Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

searu

(n.)
Grammar
searu, searo, [w]e; f. : [w]es; n.
Entry preview:

Sadol searwum fáh (cf. searu-fáh), Beo. Th. 2080; B. 1038. Earmbeága fela searwum gesǽled (cf. searu-sǽled), 5521; B. 2764: Exon. Th. 438, 10; Rä. 57, 5 (cf. searu-bunden): 216, 17; Ph. 269.

Linked entries: searo siru

ge-weorþian

(v.)
Entry preview:

Sadol . . . since gewurðad, B. 1038. Geweorðad, 1450. Ælfheres láf . . . golde geweorðod, Vald. 2, 18. Wuldres treów wǽdum geweorííod, ... gegyred mid golde, Kr. 15.