swíge
Entry preview:
Kmbl. 2. silence, quiet, absence of noise; also a time of silence. v. swíg-tíma Ne árfæstness ne sib ne hopa ne swíge gegladaþ nec pax nec pietas immo spes nulla quietis, Dóm. L. 220. In swígean midre nihte intempestive, Wrt. Voc. ii. 46, 74.
losian
To perish ⬩ be lost ⬩ stray ⬩ escape
Entry preview:
Gaderiaþ ða láfe and hí ne losion gather the remnants, and let them not be lost, Homl. Th. i. 182, 21. Ne sceal hé for ðám læssan losian he shall not be lost for the lesser sins, ii. 336, 22.
Linked entry: lorian
un-geára
not long ago ⬩ lately ⬩ before long ⬩ soon
Entry preview:
of past time, not long ago, lately Ic wæs ungeára on niht ábysgod on wæccum nuper occupatus noctu vigiliis, Bd. 4, 25; S. 600, 39. Ðæt wæs ungeára, ðæt ic ǽnigra mé weána ne wénde bóte gebídan, Beo.
mistran
To grow dim
Entry preview:
To grow dim His eágan ne mistredon non caligavit oculus ejus, Deut. 34, 7
scínness
Entry preview:
Brightness, splendour Ðe móna ne seleþ scínisse ( splendorem ) his, Mk. Skt. Lind. 13, 24
á-fǽttian
Entry preview:
To fatten Ele þæs synfullan ne áfǽttaþ ( inpinguet ) heáfod mín, Ps. L. 140, 5
heard-mód
Entry preview:
Heardmód bið se mon þe ne mage þysum gelýfan. Hml. S. 36, 326. Add
ofer-níd
Entry preview:
Ne beó man þæs fulluhtes tó hræd bútan oferneód geweorðe, Wlfst. 123, 25. Add
wildedeór
Entry preview:
Ne sele wildedeórum ( bestiis ) sáwla, Ps. Rdr. 73, 2 : Ps. L. 78, 2. Add
fúht
Entry preview:
ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde, Chrd. 64, 36. Add
on-hrine
Entry preview:
Touch Ne ðe ǽniges yfeles onhrine (onryne, MS. B.) dereþ, Lchdm. i. 328, 1
á-meldian
Entry preview:
Ic bidde þé þaet ðú uncre sprǽce on mínum lífe nánum ne ámeldige, Hml. Th. ii. 146, 36. Se apostol his gesihðe mannum ámeldian ne móste, 333, 26. Heó ne móste ná hire cynn ámeldian, Hml. A. 95, 93.
beód-ern
Entry preview:
Riht is þæt ǽnige wǽpnmen on mynecena beódderne ne etan ne ne drincan, ne lǽwede men on muneca, Wlfst. 269, 10. Gesealdum þǽre bellan tácne beódærn inngán, Angl. xiii. 393, 399.
deádian
Entry preview:
Ꝥte ne deádige (deódige, R.) ł nére deád quia non moritur, Jn. L. 21, 23. Uoe deádage (deódige, R.), II, 16. Ꝥte ðes ne deádade ( moreretur ), Jn. R. 11, 37. Ꝥte deádedo mori, Rtl. 86, 14. Deádage (-iga, R.) mori, Lk. L. 20, 36.
for-ligenes
Fornication ⬩ adultery ⬩ fornĭcātio
Entry preview:
Fornication, adultery; fornĭcātio Ne wæs acenned of unrihthǽmede ne þurh dyrne forligenysse non de adultĕrio vel fornĭcātiōne nātus fuĕrat, Bd. 1, 27; S. 495, 21.
Linked entries: -ligenness for-ligr for-legenes
un-sweotol
Not evident ⬩ not to be seen ⬩ not discernible
Entry preview:
Not evident, not to be seen, not discernible Nán ðara gesceafta ne mæg bión búton óþerre, ðeáh hió unsweotol sié on ðære óþerre, Bt. 33, 4; Fox 130, 26. Ne mæg hira ǽnig bútan óþrum bión, þeáh hí unsweotole ( or adv.? ) somod eardien, Met. 20, 146
Linked entry: sweotol
efen-gelíca
Entry preview:
Þæt ungesǽlig man mǽðe ne geseó on his under*-*þeóddum ne on his efengelícan, 53, 25: Mt. 11, 16. (In Dict. under efen-gelíc.)
Linked entry: ge-líca
un-wine
An unfriend ⬩ enemy
Entry preview:
Gif ic ongén ne cume, þat þú it néfre ne lét weldon mine unwinan æfter mé þe mid unrichte sitteð ðéron and nyttað it mé éuere tó unðanke, Chart. Th. 584, 10
út-faru
A going out ⬩ going abroad or out of doors
Entry preview:
A going out, going abroad or out of doors Ðæt nán neód ne sý munecum útan tó farenne, for ðý ðe seó útfaru nán þing ne framaþ hira sáulum ut non sit necessitas monachis vagandi foris quia omnino non expedit animabus eorum, R. Ben. 127, 8
ed-wist
Entry preview:
Án sáwul is and án líf and án edwist . . . ná & reó ædwiste . . . seó edvist, Hml. S. 1, 115-117: Hml. Th. i. 288, 24. Edwiste substantia, Hpt. Gl. 407, 6. Ne on ágenre edwiste ne on óþrum híwe, Hml. S. 31, 709.