mann-fultum
Military force ⬩ troops
Entry preview:
Military force, troops Hié ǽr tweóde hwæðer hiene mon mid ǽnige monfultume gefliéman mehte they before doubted whether he (Hannibal) could be routed by any troops, Ors. 4, 9; Swt. 192, 16: 5, 7; Swt. 230, 9.
Medeshámstede
Peterborough
Entry preview:
Hé geaf hit ðá tó nama Burch ðe ǽr hét Medeshámstede, 963; Erl. 123, 34. See also Cod. Dip. Kembl. vi. 312
dagian
Entry preview:
On niht ǽr hyt dagige, Lch. i. 398, 4. Ðá hit þá on mergen dagian wolde on the morrow when day was about to break, Guth. 40, 23: Hml. S. 21, 123: Chr. 979; P. 122, 26. Add
ge-syndrian
Entry preview:
Swá swá án man biþ man ðá hwíle ðe sió sáwland se líchoma biþ ætsomne, þonne hí þonne gesindrede bióþ, ðonne ne bið hé ꝥ ꝥ hé ǽr wæs, Bt. 37, 3; F. 190, 25
nyllan
Entry preview:
Oft monn bið ðǽre earfoðnesse láreówdóme underðiéded, ðeáh hé ǽr nolde his láreówes lárum bión, Past. 35, 11. Hwæt be him nellendum gewurðan. sceoldon (hwæt hí sceolan nyllan, v. l.) quid de eis nolentibus fiat, Gr. D. 61, 18. Add
up-ryne
A coming up ⬩ rising of a heavenly body ⬩ coming of day
Entry preview:
Æfter sunnan setlgange ǽr mónan upryne, Lchdm. i. 330, 18. Ymb ðæs dæges uppyrne circa exortum diei, Bd. 4, 8; S. 576, 11
Linked entry: up-yrne
hlec
Having cracks or rents
Entry preview:
Swíðe lytlum síceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip, and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýþ déþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr útáweorpe hoc agit sentina latenter excrescens, quod patenter procella sæviens, Past. 57, 1; Swt.
Linked entry: lec
DILEGIAN
Entry preview:
To destroy, abolish, blot out, erase; delēre, abŏlēre Gif se wrítere ne dilegaþ ðæt he ǽr wrát if the scribe does not erase what he wrote before, Past. 54, 5; Hat. MS. Swá swá fenn strǽta is dilgie híg ut lutum plateārum delēbo eos, Ps.
Linked entry: dilgian
ge-derian
To injure ⬩ hurt ⬩ lædĕre
Entry preview:
To injure, hurt; lædĕre Ðyssum wordum ðá gecwedenum, hine sóna se wind onwearp fram ðære byrig, and dráf ðæt fýr on ða ðe hit ǽr onbærndon, swá ðæt hí sume mid ðam fýre gederede wǽron quo dicto, stătim mūtāti ab urbe venti, in eos qui aecendĕrant flammārum
un-treówlíce
With bad faith ⬩ perfidiously
Entry preview:
Ac him Rómáne untreówlíce his forwierndon, and hit under ðæt ládedon for ðon ðe hé ǽr sige næfde, 5, 2; Swt. 216, 31
collecta
Entry preview:
A collect Ǽr þám seó collecta ( collecta ) beó geended, Angl. xiii. 406, 590. Cweðe se sácerd þone collectan, and geendige þá mæssan mid ánre collectan, Ll. Th. ii. 360, 1-4. Collectan (gebedu, R. Ben. I. 42, 18) letania, R. Ben. 37, 2.
Eáster-wucu
Entry preview:
Ǽr þám hálgan Eástron and ealle þá Eásterwucan ante sanctum Pascha et per totam hebdomadam paschalem, Ll. Th. ii. 190, 18. Add
ge-þancol
Entry preview:
Add: mindful Hé þurh þæs gehátes myngunge swíþe geþancol on anginne his ríces began þá stówe tó fyrþrienne, eal swá hé ǽr behét on his cildgeogoðe.
Lindis-ware
Entry preview:
The people of Lindsey Man gehálgode Lindiswarum tó biscope Eádhéd; se wæs on Lindissi ǽrost biscopa, Chr. 678; Erl. 41, 8
neorxna wang
Entry preview:
Ðá ðá hí ǽrest gesceapene wǽron on neorxna wonge, Past. 40S. 27. Add
Róm-gescot
Peter's pence
Entry preview:
Peter's pence Man syððan ðæt Rómgesceot be him sende, swá man manegan geáran ǽror ne dyde, Chr. 1095; Erl. 232, 33
Linked entry: Róme-scot
á-þencan
Entry preview:
Hwylc man áþóhte ǽrest mid sul tó erianne ?, Sal. K. 186, 28. Áþóht commentum, Wrt. Voc. ii. 105, 12. Áðóht, 15, 16. Add:
ærian
to plough
Entry preview:
to plough Hwilc man aþohte ǽrust myd sul to ærienne [MS. æriende] what man thought first of ploughing with a plough? Anlct. 113, 27
lacing
Entry preview:
Ðis sint ða landgemǽra ǽrest of cealcforda on ealdan lacing ... ðon tó smalan wege and on lacing, Cod. Dip. Kmbl. ii. 317, 22-26. (?)
blissigend-lic
Joyous
Entry preview:
Joyous Se dæg is heora sóðe ácennednys; ná wóplic swá swá seó ǽrre, ac blissigendlic tó ðám écum lífe, Hml. Th. i. 354, 11