigation Of ástihtinge instinctu, i. doctrina, An. Ox. 2707. [So also Hpt. Gl. 469, 65.Napier (v. note) takes the word as an error for átihtinge, but cf. Paulus for his líchaman stihtunga bæd, (de carnis suae stimulo) Gr. D. 166, 25.]

á-stigenness

(n.)
Grammar
á-stigenness, (-stígness?).

Similar entry: up-ástigenness

á-stigian

(v.)
Grammar
á-stigian, p. ode

To ascend ⬩ mount

Entry preview:

To ascend, mount, intrans. Astigedon in scip ascendentes in navi, Mk. L. 6, 32. trans. Ic ástigie mín scyp ascendo navem, Coll. M. 23, 9

Linked entry: stigian

á-stípness

(n.)
Grammar
á-stípness, e; f.

Bereavement

Entry preview:

Bereavement Ástépnessutn orbitationibus (Aldhelm's Latin is : orbitatis quaestibus), Wrt. Voc. ii. 86, 61

á-swellan

Grammar
á-swellan, p.-sweoll

To swell up

Entry preview:

To swell up Ðonne ásuilt ðæt lim, Past. 73, 10. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8. Ásuollen,ássuollan tuber, tumor, Txts

Linked entry: swellan

á-swencan

(v.)
Grammar
á-swencan, p. te

To afflict ⬩ vex ⬩ trouble

Entry preview:

To afflict, vex, trouble Hé míne arfenuman nǽfre ne áswence, C. D. iv. 107, 18. Ásuoenctes folces afflicti populi, Rtl. 42, 31. Ué biðon ásuoencde affligimur, 7, I. Asuoencte, 43, 27. Ðǽm ásupenctum afflictis, 9

Linked entry: swencan

á-swégan

(v.)
Grammar
á-swégan, p.de

To resound

Entry preview:

To resound On aswégde intonuit, Ps. L. 28, 3

Linked entry: swégan

á-þeneness

(n.)
Grammar
á-þeneness, e; f.

Extension ⬩ extensio

Entry preview:

Extension; extensioTxts. 411, 48

á-þrytness

(n.)
Grammar
á-þrytness, e; f.

Weariness

Entry preview:

Weariness Áþrytnesse fastidium, Hy. S. 6, 8

á-þryccan

(v.)
Grammar
á-þryccan, pp. -þryht

To press ⬩ oppress

Entry preview:

To press, oppress Wé biðon áðryht premimur, Rtl. 15, 30. ꝥte ué sié áðryht opprimamur, 82, 27

á-weceness

(n.)
Grammar
á-weceness, e; f.

Incitement

Entry preview:

Incitement Hwylc man ne áwundrað swylce wundru þára deádra þá beóð gedóne fore áwæcenesse (-wec-,v. l.) and láre þára lifigendra (quae fiunt pro exercitatione (the translator has read excitatione ?) viventium), Gr. D. 199, 7

Linked entry: -weceness

á-trahtnian

(v.)
Grammar
á-trahtnian, p. ode

To treat ⬩ discuss

Entry preview:

To treat, discuss Átrah[tnode] exposuit, i. tractavit, An. Ox. 2300. ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion Angl. viii. 324, 7. Wé habbað ymbe þǽre sunnan ryne manega þing gerádlíce átrahtnod, 308, 15

Linked entry: trahtnian

á-wendedlicness

(n.)
Grammar
á-wendedlicness, e; f.

Changeableness ⬩ mutability

Entry preview:

Changeableness, mutability Ǽlc gesceaft is ýdelnesse underðeód, þæt is, áwendedlicnysse, for ðan ðe hí beóð áwende fram brosnunge tó unbrosnunge, Hm. Th. ii. 206, 1

Linked entry: -wendedlícness

á-wendendness

(n.)
Grammar
á-wendendness, e; f.

Changeableness ⬩ change

Entry preview:

Changeableness, change Ýdelnys ł áwendendnys vanitas, Ps. L. 38, 6. Áwendennessa permutationes, An. Ox. 191

Linked entry: -wend-endness

á-wlacian

(v.)
Grammar
á-wlacian, p. ode

To grow lukewarm

Entry preview:

To grow lukewarm Hí on þám frumwylme heora gecyrrednesse hý sylfe fulfremede taliaþ, ac hý swíþe recene áwlaciaþ (continuo tepefacti) R. Ben. 135, 6. Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20

á-þeódan

Grammar
á-þeódan, Add:, á-þiédan-þiédan, á-þýdan-þýdan
Entry preview:

Þe lǽs ús þisse worlde lufu áþeóde from þǽre lufu þæs écan lífes, Bl. H. 57, 23. Áðiéde, Past. 351, 21. Hié beóð from ðǽre lufe áðiéd hiera niéhstena, 349, 6. Ne myhte hyra náðer fram óðrum beón áðýded. Shrn. 99, 8. Swá swíðe swá hí beóð fram him áþeódde

Linked entries: þeódan á-þiédan

á-dídan

Grammar
á-dídan, Add: to a-dýdan:

to destroy, &c. ⬩ to deaden, make torpid; to mortify ⬩ morti tradere, mortificare

Entry preview:

to destroy, &c. Ádýt mortificat, Ps. L. fol. 186, 6. Ǽlc man bið fordémed ðe hine sylfne ádýt, Hml. S. 19, 229. Ealle gesceafta ðæt wæter ádýdde, Hml. ii. 60, 11: 122, 17. Hig manega ádýddon ad mortes plurimorum Num. 21, 6. Se unlybba ne mihte hine

Linked entry: a-dýdan