Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

big-swica

Similar entry: be-swica

big-wist

Linked entry: wist

be-siftan

(v.)
Grammar
be-siftan, p. te
Entry preview:

To sift over, cover by sifting, sprinkle with dust Ealle heora heáfda wǽron mid duste besyfte, Homl. S. 23, 155

be-sígan

(v.)
Grammar
be-sígan, p. -sáh

To rush

Entry preview:

To rush On besígendum ingruenti. An. Ox. 4126

be-sincan

Entry preview:

Hé besanc tó grunde he sank to the bottom, Hmlf S. 25, 348. Gníd swýðe ꝥ þá sealfa in besincen, Lch. ii. 282, 1. Forlét hé his fét on þá eorþan besincan, Bl. H. 127, 22 ; Ors. 4, 2 ; S. 160, 30. Hwonne hié on þá eorþan besuncene wurden, 2, 6; S. 88, 14

be-sirwan

(v.)
Grammar
be-sirwan, (-si(e)rian); p. (e)de

To ensnareentrapcircumvent

Entry preview:

To ensnare, entrap, circumvent Hé ofslóg and besirede his getreówne ðegn devotum militem sub studio fraudis extinxit, Past. 393, 8. Hiene Artabatus besirede and ofslóg per Artabatum circumventus occiditur, Ors. 2, 5 ; S. 84, 24. Besierede, 4, 5 ; S.

Linked entry: be-syrewian

be-siwian

(v.)

Similar entry: be-seowian

be-slítan

Entry preview:

To deprive by tearing of something (inst. ). Substitute:

be-smeágan

(v.)
Grammar
be-smeágan, -smeán
Entry preview:

to consider about, examine into Cýðþú þæs mynstres abbude ꝥ hé hine sylfne georne besmeáge, Hml. S. 23 b, 633

be-sníwed

Entry preview:

Add:

be-sóne

Entry preview:

Dele

be-sorg

Anxiouscareful

Entry preview:

For Anxious, careful, þæs cnihtes sáwle þe mé besorh ys (cf. hé begann tó lufienne þone cniht. 16, 42), Ælfc. T. Grn. 18, 1. Ne sý nán ðing swá besorh þæt hé his tídsang fore forlǽte let him not care about anything so much, that he neglects his service

be-sorgian

(v.)
Entry preview:

to be troubled about. þes man mid tarlicum andwlitan, nát ic hwæt hé besorgað, Ap. Th. 15, 10. Swíðor Drihten besorgade þá heora synna þonne his ágene wunda, Hml. Th. i. 50, 25. Ne þurfan gé nóht besorgian hwæt gé sprecan, Bl. H. 171, 18. Dele passage

Linked entry: sorgian

be-spǽtan

(v.)
Grammar
be-spǽtan, p. te
Entry preview:

To spit upon (v. N. E. D. be-spete) Hí hine bespǽtton (coeperunt conspuere eum, Mk. 14, 65), Hml. Th. ii. 248, 24

Linked entry: spǽtan

be-spanan

Entry preview:

Hé wile áwendan of rihtan geleáfan and be-spanan tó his unlárum, Wlfst. 95, 15. Add

be-sparrad

(v.)
Grammar
be-sparrad, be-sparrian; pp. ad

To boltshut up

Entry preview:

To bolt, shut up (v. N. E. D. besjar) Bisparrad oppilatae, Wrt. Voc. ii. 115, 68. Bespar*-*rade, 63, 47. Substitute:

Linked entry: sparrian

be-sprengan

Entry preview:

Besprengan men mid fantwætére, Ll. Th. ii. 390, 16. Hé hét mid pice þæt mǽden besprencgan, Hml. S. 9, 118. Add

be-stapan

Grammar
be-stapan, l. be-stæppan,

to stepto tread

Entry preview:

and add: of motion, to step, & c. Ic gange oþþe on bestæppe incaedo, Ælfc. Gr. Z. 171, 12. Ð æt ðín fót ne bestæppe on his grinum, Hex. 52, 13. to tread, print a footstep þá lástas beóþ on þǽre ilcan onsýne þe hié þǽr on forman on þá eorþan

be-stealcian

(v.)
Grammar
be-stealcian, p. ode
Entry preview:

To proceed stealthily so at to surprise (cf. deers*-*talking) Hinguar swá swá wulf on lande bestalcode, and þá leóde slóh, Hml. S. 32, 40

be-stefnan

Similar entry: stefnan