Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-þearflic

(adj.)
Grammar
be-þearflic, adj.

Usefulprofitable

Entry preview:

Useful, profitable Syle mé þæt beþearflice gebed þínre fulfremednysse, Hml. S. 23 b, 242, note

Linked entry: beþearfaþ

be-þearfod

(adj.)
Grammar
be-þearfod, (-ed); adj.

Needy

Entry preview:

(ptcpl.) Needy, brought to want Gif þú hwæne on neádþearfe ongitst, and gif þú hwæne on wǽdle beþearfodne (-þreaf-, MS.) ácnǽwst, Engl. Stud. viii. 474, 50

Linked entry: þearfian

be-þencan

consider

Entry preview:

Add: to think about, consider, with acc. Sé þe sóð on his heortan beðencð, R. Ben. 3, 19. Beþencað domes dæg, Wlfst. 228, 31. ꝥ þú beþence ðone rǽdels, Ap. Th. 5, 7. Beþænce hé (cogitet) Godes edleán, R. Ben. 92, 12. Beþænce se fæder þone sunu and se

be-þeówan

(v.)
Grammar
be-þeówan, p. -þeówde, -þeódde (v. þeówan to serve)

To serve

Entry preview:

To serve Beþeóddan inserviunt (v. l. to inheserunt in passage given under previous word), R. Ben. 134, 20

Linked entries: þeówan þeówan

be-þerscan

(v.)
Entry preview:

to thrash thoroughly: þurh þé wé beþurscon úre fýnd in te inimicos nostros ventilabimus, Ps. Th. 43, 7

be-þirfe

Similar entry: un-beþirfe

be-þráwan

(v.)

to twist

Entry preview:

to twist Riscene weocan beþráwene fila scirpea conlita, Germ. 391, 16

be-þridian

(v.)
Entry preview:

On ðǽm ǽrestan gewinne Amilcor wearð from Spénum beþridad and ofslagen Amilcar ab Hispanis in bello occisus est, Ors. 4, 7; 8. 182, 31. Add

be-þwyr

Grammar
be-þwyr, be-bweorian, -þwyrian
Entry preview:

to deprave Beþwyrad depravatum, Wrt. Voc. ii. 26, 3. Substitute:

be-tíhan

Grammar
be-tíhan, l. be-teón.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

be-tíhtlian

(v.)
Grammar
be-tíhtlian, l. be-tihtlian.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

be-tweoh

Grammar
be-tweoh, (i, y, u), -tuh.

betweenamongbetweenamong

Entry preview:

Add: with dat. between. local, of position within certain limits Weall tó settonne betweoh (-tuh, v. l. ) ðám wítgan and ðǽre byrh, Past. 164, 10. of extent between limits Eall hira land betwuh (-tweoh, v. l. ) dícum and Wúsan, Chr. 905; P. 94, 2. Betuh

be-tweohn

(prep.; adv.)

Betweenamong

Entry preview:

Grammar be-tweohn, -twihn (<-twíhn), -tweón. prep. Between, among: — Bituichn (-tuín) ældrum inter primores, Txts. 70, 546. Bituihn, 77, 1310. Hé gesibbode þá cyningas betweohn (-twyh, v. l.) him pacatis alterutrum regibus, Bd. 4, 21; Sch. 453

be-tweohnum

(prep.; adv.)
Grammar
be-tweohnum, [] be-tweónum.

betweenamong

Entry preview:

Add: prep. between, of interposition Eódon góde men heom betwénen and sahtloden heom, Chr. 1066; P. 199, 7. of mutual relation Betwýnan him hí syllan lǽcedóm invicem sibi dent remedium, Angl. xiii. 393, 408 : 438, 1045. Under þám griðe þe heom betweónan

be-tweohs

Grammar
be-tweohs, -tweox.

betweenamongbetweenamong

Entry preview:

Add: with dat. between, local Segor stód on midwege betweox ðǽm muntum and ðǽm merscum, Past. 399, 13. Betweox (-tux, v. l. ) him and hiera hieremonnum, 164, 12. temporal Betwix hláfmæssan anð middum sumera, Chr. 921; P. 101, 5- of mutual relation

be-tyllan

(v.)
Grammar
be-tyllan, p. de

To luredecoy

Entry preview:

To lure, decoy Þá gelǽdde hé here in Peohtas, þá gelíccetton hí fleám for him, and hine betyldon (-tilldon, -telldon v. ll. ) on nearo fasten cum exercitum ad uastandam Pictorum prouinciam duxisset, iniroductus est, simulantibus fugam hostibus, in angustias

Linked entry: be-tilldon

be-tyrnan

(v.)
Grammar
be-tyrnan, p. de.
Entry preview:

to turn round On ánre wendinge, ðá hwíle te he the firmament ǽne betyrnð, gǽð forð feówor and twéntig tída. Hex. 8, 13. Embhwerfte betyrndum orbis valutas, Hy. S. 96, 5. to bend the knee, prostrate one's self Betyrne þám sylfan fótum voluat si ipsius

be-tytene

Grammar
be-tytene,
  • C. D. B. iii. 561, 29
.

be-wacian

(v.)
Grammar
be-wacian, p. ode

To bewake

Entry preview:

To bewake (v. N. E. D. ), to keep watch over Gé him weardas settað þe hí bewaciað wið þeófas, Hml, S. 14, 22. Weardmenn his líc bewacedon, Hml. A. 78, 154. Bewacige excubet, Germ. 388, 80

be-wǽgan

to deceive

Entry preview:

to deceive Bewǽg[de] fefellisset, An. Ox. 3660. Biwǽgan fallere, Ps. Srt. ii. p. 230, 39. Add: