hǽren
Made of hair ⬩ cilicius
Entry preview:
Made of hair; cilicius Hé hine ðá gegyrede mid hǽrenum hrægle swíðe heardum and unwinsumum he clothed himself then with a garment of hair very hard and unpleasant, Blickl. Homl. 221, 24.
lust-bǽre
desirous ⬩ desirable ⬩ pleasant ⬩ agreeable
Entry preview:
Ðás word sind lustbǽre tó gehýrenne these words are pleasant to hear, Homl. Th. i. 130, 16
lyre
Loss ⬩ damage ⬩ destruction ⬩ detriment
Entry preview:
Hýnþ vel lyre vel hearm dispendium vel damnum vel detrimentum, 47, 29. Hire lima lyre [of a person paralysed], Homl. Th. ii. 546, 31.
hwearftlian
To turn round ⬩ roll round ⬩ revolve ⬩ move about ⬩ rove
Entry preview:
Micel trúwa hwearftlode on Petres heortan great trust was revolving in Peter's heart, 392, 34
Linked entry: hwyrftlian
ge-winna
Entry preview:
Gé gehýrað hæleða gewinnan, sé þyssum herige mǽst hearma gefremede, þæt is Andreas, An. 1199. Helle dióful . . . gecwæð 'Sleáð synnigne ofer seolfes múð folces gewinnan' ( St. Andrew ), 1303.
Linked entry: winna
ge-swel
Entry preview:
Wearð Cúðberhtes cneów mid heardum geswelle áléfed, Hml. Th. ii. 134, 24. Se lǽce sceolde ásceótan ꝥ pound; geswell (incidere tumorem, Bd. 4, 19), Hml. S. 30, 63. Add
horn-boga
A bow with the ends curved like a horn or a bow made of horn [?], ⬩ a horn-bow,
Entry preview:
hearde gebendeþ ibi confregit cornua arcuum, Ps. Th. 75, 3
fæt
A thin plate of metal, gold-leaf, ornament ⬩ lāmĭna, bractea
Entry preview:
A thin plate of metal, gold-leaf, ornament; lāmĭna, bractea Sceal se hearda helm, hyrsted golde, fætum, befeallen the hard helmet, adorned with gold, with ornaments, shall be fallen off, Beo. Th. 4504, note; B. 2256.
ge-wérgian
Entry preview:
S. 30, 35 : 31, 1418. of mental or spiritual weariness Hé gewérgað his heortan suíðe hearde mid ðý gesuince dnro cor labore fatigatur, Past. 239. 13. Geþanc metta on ídelnysse gewéregud ( lassata ) ne forspilð gebedes streacðe, Scint. 50, 11
mis-beódan
To do wrong to ⬩ to offend ⬩ abuse ⬩ ill-use
Entry preview:
Ne misbeóde ǽnig óðrum, forðam eal ðæt ǽnig man óðrum on unriht tó hearme gedéþ, eal hit sceal eft mænigfealdlíce derian him sylfum, Wulfst. 112, 7-11. Misbeódan, 157, 20. Gif him ǽnig man heálíce misboden hæbbe (cf.
stunian
Entry preview:
to crash, make a loud sound Sum biþ wíges heard, beadocræftig man ðǽr bord stunaþ where the shield resounds, Exon. Th. 295, 29; Crä. 40.
Linked entry: stinan
eargian
Entry preview:
Substitute: To grow timid, turn coward, lose heart Dumbe beóð þá bydelas þe for ege oððe ǽnigre worldscame eargiað and wandiað Godes riht tó sprecanne, Wlfst. 191, 5. Þá eargode heora án for þám ormǽtum cyle, Hml. S. 11, 156.
ge-sweorcan
Entry preview:
Forst. 147, 18. anger Wearð gecýdd þám cyninge embe Iudan sige, and he geswearc on móde (when king Antiochius heard these things, he was full of indignation, I Mace. iii. 27), Hml.
ÍW
Yew
Entry preview:
Se hearda íw, Exon. 114 a ; Th. 437, 18; Rä. 56, 9. On ðone ealde íw ðonan of ðon íwe to the old yew; thence from the yew, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 218, 35. In proper names, vi. 306, col. 2 ; 307, col. 1
Linked entry: eóh
Sigel-waras
Entry preview:
Sigel*-*hearwa
cnotta
Entry preview:
Add: a knot, fastening Hét hé þone wer gebindan and ǽnne mæssepreóst . . . mid heardum cnottum samod, Hml. S. 29, 214. Unbindan þá fæstan cnottan synna, 10, 47. Hé unhand þá rápas and þá cnottan þára bænda, Gr.
ge-hírend
Entry preview:
A hearer Sió stefn ðæs láriówes ðurhfærð ðá heortan ðæs gehírendes (-hiér-, v. l.) pastoris vox auditorum cor penetrat Past. 81, 9. Ðá heortan ðára gehírendra (-hiér-, v. l.) audientium corda, 93, 20.
a-hnescian
Entry preview:
Substitute: á-hnescian, -hnexian. to become weak An hwý hit gelang wǽre ꝥ Numentie swá raðe áhnescaden, swá hearde swá hié longe wǽron, Ors. 5, 3; S. 222, 15. to make weak, weaken, soften Ðá ánrédnesse his heortan áhnescian (-nescian, v. l.) cordis
mód
the inner man ⬩ the spiritual as opposed to the bodily part of man ⬩ spirit ⬩ soul ⬩ mind ⬩ soul ⬩ heart ⬩ spirit ⬩ mind ⬩ disposition ⬩ mood ⬩ Courage ⬩ high spirit ⬩ Pride ⬩ arrogance ⬩ Greatness ⬩ magnificence ⬩ pride
Entry preview:
Ðá wǽron hié swíðe erre on heora móde then were they very angry in their hearts, 149, 28: Cd. 3; Th. 4, 33; Gen. 63: 16; Th. 20, 2; Gen. 302.
hin-síþ
Entry preview:
Heard wæs hinsíð . . . þe hý æt þám beorge blídne f[u]ndon hard had been (Christ's) death (on the cross) . . . . . which at the grave (cf. for the meaning of beorg: Wéndon þæt hé on þám beorge bídan sceolde ána in þǽre eásterniht, 14) they found to be