Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

glíw-mann

Entry preview:

Þurh witige plegmen ł gleáwe glígmen per gymnosophistas, An. Ox. 39. Swá hweorfað gleómen geond grunda fela . . . simle sumne gemétað gydda gleáwne, Víd. 136

grǽfe

(n.)
Grammar
grǽfe, an; f.: grǽfa, an; m. (? v. mearc-grǽfa.)
Entry preview:

Þurh grǽfan per dumos, 89, 44. ¶ in place-names :-- Æt Brémes gréfan, C. D. i. 222, 22. Brémes graefan, 227, 32. brushwood Sixtiga fóðra wuda, and twælf fóður grǽfan, and sex fóður gearda, Chr. 852; P. 65, 25

Linked entry: grǽf

hǽlþ

Entry preview:

Hé sumne blindne man gehǽlde . . . and manega gelýfdon þurh ðæs mannes hǽlðe, 34. spiritual On hálwendlican þínum ł hǽlðe in salutare tuum, Ps. L. 118, 81

húsel-gang

Grammar
húsel-gang, Add: the receiving of the Eucharist, Communion, v. húsl; <b>II a.</b> 5
Entry preview:

Wé beóð geclǽnsode þurh ðæs hálgan húselganges, Hml.

on-cirran

Grammar
on-cirran, <b>A. I a.</b>
Entry preview:

Add On midde niht oncierde ꝥ scip on wónne síðfæt þurh deófles beswicennesse, Shrn. 60, 8. <b>B. I c.</b> add :-- Thás spréce naenig mon on naenge óthre halfe oncaerrende sié, C.

wæcnan

(v.)
Grammar
wæcnan, p. ede

To wakenarisespring

Entry preview:

Also transitive Itt iss waccnedd off slæp þurh þatt te faderr stireþþ itt and waccneþþ, Orm. 5845. Thai wakned Crist, Met. Homl. 134, 9

Linked entry: a-wacnian

ge-ǽtrian

(v.)
Grammar
ge-ǽtrian, ge-ǽttrian.

to poison

Entry preview:

Wæs án cnapa geǽttrod þurh nǽddran, 514, 6. ꝥ flǽsc wæs geǽttred mid þý werrestan ǽttre, Shrn. 84, 28. On þá oferhýda þǽre geǽttredan deófles láre, Cht. E. 242, 21. Hé mid geǽttrode flán hine ofsceótan wolde, ac seó geǽttrode flá wende ongeán, Hml.

Linked entry: ǽtrian

heard-heort

(adj.)
Grammar
heard-heort, adj.

Hard-hearted, stiff-necked

Entry preview:

Hard-hearted, stiff-necked Heardheort biþ se mann ðe nele þurh lufe óðrum fremigan ðǽr ðǽr hé mæg that man is hard of heart who will not from love benefit others when he can, Homl. Th. i. 252, 19.

horh

(n.)
Grammar
horh, horg,es; m. n.

A clammy humour, phlegm, rheum

Entry preview:

Wið langum sáre ðara tóþa þurh horh, 1, 1; Lchdm. ii. 24, 4. Gif him ofstondeþ on innan ǽnigu ceald wǽte ðonne spíwaþ hie ðæt horh . . . ðæt ofstandene þicce horh, 2, 16; Lchdm. ii. 194, 15-21.

cóðu

(n.)
Grammar
cóðu, e; f; cóðe, an; f; cóða, an; m.

A diseasesicknesspestilence morbus

Entry preview:

A disease, sickness, pestilence; morbus Mycel orfes wæs ðæs geáres forfaren þurh mistlíce cóða much cattle was destroyed this year through various diseases Chr. 1041; Erl. 169, 9.

slide

(n.)
Grammar
slide, es; m.

A slip, falllapsusof an actual slip a slip into misfortune or error

Entry preview:

Gl. 440, 61. þurh synna slide through falling into sin Exon. Th. 263, 13;Jul. 349. Slidas lapsus Hymn. Surt. 7, 17

tó-sǽlan

(v.)
Grammar
tó-sǽlan, p. de; impers. vb.

