Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Eáster-freólsdæg

(n.)
Grammar
Eáster-freólsdæg, es; m.
Entry preview:

The feast day of the Passover Ǽr þám Eásterfreólsdæge ante diem festum Paschae, Jn. 13, 1

Linked entry: freóls-dæg

Eáster-symbel

(n.)
Grammar
Eáster-symbel, es; n.
Entry preview:

The Passover On ðǽm dæge gearuadon hiora mett tó Eástrosymble, Jn. 19, 42 margin

Linked entry: symbel

eced-drenc

(n.)
Grammar
eced-drenc, es; m.
Entry preview:

A potion in which vinegar is an ingredient Oxumelle, súðerne eceddrenc, ecedes and huniges and wæteres gemang, Lch. ii. 284, 32: 250, 8: 254, 17. Þæs eceddrences swá geworhtes, 286, 8

ed-mǽle

(n.)
Grammar
ed-mǽle, es; n.
Entry preview:

A season which recurs (?), festival Edmélu sacra orgia, Wrt. Voc. ii. 119, 69

Linked entry: -mǽle

efen-irfeweard

(n.)
Grammar
efen-irfeweard, es; m.
Entry preview:

A co-heir Efnyrfeweard coheres, Wrt. Voc. ii. 136, 41. Efenyrfeweardum coheredibus, Scint. 30, 8

efen-lǽcere

(n.)
Grammar
efen-lǽcere, es; m.
Entry preview:

An imitator, follower Efenlǽceras sequipedas, i. sequaces, An. Ox. 1957

Linked entry: -lǽcere

efen-mæssepreóst

(n.)
Grammar
efen-mæssepreóst, es; m.
Entry preview:

A fellow-priest Speciosus mín efen*-*mæssepreóst compresbyter meus, Gr. D. 283, 3: Bd. 4, 25; Sch. 503, 2

Linked entry: mæsse-preóst

efen-scolere

(n.)
Grammar
efen-scolere, es; m.
Entry preview:

A fellow-pupil Chalisten his enmscolere Callisthenem sibi apud Aristotelem condiscipulum, Ors. 3, 9; S. 132, 1

efen-þegen

(n.)
Grammar
efen-þegen, es; m.
Entry preview:

A fellow-servant Efneþegn conservus, Mt. L. 18, 29. Efneðegnas conservi, 31. Énne of his efneðegnum, 28

efen-wyrcend

(n.)
Grammar
efen-wyrcend, es; m.
Entry preview:

A co-operator Adrianus wæs efenwyrcend on Godes worde Theodorus arcebiscopes Hadrianus co-operator in uerbo Dei Theodori Episcopi, Bd. 5, 20; Sch. 673, 10

efning

(n.)
Grammar
efning, es; m.
Entry preview:

A consort, partner Hæfde se cyning efning ( consortem ) þǽre cynelican wyrðnesse, Bd. 3, 14; Sch. 253, 18

forþ-mann

(n.)
Grammar
forþ-mann, es; m.
Entry preview:

A man of rank Hé cwæð ꝥ sum forðman wǽre on Myrcna lande, Nap. 25. Cf. forþ-þegn, -wíf

Linked entry: forþ-wíf

forþ-þegen

(n.)
Grammar
forþ-þegen, es; m.
Entry preview:

A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann

friþ-áþ

(n.)
Grammar
friþ-áþ, es; m.
Entry preview:

An oath confirming peace made between two hostile powers Ðá þet gafol gelést wæs and þá friðáðas gesworene, þá tóférde se here, Chr. 1012 ; P. 143, 5

for-swelgend

(n.)
Grammar
for-swelgend, es; m.
Entry preview:

A devourer Forswelgend grassatrix, i. deuoratrix (parcarum non ulli parcentum atrocitas ), An. Ox. 2209

Linked entry: swelgend

fót-cláþ

(n.)
Grammar
fót-cláþ, es; m.
Entry preview:

A patch Fótcláð commissuram, Mt. L. 9, 16

fót-geswell

(n.)
Grammar
fót-geswell, es; n.
Entry preview:

A swelling of the foot Wið cneówwræce and fótgeswelle, Lch. iii. 70, 27. Cf. fót-swyle

Linked entry: ge-swel

fót-setl

(n.)
Grammar
fót-setl, es; n.
Entry preview:

A footstool Sæt hé mid ðám cynincge æt gereorde. Þá fǽringa sáh hé niðer wið ðæs fótsetles sprǽce benumen (cf. mutus in ipsa sede declinavit, Florence of Worcester), Chr. 1053; P. 182, 21

fót-stappel

(n.)
Grammar
fót-stappel, es; m.
Entry preview:

A footstep Fótstaplas míne vestigia mea, Ps. L. 17, 37. Cf. síþ-stappel

Linked entry: stappel

fram-byge

(n.)
Grammar
fram-byge, es; m.
Entry preview:

A turning aside from what is right, backsliding, defection, default Ðín frambige þé sceal gederian aversio tua increpabit te (Jer. 2, 19), Wlfst. 49, 12. Hig sýn ǽfre underðeódde and gehérsume and ðám hláfordscipe folhgien ðe ðonne bisceop beó, and gif

Linked entry: býge