Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-wreón

Entry preview:

Take here the examples given under be-wríhan, and add

be-brecan

(v.)
Grammar
be-brecan, he, heó -briceþ, -bricþ; p. -bræc, pl. -brǽcon ; pp. -brocen

To break off deprive by breakingto break to piecesconsumecarpendo spoliareconfringereconsumere

Entry preview:

To break off deprive by breaking, to break to pieces, consume; carpendo spoliare, confringere, consumere Beám heó abreóteþ and bebriceþ telgum it crusheth the tree and deprives it of its twigs, Salm. Kmbl. 592; Sal. 295.

Linked entries: be-briceþ be-brocen

be-fæstan

(v.)
Grammar
be-fæstan, bi-fæstan; p. -fæste; pp. -fæsted.

to fastenmake fastfixinfigereto establishfundarefirmareto commendrecommendcommitdeliverput in trustentrustcommendaretraderecommittere

Entry preview:

to fasten, make fast, fix; infigere Biþ se þridda dǽl líge befæsted, in gléda grípe the third part shall be fastened in fire, into the gripe of flames, Elen.

Linked entries: be-feastnian bi-fæstan

be-hófian

(v.)
Entry preview:

Be-hófað expedit, Jn. L. 16, 7: 18, 14. Behófes, Mt. L. 5, 30. Iúh behófes indigetis, 6, 32. Mid máran unrǽde þone him á behófode, Chr. 1093; Erl. 229, 3

be-hýdan

Entry preview:

Be-hýdde oppilavit, Wrt. Voc. ii. 82, 51. Hí þá goldhord on eorðan behýddan, Chr. 418; P. II, 23. Behéd reconde, Kent. Gl. 176. Ne mæg hine nán man behýdan wið hire hǽto, Ps. Th. 18, 6. Nis mín bán wið þé behýded (occultatum), 138, 13: Bl.

be-leán

Entry preview:

v. be-hlígan) Wídgongel wíf mon wommum bilihð, Gn. Ex. 65

ífig-beara

(n.)
Grammar
ífig-beara, ífig-bearo
Entry preview:

a grove of ivy-covered trees (? cf. ífiht) On ífigbearo, of ífigbeara, Cht. Crw. l, 15

be-limp

(n.)
Grammar
be-limp, es; n.
Entry preview:

Wið liþa sáre, gif hý of hwylcum belimpe oþþe of ǽnigum þincge gesárgude beóð, Lch. i. 312, I. On horse hwítum sittan belimp gód getácnað, iii. 202, 28. Smyltum belimpum secundis successibus, An. Ox. 7, 170.

be-weorpan

Entry preview:

Beón bégen oxan beworpene mid wuda wiðneoðan . . . Ðá námon hí þone durman oxan, bewurpon mid wudu tó offrunga, Hml. S. 18, 106-113. þæ folc mid rápum þá anlicnesse bewurpon, Hml.

be-dydrian

(v.)

to deludeto conceal from (wið)

Entry preview:

Frag. 10, 30) mæge, 21, 413. to conceal from (wið) Se swicola bedyddrað (-dyderað, -dydrað, v. ll.) his dǽda wið menn, ac hí beóð geopenode oft unþances, Hml. S. 19, 174. [Itt maȝȝ þe wrecche follc forrblendenn and bididdrenn, Orm. 15391.]

Linked entry: bedrian

be-helian

(v.)
Entry preview:

Heora synna beóð behelede ( tecta ), Ps. Th. 31, I. Add

BERAN

(v.)
Grammar
BERAN, beoran, ic bere, beore, ðú birest, birst, byrst, he bireþ, byreþ, birþ, byrþ, pl. beraþ; p. ic, he bær, ðú bǽre, pl. bǽron; pp. boren; v. a.

to BEARcarrybringbear or carry a sacrificeofferbear offcarry outextendwearsupportenduresufferferreportareafferreofferredeferreproferreextenderegereretolerareto BEARproducebring forthfacereferreedereparere

Entry preview:

Ðæt ða hætt beran móston that they might wear [bear] a hat Ors. 4, 10; Bos. 96, 20, 18. Ic nelle beran eówre gýmeleáste I will not endure your negligence, L. Ælf.

be-drífan

(v.)
Grammar
be-drífan, p. -dráf, -drǽf, pl. -drifon; pp. -drifen ; v. a.

to drivethrust on or uponto compelconstrain or enforce one to do a thingto pursuefollowcogerecompellereagereadigereto drive or beat againstto surroundobruereobducerecircumflare

Entry preview:

Ðú bedrifen [MS. bidrifen] wurde on ðas þeóstran worulde thou wast driven into this dark world, Exon. 28 b; Th. 86, 17; Cri. 1409. to drive or beat against, to surround; obruere, obducere, circumflare He geseah stapulas standan storme bedrifene he saw

Linked entries: be-drǽf be-dráf

be-míðan

(v.)
Entry preview:

Benedicte ne mihte beón nán þing bemiþenes, 144, 33. Bemiðenum dissimulato, Wrt. Voc. ii. 27, 36. intrans. To lie hid Bemáþ delitescit, An. Ox. 4687: 5095. ꝥ is bedíhlod ús, and eác þám bemáþ þe hit geseah nos et eum qui vidit latet, Gr.

béce

Entry preview:

Béce, Wrt. Voc. ii. 7, 9: fagus. 34, 71. Tó þaere mearcbécean, of ðǽre bécean, C. D. B. i. 295, 9. On þá ealdan mearcebécan, 296, 26. Bécum fagis, Wrt. Voc. ii. 34, 72. Add

be-settan

to setplaceto applyto surroundto besiege

Entry preview:

Wítum besette on helle, Wlfst. 145, 31. to besiege Gé beóð lange inne besette, Deut. 28, 53. to set with something inserted Hé eall wæs beset mid heora scotungum, Hml. S. 32, 117. Hié wǽron ymb eal útan mid eágum besett, Past. 195, 19

be-hátan

Entry preview:

Þǽra forewearda þe him behá-tene wǽron, Chr. 1093; P. 228, 2. in religious matters, to vow Ðú ne syngast gif ðú sylf ne behátest; ac gif ðú ǽne behátest Gode, hé wyle habban ðæt ðú him behéte, Hex. 50, 3-5. ꝥ hí behéton quod professi sunt, An.

be-æftan

(prep.; adv.)

behind,after

Entry preview:

Heora proletarii ne móston him beæftan beón, Ors. 4, 1; S. 154, 16: Chr. 755; P. 48, 12. Ætsǽton ðá Centiscan þǽr beæftan, 905; P. 94, 5. after Þára twelf noman hér stondað áwritene beæftan, C. D. ii. 150, 35

be-drífan

to drive gameto follow up a track

Entry preview:

Add: where movement is caused Ne mæg beón gehæfd se mete, ac beóþ somod þá innoþas bedrifen, Lch. ii. 278, 15. His scip wearð bedrifen and genýded tó þan eálande, Gr.

be-swícan

to decoyensnarebeguileto betrayto defraudsupplantto circumventto seducemislead

Entry preview:

Ǽr hé Beorn beswice, Chr. 1050; P. 170, 8. Se beswícenda pellax, Wrt. Voc. ii. 88, 67. to betray Hió hý mid fácne beswác tó deáðe, Ors. 2 ; S. 30, 31. Gezabel beswác Naboð tó his feóre þurh leáse gewitnysse, Hml.

Linked entry: be-swícende