To happen amiss to a person (dat.) in respect to somethingto be lack of something for a person

Entry preview:

.), to be lack of something for a person Ne tósǽleþ him gúþgemótes siþþan ic þurh hylles hróf gerǽce he (the dog) will not want for fighting, when I (the badger) reach through the hill's roof, Exon. Th. 397, 26; Rä. 16, 25.

a-célan

(v.)
Grammar
a-célan, p. de; v. intrans.

To be or become coldalgerefrigescere

Entry preview:

To be or become cold; algere, frigescere Ðæs þearfan ne biþ þurst acéled the thirst of this desire is not become cold, Bt. Met. Fox 7, 34; Met. 7, 17

Linked entry: æ-céled

on-wrigenness

(n.)
Grammar
on-wrigenness, e; f.

An uncovering, discoverya removal of that which obscures or concealsan explanation, expositionan exposure of a person's real charactera revelation, manifestation made to the eye or to the ear by divine power

Entry preview:

Helena hí (the cross) áfunde þurh Cristes onwrigennesse through a revelation made by Christ, H. R. 99, 8. Him ða upplícan onwrigenesse wiðstódon superna illi oracula restiterunt, Bd. 5, 9; S. 622, 21

meaht

(n.)
Grammar
meaht, <b>, maht, meaht, meht, mieht, miht,</b> e; f. (but mihtes,
  • Ps, Th. 70, 18
).

Mightpowervirtueabilityan exercise of powermighty work

Entry preview:

Þurh his godcunde meht, 121, 15. Ðín mægen is áterod and ða mihte ðú næfst, Homl. Skt. 3, 611. Se weard hafaþ miht and strengþo, Cd. 45; Th. 58, 22; Gen. 950. Virtutes sindgecwedene mihta, þurh ða wyrcþ God fela wundra, Homl. Th. i. 342, 27.

Linked entries: mæht miht un-gemeaht

DERIAN

(v.)
Grammar
DERIAN, derigan; part.deriende, derigende ic derige, ðú derast, detest, he deraþ, dereþ, pl.deriaþ, deregaþ ; p. ode, ede ; pp. od, ed; v. trans. dat.

To injure, hurt, harm, damage nocēre, lædĕre, obesse

Entry preview:

To injure, hurt, harm, damage; nocēre, lædĕre, obesse Him ða stormas derian ne máhan [derigan ne mǽgon MS. Cot.] the storms cannot hurt him, Bt. 7, 3; Fox 22, 6: Bt. Met, Fox 12, 8; Met. 12, 4. He ne forlét mannan derian heom non relīquit homĭnem nocēre

HÚSEL

(n.)
Grammar
HÚSEL, húsul, húsl, es; n.

The HOUSELthe Eucharist

Entry preview:

Sóþlíce se hláf and ðæt wín ðe beóþ þurh sacerda mæssan gehálgode óðer þing hí æteówiaþ menniscum andgitum wiðútan and óðer þing hí clypiaþ wiðinnan geleáffullum módum.

Linked entry: húsl

ge-rihtlǽcan

Entry preview:

Th. ii. 352, 22. used absolutely Gif hé þurh mynegunge gerihtlǽcan nelle, R. Ben. 113, 14

Linked entry: rihtlǽcan

hearde

firmlytightly

Entry preview:

Ús hearde sceód fǽmne þurh forman, gylt, Gen. 997. Gé sceolon hearde ádreógan wíte, Cri. 1514. Mé is heorte and flǽsc hearde geteórad, Ps. Th. 72, 21.

CWALU

(n.)
Grammar
CWALU, e; f.

A quelling with weapons, torment, a violent death, slaughter, destruction nex, cædes, exitium

Entry preview:

Þurh ánes engles cwale, on Cristes cwale through an angel's death, by Christ's death, Boutr. Scrd. 17, 38. Hú nyt is ðe mín slæge, oððe mín cwalu slaughter, oððe mín rotung on byrgenne? Ps. Th. 29, 8.

Linked entry: cwælu