Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

renge

(n.)
Grammar
renge, rynge,ringe(?),an; f.

A spider or a spider's web

Entry preview:

A spider or a spider's web Renge aranea, Blickl. Gl. Úre gǽr swá swá lobbe ł rynge beóþ ásmeáde anni nostri sicut aranea meditabuntur, Ps. Lamb. 89, 9. Áýdlian ðú dydest swá swá ǽtterloppan ł ryngan sáwle his tabescere fecisti sicut araneam animam ejus

Linked entry: rynge

slecgettan

(v.)
Grammar
slecgettan, p. te
Entry preview:

To palpitate, beat, throb Seó wamb cloccet, swá swá hit slecgete. Lchdm. ii. 220, 18

un-fæger

Entry preview:

Swá sceort man and swá unfægger (-fæger, v.l. ) on ansýne, Gr. D. 46, 20. Add

wit-seóc

Entry preview:

Swá oft swá hé wolde ádrǽfan deófla of þám witseócum, Hml. S. 31, 1207. Add

liþelíce

(adv.)
Entry preview:

Þænne se munuc sprece, líþelíce (leniler) clypige, R. Ben. 30, 13. Swá myccle ufur swá gestigon þá þreátas þǽra singendra, swá myccle líþelícor (lenius) wæs gehýred se sealmsang, Gr. D. 286, l. Add

lange

Entry preview:

Add: <b>lenge ?</b> of time, for or during a long time. of continued action Gif se láreów hié gemyndgað ðára weligera ðe lange striéndon and lytle hwíle brucon si eorum ad medium memoria deducatur, qui et ditari in hoc mundo diu conati sunt

sealt

(adj.)
Grammar
sealt, salt; adj.
Entry preview:

Salt, of that which is naturally salt For hwam wæs seó sǽ sealt geworden? Moises áwearp ða .x. word in ða sǽ, and his teáras ágeát in ða sǽ; for ðam wearð seó sǽ sealt, Salm. Kmbl. 188, 15-19. Sealt wæter the sea, Ps. Th. 68, 2: Cd. Th. 13, 6; Gen.

tacan

(v.)
Grammar
tacan, p. tóc

To take

Entry preview:

To take Ða menn ealle hé tóc, and dyde of heom ðæt hé wolde (cf. ðamen hé áteáh swá swá hé wolde, MS. E.), Chr. 1072; Erl. 211, 20. Hé tóc swilce gerihta swá hé him gelagade (cf. hé nam swilce gerihta swá se cyng him geúðe, MS. E.), 1075; Erl. 212, 38

weorold-geriht

(n.)
Grammar
weorold-geriht, es; n.
Entry preview:

A secular or civil right Woruldgerihta ic wille ðæt standan on ǽlcum leódscipe swá góde swá hý mon on betste áredian mæge . . . And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272,

wráþ

Grammar
wráþ, <b>. II.</b>
Entry preview:

Þá wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé ǽr wæs milde and iéþe inmutata est Tiberii madestia atque ex mansueiissimo principe saevissima bestia exarsit, Ors. 6, 2; S. 254. 30. Add

ele-treów

(n.)
Grammar
ele-treów, es; n.

An oil-tree, olive-tree ŏlīva

Entry preview:

An oil-tree, olive-tree; ŏlīva Swá swá eletreów wæstmbáera sīcut ŏlīva fructĭfĕra, Ps. Spl. C. T. 51, 8. Swá niwe planta eletreówa sīcut nŏvellæ ŏlīvārum, Ps. Spl. C. 127, 4

ge-hǽre

(adj.)
Grammar
ge-hǽre, adj.

Hairy

Entry preview:

Hairy Wǽron hie swá gehǽre swá wildeór pilosus in modum ferarum, Nar. 22, 5

un-scyldiglíce

(adv.)
Grammar
un-scyldiglíce, adv.
Entry preview:

Innocently, guiltlessly Swá hwá swá unscyldiglíce bútan fácne leofode ǽr his gecyrrednesse, Nap. 66

Linked entry: scyldiglíce

bylgan

Grammar
bylgan, bylgean to bellow.
Entry preview:

Hwílum ðá deófol hine bylgedon on swá fearras and ðuton swá wulfas, Shrn. 52, 29. Add

discipul-hád

Entry preview:

Swá swá níwe discipulháda underðeódde quasi novo discipulatui subditam, Bd. 5, 21; Sch. 680, 12. Add

hlúd-swége

Entry preview:

Hé hlúdswége (hlúdon swége, v. l.) clypode swá swá leó grimmeteð, Hml. S. 15, 188. Add

ge-snid

(n.)
Grammar
ge-snid, es; n.

A killingslaughteroccisio

Entry preview:

A killing, slaughter; occisio Swá swá sceáp to gesnide sicut oves occisionis, Ps. Lamb. 43, 23

Linked entry: snid

mægen-fæst

Entry preview:

Þes eard nis eác ealles swá mægenfæst hér on úteweardan þǽre eorðan brádnesse swá swá heó is tómiddes on mægen-fæstum eardum, þǽr man mæg fæstan freólícor þonne hér, Hml. S. 13, 106-109. Add

tiger

Entry preview:

Gelamp þæt twá hréðe deór, þe sind tigres gehátene, þǽr urnon and ábiton swá hwæt swá hí gemétton ... Ðá cwǽdon þá apostoli tó ðám folce, 'Þás réðan deór gehýrsumiað Godes mihte ... þurh ðæs naman sind þás réðan tigres betwux eów swá tame swá scép, Hml

blódlǽs-tíd

(n.)
Grammar
blódlǽs-tíd, e; f.
Entry preview:

Proper time for bleeding Nis nán blódlǽstíd swá gód swá on foreweardne lencten, Lch. ii. 148, 2