ge-lǽfan
to believe
Entry preview:
to believe
sumer-lǽcan
Entry preview:
To draw near to summer Wite gé ðæt hit sumorlǽhþ, Homl. Th. i. 614, 5
þríst-lǽcan
To become bold ⬩ to dare ⬩ presume
Entry preview:
To become bold, to dare, presume Wé þrístlǽcaþ biddan audemus rogare, Hymn. Surt. 111, 34. Hié sint tó manianne ðæt hié nó ðý swíður wið hié ne ðrístlǽcen (ðrisð-, Hatt. MS.) admonendi sunt, ne contra eos audaciores fiant, Past. 28; Swt. 196, 5. Be ðære
á-lǽnan
Entry preview:
Add: to lend, grant the temporary use of Be ðám Engliscum gewritum ðe ic ðé álǽnde, Hml. A. 1, 4. Hé wæs úre munuc, wé willað hine habban for þan þe wé hine álǽndon ǽr, Hml. S. 31, 1447. Ðone ylcan ( St. Martin ) þe hí ǽr álǽndon tó ðám biscopdóme of
á-lǽtan
Entry preview:
Add: of intentional movement Hé unwærlíce nyðer álét ( submittens ) on ꝥ wæter ꝥ fæt, Gr. D. 114, 28. Hí hine on ánre wilian áléton ofer ðone weall, Hml. Th. i. 388, 9. Hwí wolde þín hláford þé álǽtan tó mé ( let thee come to me ), Hml. S. 36, 65. of
be-lǽfan
Entry preview:
Substitute: trans, to leave, be survived by Hé bearn ne belǽfð, Hml. Th. ii. 146, 20. to leave unconsumed, un-done, to spare Hé ne belǽfde náne láte cuce non dimiserunt ullas reliquias, Jos. 10, 28. Nán hǽðengyld se hagol ne belǽfde, Hml. S. 4, 427:
cúþ-lǽcan
Entry preview:
To make friends with Hé sende tó Róme gecorene ǽrendracan, wolde cúðlǽcan wið hí, Hml, S. 25, 644. v. ge*-*cúþlǽcan
cneord-lǽcan
Entry preview:
For 'M. H. 14 a substitute Seó lár ne mihte þám cneorðlǽcendum cnihte cýðan be his Scyppende, Hml. S. 3, 27
ed-lǽcan
Entry preview:
Cild swíþran chores edlǽcean ( repetant ) þá ufran, Angl. xiii. 410, 645, 646. Edlǽcendum reciprocis, iteratis, Hpt. Gl. 460, 45: 462, 3: 470, 64: 516, 56. Edlǽhtum reciprocis, iteratis, 484, 5. Add
fremed-lǽcan
Entry preview:
to alienate, estrange Fremedlǽcede (-lǽtede, MS.) alienati, Ps. Rdr. 57, 4
ge-lǽcan
Entry preview:
to compete Gelǽcende emula, Germ. 391, 27
ge-lǽfan
Entry preview:
Add: to leave Somnias ðá ðe hiá gelǽfdon ðá screádunga colligite quae superauerunt fragmentorum, Jn. L. 6, 12. Ginómun ðæt gilǽfed (ofer gelǽfed, L.) wæs ł ꝥ tó láfe wæs of ðǽm screádungum sustulerunt quod superauerat de fragmentis, Mk. R. 8, 8. to be
ge-lǽtan
Entry preview:
Add: to leave, allow to have, grant Ic eaforan þínum spédum wille stépan and him sóðe tó módes wǽre míne gelǽtan, (gelæstan? v. 1542), Gen. 2366. For gebétendnysse tó fyrstan synt gelǽtene (nobis) propter emendationem (malorum hujus uite dies) ad inducias
Lǽden-bóc
Entry preview:
Ðá ungelǽredan preóstas gif hí hwæt litles understandaþ of þám Lýdenbócum, Ælfc. Gen. Thw. 2, 11. Add
Lǽden-lár
Entry preview:
Latin lore, knowledge of Latin Sé þe þurh Lǽdenláre rihtne geleáfan understandan ne cunne geleornige húru on Englisc, Wlfst. 124, 29: 126, 23
Lǽden-lic
Entry preview:
Latin Nú hæfst þú mé ofte gebedon ꝥ ic þé út árehte mid Lǽdenlicre sprǽce þæs eadigestan Nicholaes gebyrdtída, Nap. 40
Lǽden-sprǽc
Entry preview:
Sé þe þurh Lédensprǽce rihtne geleáfan understandan ne cunne geleornige húru on Englisc, Wlfst. 126, 1. Add
on-lǽtan
Entry preview:
Add:
riht-lǽcan
Entry preview:
Add:(?) : to agree, be fitting Gehwǽrlǽcan ł riht-[lǽcan] congruant, i. conueniant (quamvis gymnicorum exempla . . . rite congruant ad comparationem eorum, Ald. 3, 23), An. Ox. 66. Rihtlǽcan seems doubtful here, as the verb elsewhere is transitive, and
á-lǽtan
Entry preview:
Add: <b>III a.</b> to let go what should be kept Sé þe þeóf geféhð, and hé hine alǽte, Ll. Th. i. 124, 17. Add Lífes dagas tó fyrstum sind tó álǽtenne, R. Ben. I. 5, 6. <b>IVa.</b> to deliver up, return :-- Þá reáf þe þá yldran