Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wí=weg

Similar entry: weg

ge-wén

(v.)
Grammar
ge-wén, p. ge-wéde; pp. ge-wéd
Entry preview:

To make crooked (wóh) Depravat, i. maculat, confundit vel gewéþ flectat, Wrt. Voc. ii. 138, 82. Ðone hió gewéde obuncabat (quem nefandis ulnarum gremiis procax obuncabat, Ald. 40, 11. Cf. obuncabat, i. reflectebat beclypte, gebígede, An. Ox. 2956), Angl

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.

Well-pleasingnessgood pleasure

Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure In welgccuoemnise (beneplacito) áncendes bearnes ðínes Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

weg-leást

(n.)
Grammar
weg-leást, e; f.

Want of road

Entry preview:

Want of road Dwelian hé dyde hig on wegleáste and ná on wege errare fecit eos in invio et non in via, Ps. Spl. 106, 40

Linked entry: weg-lísu

Iringes weg

(n.)
Entry preview:

via secta, Wrt. Voc. ii. 123, 50. v. Grmm. D. M. 332

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, wel-dóend, es; m.

A benefactor

Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan 384, 275. Fore weldóendum mínum Rtl. 125, 9

bǽde-wég

(n.)
Grammar
bǽde-wég, -wíg, es; n.

A cuppoculum

Entry preview:

A cup; poculum Heó scencte bittor bǽde-wég she poured out the bitter cup, Exon. 47a; Th. 161, 13; Gú. 958

Linked entry: wǽge

god-web

(n.)
Grammar
god-web, gode-web, -webb; gen. -webbes; n.
Entry preview:

A divine or very, precious web, purple cloth, excellently woven material Mid golde and mid godewæbbe gefrætewod auro et purpura compositum, Bd. 3, 11; S. 535, 32: HomL Th. i. 62, 26.

Linked entry: web

ó-web

(n.)
Grammar
ó-web, -wef, es; n.
Entry preview:

Woof Óweb vel áb (ób, Wülck. G1. 188, 12) trama vel subtemen, Wrt. Voc. i. 59, 50: cladicla, ii. 139, 59. Ówef cladica, 104, 13 : 14, 43

Linked entries: ób áb a-web

weá-spell

(n.)
Grammar
weá-spell, es; n.

A tale of woe

Entry preview:

A tale of woe Æfter weáspelle ( the news of Æschere's death ), Beo. Th. 2634; B. 1315

weg-férend

(n.)
Grammar
weg-férend, es; m.

A wayfarer, a traveller

Entry preview:

A wayfarer, a traveller Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Stunt wegférend stultus viator, Scint. 187, 6. Wíferend viator, Kent. Gl. 137

weg-gesíþa

(n.)
Grammar
weg-gesíþa, an; m.

A companion or attendant on the road

Entry preview:

A companion or attendant on the road Wæg*-*gesíðan satellites, Hpt. Gl. 426, 68

weg-reáf

(n.)
Grammar
weg-reáf, es; n.

Booty taken on the high road, robbery done on a road

Entry preview:

Booty taken on the high road, robbery done on a road Gif wegreáf sí gedón, .vi. scillingum gebéte. Gif man ðone man ofslæhð, .xx. scillingum gebéte, L. Ethb. 19, 20; Th. i. 8, 1-2. Ðeówæs wegreáf sé . iii. scillingas, 89; Th. i. 24, 16

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.

A benefit

Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia 39, 19. Uoelfremnisse 73, 3: 77, 41

gang-weg

(n.)
Grammar
gang-weg, es; m.

A gang-waywayroadvia

Entry preview:

A gang-way, way, road; via Ánes wǽnes gang-weg a road for one vehicle; actus, Ælfc. Gl. 56; Som. 67, 50; Wrt. Voc. 37, 38. Twegra wǽna gangweg a road for two vehicles; via, 56; Som. 67, 51; Wrt. Voc. 37, 39

weá-mét

(n.)
Grammar
weá-mét, weá-métt, e: -méttu(-o); indecl. f.

Anger, wrath, passion, irascibility

Entry preview:

sceolon ofer*-*winnan weámétte mid wíslícum geðylde, 222, 21. Ne gerísaþ heom hræde weámétta, L. I. P. 10; Th. ii. 318, 32. [Cf.Heo weore god ȝif heo neore to wamed. Anan se he wes wrað wið eni he hine wolde slæn, Laym. 6368.]

wel-dǽd

(n.)
Grammar
wel-dǽd, e; f.

a good deeda benefitfavourkindnessan officeservice

Entry preview:

well on eallum ðínum lífe, and siððan æfter ðínum weldǽdum ðé eft genimaþ tó ús 346, 17: i. 414, 30: Homl. Skt. i. 1, 148. Wlitige gewyrtad mid hyra weldǽdum Exon. Th. 234, 21; Ph. 543.

wel-lícung

(n.)
Grammar
wel-lícung, e;f.

Well-pleasing

Entry preview:

Well-pleasing Wellícunga beneplaciti Ps. Spl. T. 68, 16

wel-fremming

(n.)
Grammar
wel-fremming, e; f.
Entry preview:

A well-doing, benefit, kindness Uelfremming beneficium Rtl. 187, 39