Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

earce

Entry preview:

Add: a chest Sum ceorl ásette his earcan ( arcam ) mid hwǽte gefylde ofer þæs hálgan mannes byrgene . . . Þá semninga wæs geworden þoden, ꝥ hé áhóf upp þá earcan and hí forð áwearp, Gr. D. 41, 32-42, 8. the ark of the covenant Ðá hyrnan ðǽre earcan

earfe

Similar entry: earbe

earg

Entry preview:

Add: cowardly, timid, spiritless Earh tremibundus, i. pavidus, An. Ox. 1865: 4896. Þone ungemetlíce eargan þe him ondrǽt máre þonne hé þurfe pavidus ac fugax non metuenda formidat, Bt. 37, 4; F. 192, 21. Earge ignavi, Wrt. Voc. ii. 46, 13: inertes, 92

earm

Entry preview:

Add: an arm Se earm betweónan elnbogan and hand*-*wyrste cubitus, Wrt. Voc. ii. 22, 61. Sum man feóll on íse ꝥ his earm tóbærst, Hml. S. 26, 34. Wearð Pirrus wund on óþran earme Pyrrhus transfixo brachio saucius, Ors. 4, 1; S. 158, 2. Earma lacertorum

earm

(adj.)
Entry preview:

wretched, unhappy. of persons Earm calamitosum (vulgus ), An. Ox. 4868. Ne meht þú cweðan ꝥ þú earm sé and ungesǽlig ( te existimari miserum ), Bt. 8; F. 24, 23. Ic earm tó þé cleopie; for þon on sáre míne geár syndon fornumene, Bl. H. 89, 13. Hí ácwealdon

ears

Entry preview:

Þæs earses ani, Wrt. Voc. ii. 92, 30. Add

Eást

(n.; adv.)
Grammar
Eást, es; m.
Entry preview:

Substitute: <b>eást;</b> adv. East, to the east; dele first passage, and add: marking direction, of movement Hér fór se here eást, Chr. 891; P. 82, 16. Swegen gewende eást tó Baldewines lande, 1046; P. 171, 2. Hé is eást irnende ( orientem

eást

(adj.)
Grammar
eást, adj.
Entry preview:

Substitute: [the positive is uncertain]; cpve. eástra; spve. eást(e)mest Þǽre eástan Eoae (the passage is: Eoae tripertitas Indiaeprovincias illustravit, Ald. 25, 31, the glosses to which in Hpt. Gl. 451, 13, 16 are, Eoae i. orientis þára eástan (in

eáste

(n.; adj.)
Grammar
eáste, an; f. (?)
Entry preview:

The east. See first passage under eást; adj

eáþe

(adj.)
Grammar
eáþe, adj.
Entry preview:

Add Eáðre facilior, ealra eáðost facillimus, Ælfc. Gr. Z. 16, 6. of action Ꝥ wæter and sió lyft bióþ swíþe eáþe tó tódǽlenne, Bt. 34, 11; F. 150, 28. Eáðre mé þincð on drígum lande tó farande, Solil. H. 21, 23. of persons, easy to be entreated, gentle

eaht

Grammar
eaht, <b>; II.</b>
Entry preview:

add:

eald

Similar entry: fram-eald

earm

Entry preview:

Add: the arm of a cross Under þǽre róde swýðran earme, Vis. Lfc. 53

eást

Grammar
eást, <b>; I 3.</b>
Entry preview:

Add Gebide þé þriwa eást, Lch. iii. 60, 16. Add Gif þunor bið mycel eást oððe norðeást, Archiv cxx. 48, 4

eást

(adj.)
Grammar
eást, adj.
Entry preview:

On ðæt eástre síc, C.D. iii. 438, 28. Add

eáþe

Entry preview:

add: (2 a) that may be easily moved to do something Munuc eáþe and hræd on hlehtre ( facilis ac promptus in risu ), R. Ben. 30, 9

ealu-benc

(n.)
Grammar
ealu-benc, ealo-benc, e; f.

An ale-bench scamnum cervĭsiam bibentium

Entry preview:

An ale-bench; scamnum cervĭsiam bibentium On ealu-bence on the ale-bench, Beo. Th. 5726; B. 2867

Linked entry: ealo-benc

ealu-scóp

(n.)
Grammar
ealu-scóp, eala-scóp, es; m.

An ale-poet

Entry preview:

An ale-poet We lǽraþ, ðæt ǽnig preóst ne beó ealu-scóp we teach that no priest be an ale-poet, L. Edg. C. 58; Th. ii. 256, 15

Linked entry: eala-scóp

eágan brégh

(n.)
Grammar
eágan brégh, e; f.

An eyebrowpalpebra

Entry preview:

An eyebrow; palpebra. Bd. 4, 32; S. 611, 18

eágan beorht

(n.)
Grammar
eágan beorht, es; n.

An eye's glance, a moment ocŭli micātio, momentum

Entry preview:

An eye's glance, a moment; ocŭli micātio, momentum. Bd. 2, 13; S. 516, 20, MSS. C. B

Linked entry: eágan bryhtm