Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

níde

Entry preview:

Add Hé gebint hine selfne tó him mid his wordum ðæt hé sceal niéde ðá giémenne ymb ðone habban ðe hé ǽr ne ðorfte ... ðæt hé hine sceal níde tela lǽran apud curam, quae ante deerat, mens ligatur . . . commissis sibi cogitur bona dicere, Past. 193, 8-

un-gecwéme

Entry preview:

Add: — Eallra synna sió (æfest) is Gode láþost and ungecwémost, for þan mancynn ǽrest þurh æfeste wǽron on helle besencte, Verc. Först. 95, 3

epistol

(n.)
Grammar
epistol, e; f.

A letter ĕpistŏla

Entry preview:

A letter; ĕpistŏla Eall heora gewinn awacnedon ǽrest fram Alexandres epistole all their wars arose first from a letter of Alexander, Ors. 3, 11; Bos. 72, 20

Linked entry: pistol

ealo-geweorc

(n.)
Grammar
ealo-geweorc, es; n.

Ale-work, brewingcervĭsiæ coctio

Entry preview:

Ale-work, brewing; cervĭsiæ coctio On ðære byrig wæs ǽrest ealo-geweorc ongunnen in that city ale-brewing was first begun, Ors. 5, 3; Bos. 103, 35

ælmes-æcer

(n.)
Entry preview:

a field the produce of which was given as alms, first-fruits Frumwæstmas hátað sume men ælmessecer sé ðe ús ǽrest gerípod bið, Nap. 5

Linked entry: æcer

ge-rímcræft

(n.)
Entry preview:

Wise Rómáne gesetton on gerímcraefte þæt nǽfre ǽr xi. kl. Aprelis Eástortíd gewurðan sceal, 226, 8 : Hex. 8, 5. Swá swá láreówas secgað on gerýmcræfte, 12, 23.

Linked entry: rím-cræft

fyr

(adv.)
Grammar
fyr, fyrr, fier; adv. [comp. of feor; adv. far, q. v.]

Fartherultĕriuslongius

Entry preview:

Ǽr gé fyr heonan feran ere ye proceed farther hence, Beo. Th. 510; B. 252 : 288; B. 143. Fyr faran longius īre, Lk. Bos. 24, 28. Fyr fleón to flee farther, Ors. 1, 12; Bos. 36, 4

Linked entries: fier fyrr

gát-hyrde

(n.)
Grammar
gát-hyrde, es; m.

A GOAT-HERDcaprārius

Entry preview:

A GOAT-HERD; caprārius Be gát-hyrde : gát-hyrde gebýreþ his heorde meolc ofer Martinus mæssedæg, and ǽr ðam his dǽl hwǽges, and anticcen of geáres geógoþe, gif he his heorde wel begýmeþ de caprario : caprārio convĕnt lac grĕgis sui post festum Sancti

Huntan-dún

(n.)
Grammar
Huntan-dún, e; f.

Huntingdon

Entry preview:

And ðá se firdstemn fór hám ðá fór óðer út and gefór ða burg æt Huntandúne and hie gebétte and geedneowade ðǽr heó ǽr tóbrocen wæs be Eádweardes cyninges hǽse, Chr. 921; Erl. 106, 16: 107, 31. Tóward Huntendúne porte, 656; Erl. 31, 19

nigon

(n.; num.; adj.)

nine

Entry preview:

Nigon nihtum ǽr middum sumere, 898; Erl. 96, 19. Ic ofslóh niceras nigene, Beo. Th. 1154; B. 575

þancweorþlíce

(adv.)
Grammar
þancweorþlíce, adv.
Entry preview:

Gif hé ǽr ne geæfstgode ðætte his bróður lác wǽron ðancweorðlícor onfongne ðonne his nisi Cain invidisset acceptam fratris hostiam, Past. 34; Swt. 235, 3. In Jn. Skt. 6, 11 þancwurðlíce dón translates gratias agere

undern-gereord

(n.)
Grammar
undern-gereord, es; n.

A morning mealbreakfast

Entry preview:

Æt his underngereorde ǽr hé tó ðæm gefeohte fóre, Ors. 2, 5; Swt. 84, 34. Gif wé fæstaþ and ðæt underngereord tó ðam ǽfengifle healdaþ, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, L. E. I. 38; Th. ii, 436, 28.

un-gewilde

(adj.)
Grammar
un-gewilde, adj.

Not in subjection

Entry preview:

Hé underþiédde him selfum monege þeóda ðe ǽr wǽron Rómánum ungewilde, Ors. 6, 30; Swt. 284, 6

Linked entry: un-gewylde

wiþ-licgan

(v.)
Grammar
wiþ-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon

To be obstructiveobjectoppose

Entry preview:

Similar entries Cf. wiþ-standan Behét man him ðæt hé móste wurðe beón ǽlc ðæra þinga ðe hé ǽr áhte. Ðá wiðlæg (wiðcwæð, MS. D.) Harold, Chr. 1046; Erl. 173, 2.

fola

Entry preview:

Lǽdað hý mid him olfenda myran mid hyra folan and stédan; þá folan hý gesǽlað ǽr hý ofer þá eá faran tolleni aput camelos masculos et feminas quae habent foetas; foetas trans flumen alligatas relinquunt, Nar. 35, ll. Add

geond-irnan

Entry preview:

., and add: of motion, to run through or over Ǽr þon þá yfelan wǽtan þá limo geondyrnen, Lch. ii. 228, 16.

Linked entry: geond-yrnan

brond-hord

(n.)
Grammar
brond-hord, es; n.

a burning, hord a hoard, treasureA burning or ardent treasure, a treasure exciting ardent desiresardens thesaurus

Entry preview:

[brand II. a burning, hord a hoard, treasure] A burning or ardent treasure, a treasure exciting ardent desires; ardens thesaurus Se ǽr in dæge wæs dýre, scríðeþ nú deóp feor, brondhord geblówen, breóstum in forgrówen copper was dear in [that] day, now

Linked entry: brand-hord

ge-tíhtlod

(v.)
Grammar
ge-tíhtlod, -tíhtled, -týhtlod, -týhtled; part. [tíhtlian to accuse]

Accused;accūsātus

Entry preview:

Nán man ne tǽce his getíhtledan man fram him, ǽr he hæbbe ryht geworhte let no one dismiss his accused man from him before he has done what is right, i. 22; Th. i. 210, 23

Linked entry: ge-týhtlod

ge-wrixlian

(v.)
Grammar
ge-wrixlian, -wixlian; p. ede; pp. ed.

to changeto get by exchangeobtainto give in exchangegrant

Entry preview:

Kmbl. p. 2, 17. to get by exchange, obtain Hie hæfdon gewrixled wíta unrím >they had got punishments innumerable, Cd. 18; Th. 22, 3; Gen. 335. to give in exchange, grant Swá sceal gewrixled ðám ðe ǽr wel heóldon meotudes willan so shall be granted

Linked entry: ge-wixlan

sláwian

(v.)
Grammar
sláwian, p. ode
Entry preview:

Wacige and swince ðár ongeán ðæt hé oft ǽr beslép and sláwode, L. Pen. 16; Th. ii. 284, 3. Slágige (slacige?) ł sláwige pigeat, Hpt. Gl. 479, 5

Linked entry: slágian