ge-hénan
To humble ⬩ accuse ⬩ condemn ⬩ despise ⬩ humiliare ⬩ accusare ⬩ condemnare ⬩ spernere
Entry preview:
To humble, accuse, condemn, despise; humiliare, accusare, condemnare, spernere Gehéned ic eóm humiliatus sum, Ps. Vossii, 37, 8. Hine gehénan [MS. gehena] illum accusare, Lk. Skt. Lind. 23, 2. He gehéned wæs he was condemned.
Linked entry: ge-hǽnan
scearpness
Entry preview:
</b> bitterness of speech :-- Sum hálig fǽmne in þám mynstre ðá scearpnesse dysiglicra sprǽca on hire ágenre tungan hí ná bebeáh quaedam sanctimonialis femina in loco eodem linguae procacitatem atque stultiloquium non declinavit, Gr.
wéden-seóc
Entry preview:
Possessed by a devil, mad Sum preóst wæs mid deófle geswenced . . . þá wæs gelǽded se wódseóca (wédendseóca, v.l.) tó Benedicte, Gr. D. 135, l.
híw-scipe
A family, ⬩ household, ⬩ house
Entry preview:
Wæs sum híwscipes fæder and hína ealdor erat paterfamilias, Bd. 5, 12; S. 627, 9. Ðá onféng heó ǽnes híwscipes stówe accepit locum unius familiæ, 4, 23; S. 593, 18. Ealle híwscipas þeóda universæ familiæ gentium, Ps. Lamb. 21, 28
glitinian
To glitter ⬩ glisten ⬩ shine
Entry preview:
Heó glytenode on ðæra engla mydle swá scýnende sunne she glittered amid the angels as the shining sun, Shrn. 149, 7. His reáf wurdon glitiniende vestimenta ejus facta sunt splendentia, Mk. Skt. 9, 3
un-gelǽredness
Uninstructedness ⬩ ignorance ⬩ inexperience ⬩ rudeness
Entry preview:
Mid ðearfednesse ge mid heora ungelǽrednesse paupertate ac rusticitate sua, Bd. 4, 27; S. 604, 28
Linked entry: ge-lǽrednes
buteruc
Entry preview:
Sum man sende twégen butrucas mid wíne (cf. twá treówene fatu fulle wínes, on folcisc flascan gehátene vino plena duo lignea vascula, quae vulgo flascones vocantur Gr. D. 141, 25), Hml. Th. ii. 170, 13. Add: —
ge-wintred
Entry preview:
Wæs geworden ꝥ Jóseph wæs geháten sum gewintrod man, eóde þyder mid iungum mannum, Hml. A. 130, 65. Ðá ðe tó ðǽm gewintrede ne beóð ne geðiegene (cf. ðá ðe unmedome bióð tó ðǽre láre oððe for gioguðe oððe for unwísdóme, 19), Past. 375, 15. Add
scír
Entry preview:
</b> add :-- Scírre clarior (limpida sum Titanis clarior orbe, Ald. 272, 18), An. Ox. 23, 36
þoden
Entry preview:
ꝥ feallende treów wende þá ongeán swilce hit sum fǽrlic þoden þydde underbæc, Hml. S. 31, 416. ꝥ Ðá fǽringa wæs geworden þoden of heofonum tunc repente turbo caelitus factus est, 42, 5. Syndon fram þodene ( turbine ) þá weallas tólýsede, 134, 7.
hearm-scearu
What is imposed as a punishment or penalty ⬩ plaga, percussio, afflictio, castigatio, contritio, dejectio, calamitas, supplicium, scantinea
Entry preview:
A. 681] Wyrþ him wíte gegearwod sum heard harmscearu for them punishment will be prepared, some severe penalty, Cd. 22; Th. 28, 7; Gen. 432: 37; Th. 48, 25; Gen. 781: 38; Th. 51, 19; Gen. 829
a-wreón
To uncover ⬩ discover ⬩ disclose ⬩ open ⬩ reveal ⬩ revelare
Entry preview:
Drihten awreáh rihtwísnysse hys Dominus revelavit justitiam suam, Ps. Spl. 97, 3. Awreóh Drihtne weg ðínne revela Domino viam tuam, Ps. Lamb. 36, 5
be-clypian
To accuse ⬩ summon ⬩ sue at law ⬩ accusare ⬩ in judicium vocare ⬩ judicio compellere
Entry preview:
To accuse, summon, sue at law; accusare, in judicium vocare, judicio compellere Ǽr he clǽne sý ǽlcere spæce, ðe he ǽr beclyped wæs before he be clear of every suit, in which he had been previously accused, L. C.
lytel-mód
faint-hearted ⬩ pusillanimous
Entry preview:
Surt. 54, 9. Ða lytelmódan and ða unþrístan ðonne hié ongietaþ hiera unbældo and hiera unmiehte hié weorþaþ oft ormóde pusillanimes dum nimis infirmitatis suæ sunt conscii, plerumque in desperationem cadunt, Past. 32, 1; Swt. 209, 7
on-uppan
Entry preview:
Add Ælfwold gesealde Eádwolde and his sunum .c. panæga anuppan eall ðis óðer, C. D. B. iii. 491, 16
clif-wyrt
Maiden-hair, water-wort, fox-glove ⬩ agrimonia
Entry preview:
Maiden-hair, water-wort, fox-glove; agrimonia Clifwyrt, sume men hataþ foxes clife, sume eá-wyrt cliff-wort, some men call fox-glove, some water-wort, L. M. l, 15; Lchdm. ii. 58, 3
Linked entries: clife clyf-wyrt foxes glófa
reów
Fierce, cruel;
Entry preview:
; Fierce, cruel; Sume wurdon bisencte under reóne streám, sume ic róde bifealh, Exon. Th. 271, 12; Jul. 481. Wǽron hý reówe tó rǽsanne gífrum grápum, 126, 26; Gú. 377 : Andr. Kmbl. 2669; An. 1336
a-sceacan
to shake off ⬩ remove ⬩ excutere ⬩ to be removed ⬩ forsake ⬩ desert ⬩ flee ⬩ excuti ⬩ fugere ⬩ aufugere ⬩ deserere ⬩ to shake ⬩ brandish ⬩ to be shaken ⬩ vibrare ⬩ quatere ⬩ concuti ⬩ labefieri ⬩ infirmari
Entry preview:
Bos. 6, 11. to be removed, forsake, desert, flee; excuti, fugere, aufugere, deserere Asceacen [Lamb. ofascacen] ic eom excussus sum, Ps. Spl. C. 108, 22. Ðæt Iacob wæs asceacen quod fugeret Jacob, Gen. 31, 22.
scyldigung
Entry preview:
Wé cwǽdon, se ðe scyldunga (be ðon ðe scyldgunga, other MS.) bǽde æt ofslagenum þeófe ðæt hé eode þreora sum tó . . . and ðone áþ syllen ðæt hý on heora mǽge náne þýfþe nyston . . . and hý gán siþþan .xii. sume and gescyldigen hine of him who asks for
bred
a board ⬩ plank ⬩ a tablet
Entry preview:
breden) næglas invisibiles sudum clavos, Lch. i. lxxiv, 13. a tablet, table for writing on Brede albo, i. tabula, Hpt. Gl. 477, 51: An. Ox. 3032. Bræde, 2, 139.