forþ-gang
Entry preview:
Se deófol ne móste faran þurh þone múð út, ac fúllíce férde þurh his forðgang út, 31, 547. (4 a) a privy :-- Forðgang secessum, Hpt. 33, 239, 22
ge-hende
Entry preview:
Férde hé tó gehendum burgum, Ælfc. T. Grn. 16, 32. Land ðæ him gehændre beó and behéfe terra quae eis vicinior sit vel utilior Cht. Th. 493, 20.
god-fæder
Entry preview:
Se ilca Sunu wæs ácenned fram Godfæder, 31, 25, Hé fram Godfæder ásended wæs and eft tó Godfæder féran wolde a Deo exivit et ad Deum vadit, Hml. A. 154, 77
strengþu
Entry preview:
48, 5. (1 a) power to resist strain :-- For ðon þe se ráp gehrán þǽre racenteáge þæs Godes weres þe hé hæfde on him swá myccle strengðe (strenge, v. l.) tó ádreóganne þá byrde quia enim catenam viri Dei funis contigit, ipse quoque ad tolerandam aquam ferri
CNÓSL
A race ⬩ progeny ⬩ offspring ⬩ kin ⬩ family; ⬩ proles ⬩ genus ⬩ generatio
Entry preview:
A race, progeny, offspring, kin, family; proles, genus, generatio Gewít ðú nú féran, and ðíne fare lǽdan, ceápas to cnósle begin thow now to depart, and lead thy family, thy cattle for progeny Cd. 83; Th. 105, 2; Gen. 1747.
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
Swá swá sceáp from wulfum and wildeórum beóþ fornumene, swá ða earman ceasterwaran toslitene and fornumene wǽron fram heora feóndum sīcut agni a fĕris, ĭta misĕri cīves discerpuntur ab hostĭbus, Bd. 1, 12; S. 481, 26, 27: Homl. Th. ii. 416, 12
Linked entry: for-nyman
higian
in strive after ⬩ to ⬩ towards ⬩ to strive to do
Entry preview:
., in strive after, to, towards, aefter Hú mæg ꝥ yfel beón ꝥte ǽlces monnes ingeþanc . . . æfter hígaþ and wilnaþ tó begitanne neque enim vile quiddam . . . quod adipisci omnium fere mortalium laborat intentio, Bt. 24, 4; F. 86, 13.
wísian
shew ⬩ guide ⬩ direct ⬩ to shew ⬩ shew ⬩ point put ⬩ guide ⬩ direct ⬩ indicate
Entry preview:
Ic fére swá mé wísaþ feónd, Exon. Th. 403, 4 ; Rä. 22, 2. Hé férde swá him God wísode, Gen. 35, 5 : Num. 10, 28. Ísernhergum án wísode, Cd. Th. 199, 34; Exod. 348 : Ps. Th. 77, 16. Stíg wísode gumum ætgædere, Beo. Th. 646 ; B. 320.
Linked entry: riht-wísian
ymb
Entry preview:
Cuth. 12), 138, 29. adverbial Hé swá hwider ymb swá hé beden wæs férde ubicumque rogabatur diuertens , Bd. 4, 12; Sch. 412, 1
BERAN
to BEAR ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bear or carry a sacrifice ⬩ offer ⬩ bear off ⬩ carry out ⬩ extend ⬩ wear ⬩ support ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ ferre ⬩ portare ⬩ afferre ⬩ offerre ⬩ deferre ⬩ proferre ⬩ extendere ⬩ gerere ⬩ tolerare ⬩ to BEAR ⬩ produce ⬩ bring forth ⬩ facere ⬩ ferre ⬩ edere ⬩ parere
Entry preview:
C. 1; Th. ii. 342, 10. to BEAR, produce, bring forth; facere, ferre, edere, parere Ǽlc gód treów byrþ góde wæstmas every good tree produces [facit] good fruits, Mt. Bos. 7, 17 : 7; 18.
Linked entries: a-beran æðel-boren aweg-beran bær bearn be-beran be-boren-inniht berend borettan beoran berende biereþ ge-byrd
mǽran
To make known ⬩ celebrate ⬩ declare ⬩ proclaim
Entry preview:
Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22
Linked entry: máran
un-þearf
Disadvantage ⬩ hurt ⬩ harm ⬩ detriment
Entry preview:
Hé férde for his bróðær unþearfe intó Normandige he (William) went to Normandy on account of the injury his brother had done him (see Henry of Huntingdon), 1091; Erl. 227, 5.
westan
Entry preview:
Férde se æðeling wæston, Chr. 1052; Erl. 152, 6. Westan bróhton, Elen. Kmbl. 2030; El. 1016. Somnaþ súþan and norþan, eástan and westan, Exon. Th. 220,24; Ph. 325. Se þridda heáfodwind hátte zephirus; se blǽwð westan, Lchdm. iii. 274, 20: Cd.
Linked entry: westane
cáf-líce
Entry preview:
Hieu férde mid fultume . . . Ioram áxode hwæðer hé cóme mid sibbe swá cáflíce ( with such a display of force), Hml. S. 18, 330. Hí gearcodon heora mód cáflíce tó campienne (to fight valiantly), 5, 151: 25, 433.
wyrd
Entry preview:
Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add Hé nerede hý of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps. Rdr. 106, 20
wæstm-bǽre
Fruitful, fertile, productive
Entry preview:
Fruitful, fertile, productive Wæstmbǽre ferax, Gr. 9, 60; Zup. 69, 5: frugalis, Wrt. Voc. ii. 34, 31. Wæstm*-*bǽru fecunda, 38, 22. referring to inanimate things Ðæt wæstm*-*bǽre land campi uberes, Ors. 1, 3;Swt. 32, 2.
Cwénas
The Quaines
Entry preview:
Ða Cwénas hergiaþ hwílum on ða Norþmen ofer ðone mór; hwílum ða Norþmen on hý; and ðǽr sint swíðe micle meras fersce geond ða móras; and beraþ ða Cwēnas hyra scypu ofer land on ða meras, and ðanon hergiaþ on ða Norþmen.
Linked entry: Cwén-sǽ
swífan
Entry preview:
Sceal on ánum fét searo-ceáp (a ship) swífan, swíþe féran, faran ofer feldas, Exon. Th. 415, 6; Rä. 33, 7. [Here are added examples of á-swífan omitted in their place :-- Asuáb exorbitans, Wrt. Voc. ii. 107, 74.
Linked entry: a-swífan
lyre
Entry preview:
Hé wæs lustlíce þone lyre þæs horses þoliende jumenti perditi damnum libenter ferens, Gr. D. 14, 19.
on-rǽs
Entry preview:
Add: of violent movement Férde eall seó heord myclum onrǽse (impetu) niwel on þá sǽ all the herd went with a great rush headlong into the sea, Mt. 8, 32. of hostile movement. by a living creature, attack, assault Án hrem bewerode ꝥ líc . . . and þá