Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dwǽs-líce

(adv.)
Grammar
dwǽs-líce, adv.
Entry preview:

Foolishly, stupidly Sé ðe wylle drincan and dwǽslíce hlýdan, drince him æt hám, Ll. Th. ii. 357, 40

ge-bryttan

(v.)
Grammar
ge-bryttan, p. te
Entry preview:

Gif þá finde fisc on óþrum fisce innan, genim þone and gebrǽd swíþe, and gebryte on drincan and sele þám seócan drincan, Lch. ii. 90, 10. Heorotes lungena ... þonne hié ful wel ádrúgode synd, gebryte and gegníd, and gesomna mid hunige, 216, 9

Linked entries: bryttan ge-brittan

swét-líce

(adv.)
Grammar
swét-líce, adv.
Entry preview:

Sweetly, pleasantly Swétlíce drincan ða word ðínes wísdómes verba tuae scientiae dulciter haurire, Bd. 5, 24; S. 649, 1

wundrung

Grammar
wundrung, <b>. I.</b>
Entry preview:

add: — Wiþ lungenádle, genim þǽre sylfan wyrte seáw, syle drincan; mid heálicre wundrunge hé bið gehǽled, Lch. i. 96, 10

á-miltan

(v.)
Grammar
á-miltan, p. te
Entry preview:

Drincan ámylte buteran, Lch. ii. 106, 3: 268, 12

nihstnig

Entry preview:

Syle drincan nyxtnig, Lch. iii. 58, 24. The Latin original for R. Ben. 138, 2-8 is : Dum adhuc jejuni sunt. Add

byrig-berge

(n.)
Grammar
byrig-berge, an; f.
Entry preview:

A mulberry; morum Byrigbergena seáw selle drincan give him to drink juice of mulberries, L. M. 2, 30; Lchdm. ii. 230, 12

ge-biterian

(v.)
Entry preview:

Ð á cempan him budon drincan gebitrodne windrenc . . . þes gebiteroda drinc hæfde getácnunge his deáðes biternysse, Hml. Th. ii. 254, 14-19. Add

stillan

Entry preview:

Add Ðonne sceal him mon sellan hát wæter drincan; þonne stilð (ꝥ) ꝥ gesceorf innan and clǽsnað þá wambe, Lch. ii. 240, 23

lyb-cræft

(n.)
Grammar
lyb-cræft, es; m.

Magicwitchcraft

Entry preview:

Magic, witchcraft, skill in the use of lybb Hió him sealdon áttor drincan ðæt mid myclen lybcræfte wæs geblanden, Blickl. Homl. 229, 12

stuf-bæþ

(n.)
Grammar
stuf-bæþ, es; n.
Entry preview:

A hot-air bath, vapour bath Sile him drincan on stufbaþe, Lchdm. iii. 132, 13. Man machiæ stufbæþ and baþege hine ðáron, 92, 21

Linked entry: stofa

þrí

Entry preview:

Add: as multiplicative, three times Se earma man wile drincan ðreó swá feala, ge feówer swá feala swá his neád wǽre, Hml. A. 145, 29

un-lybba

Grammar
un-lybba, <b>. I.</b> I
Entry preview:

Ðeáh ðe hí unlybban drincan, hit him ne derað si mortiferum quid biberint, non eos nocebit (Mk. 16, 18), Hml. Th. i. 304, 21. Add

maga

(n.)
Grammar
maga, the stomach.
Entry preview:

Hé cuæð ðæt gé móston drincan ge-wealden wínes for eówres magan mettrymnesse modico vino utere propter stomachum et frequentes tuas infirmitates, Past. 319, 7. Add

wearr

(n.)
Grammar
wearr, es; m.

A cup, bowl

Entry preview:

A cup, bowl Clǽfran seáwes .ii. lytle bollan fulle mid lytle hunige gemengde, dó wear fulne gehǽttes wínes tó, sele drincan þrý dagas, Lchdm. ii. 214, 12

ofer-fyllo

(n.)
Grammar
ofer-fyllo, n.
Entry preview:

Ramgeallan þone fágan cnúa on níwe ealo ǽr þon hit ásiwen sié ; sele ꝥ oferfyllo drincan þreó niht, Lch. ii. 124, 15

wín-drenc

(n.)
Grammar
wín-drenc, es; m.

Wine

Entry preview:

Ða cempan him budon drincan gebitrodne wíndrenc, Homl. Th. ii. 254, 16

Linked entry: wín-drync

middel-dæg

(n.)
Grammar
middel-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Mid-day Syle drincan middeldagum, Lchdm. iii. 74, 6: L. M. 1, 15; Lchdm. ii. 56, 22. Hé ðonne on middeldagum inne gewunode, 1, 72; Lchdm. ii. 146, 13

migol

(adj.)
Grammar
migol, adj.

Diuretic

Entry preview:

Diuretic Ðám monnum synd tó sellanne migole drincan, L. M. 2, 22; Lchdm. ii. 206, 27: 208, 7. Mid wyrtdrencum útyrnendum oððe migolum, 1, 35; Lchdm. ii. 206, 17

þyrstan

Grammar
þyrstan, <b>. I</b> 2.
Entry preview:

Add Gif him þyrste, ðú dó him drincan, Hml. S. 21, 376. 2. Add Þonne seó sáwl þyrsteð and lysteð Godes ríces Deum sitiens anima, Gr. D. 244, 27