Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wirpan

(v.)
Grammar
wirpan, p. de

To recover

Entry preview:

Sóna ic wæs wyrpende and mé sél wæs statim melius habere incipio, Bd. 5, 3; S. 616, 34. Ðá sóna gefélde ic mé b[e]ótiende and wyrpende (batiende and werpende, Bd. M. 404, 1) confestim me melius habere sentirem, 5, 6; S. 620, 12

Linked entry: wurpte

eálá

Entry preview:

Eálá reówlic tíd wæs þæs geáres, Chr. 1086; P. 218, 26. Eálá hú leás is þysses middaneardes wela, 219, 6. Eálá men þá leófestan, mycel wæs þes ǽrendwreca, Bl. H. 9, 12. Eáwlá, Ps. Srt. 117, 25. Add

ge-cwedrǽden

Entry preview:

Hé oferbræc heora gecwedrǽdenne, þæt wæs ꝥ hié hæfdon gecweden þæt ..., 108, 8. Add

sceanca

Entry preview:

Add Gyf þú hosa habban wylle, þonne stríc þú uppweard on þinum sceancum mid þínum twám handum, Tech. ii. 127, 13. add: a leg His scanca (þeóh, v. l. coxa) wæs tóbrocen, ꝥ ꝥ bán wæs tódǽled on twá stycca, Gr. D. 81, 26.

beadu-rǽs

(n.)
Grammar
beadu-rǽs, es; m.

A battle-rushonsetpugnæ impetus

Entry preview:

A battle-rush, onset; pugnæ impetus Biter wæs se beadurǽs the onset was bitter, Byrht. Th. 134, 68; By. 111

engel-líc

(adj.)
Grammar
engel-líc, engle-líc; adj.

Angelic angĕlĭcus

Entry preview:

Angelic; angĕlĭcus He ge-earnode ðæt he wæs brúcende engellícregesihþe angĕlĭca mĕruit vīsīone perfrui. Bd. 3, 19; S. 547, 13

Linked entry: engle-líc

fíf-flére

(adj.)
Grammar
fíf-flére, adj. [flór a floor]

Five-flooredfive-storiedquinque tăbŭlātis constans

Entry preview:

Five-floored, five-storied; quinque tăbŭlātis constans Se arc wæs fífflére the ark was five-floored, Boutr. Scrd. 21, 6

freónd-laðu

(n.)
Grammar
freónd-laðu, e; f.

A friendly invitationinvītātio fămĭliāris

Entry preview:

A friendly invitation; invītātio fămĭliāris Him wæs freóndlaðu bewægned a friendly invitation was offered him, Beo. Th. 2389; B. 1192

Linked entry: laðu

freoðo-leás

(adj.)
Grammar
freoðo-leás, adj:

Peacelesspāce cărens

Entry preview:

Peaceless; pāce cărens Swylc wæs ðæs folces freoðoleás tácen such was the people's peaceless token, Andr. Kmbl. 58; An. 29

in-weorud

(n.)
Grammar
in-weorud, es; n.

a household

Entry preview:

A band of domestics or courtiers, a household ÐDæt wæs innweorud Earmanríces, Exon. 86 b ; Th. 325, 13; Víd. 111

giestron

(n.; adv.)

yesterdayhesterus

Entry preview:

yesterday; hesterus Ic giestron wæs acenned I was yesterday brought forth, Exon. 111 a; Th. 426, 24; Rä. 41, 44

ge-medemian

(v.)
Grammar
ge-medemian, <b>; V.</b>
Entry preview:

add: to be deemed worthy to do Ic wæs ge-medemod gebiddan þá gerýnu þǽre róde. Hml. S. 23b, 466

be-wægnan

(v.)
Grammar
be-wægnan, p. de; pp. ed

To offerofferre

Entry preview:

To offer; offerre Him wæs freónd-laðu bewægned a friendly invitation was offered to him, Beo. Th. 2390; B. 1193

Linked entry: wægnan

ge-deorfsum

(adj.)
Grammar
ge-deorfsum, adj.

Troublesomegrievousmŏlestusgrăvis

Entry preview:

Troublesome, grievous; mŏlestus, grăvis Ðis wæs swíðe gedeorfsum geár this was a very grievous year, Chr. 1103; Erl. 239, 1

Linked entry: ge-dyrfsum

ge-eáþmódian

(v.)

to humiliatecondescendvouchsafedeign

Entry preview:

to humiliate, condescend, vouchsafe, deign Drihten wæs geeáþmódad to onwreónne dominus revelare dignatus est, Bd. 4, 23; S. 595, 35

ge-fiðerhamod

(v.)
Grammar
ge-fiðerhamod, part. p.

Provided with a covering of feathers

Entry preview:

Provided with a covering of feathers He wæs egeslíce gefiðerhamod he was frightfully feather-clad, Homl. Th. i. 466, 27

síd-rand

(n.)
Grammar
síd-rand, es ; m.
Entry preview:

A broad shield Ðá wæs on healle heardecg togen sweord ofer setlum, sídrand manig hafen. Beo. Th. 2583 ; B. 1289

þǽr-æt

(adv.)
Grammar
þǽr-æt, adv.
Entry preview:

Thereat His horsbǽr wæs fram his discipulum gehealden, and monige unfrume ðǽræt hǽlo onféngon, Bd. 4, 6; S. 574, 7

Linked entry: æt

á-ceócian

(v.)
Entry preview:

Se deófol gefrédde ðone angel Crístes godcundnysse, þurh ðá hé wæs tó deáðe áceócod, Hml. Th. i. 216, 16. Add

clifer-féte

(adj.)
Grammar
clifer-féte, adj.
Entry preview:

Cloven-footed Hara wæs unclǽne, for ðan ðe hé nis cliferféte, Hml. S. 25, 79. v. clyfer-féte in Dict

Linked entries: clyfer-féte -féte