Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-hyge

(n.)
Grammar
ofer-hyge, (?), es; m.

Pride, arrogance

Entry preview:

mé ofer corresponding to super me in the Latin) on ealle gelǽddest omnes elationes tuas super me induxisti, Ps. Th. 87, 7

Linked entry: hyge

pleg-scild

(n.)
Grammar
pleg-scild, es; m.
Entry preview:

Truman pleigscelde tuta pelta, Hpt. Gl. 424, 38

wóh-hǽmende

(n.; adj.)
Grammar
wóh-hǽmende, adj. (ptcpl. ); or wóh-hǽmend, es; m.

Adulterousfornicatingan adulterera fornicator

Entry preview:

Ðú dydest ðé tó ðám wóhhǽmendum cum adulteris portionem tuam ponebas, Ps. Th. 40, 19

of-þencan

(v.)

to remember

Entry preview:

to remember Gif ðú ofþence hwæthwugu ðæs ðe ðín niéhsta ðé wiðerweardes gedón hæbbe si recordatus fueris, quia frater tuus habet aliquid adversum te, Fast. 46, 4; Swt. 349, 10

feágan

(v.)
Grammar
feágan, to feágenne [feá, gefeá joy]

To rejoicelætāri, plaudĕre

Entry preview:

To rejoice; lætāri, plaudĕre To feágenne on blisse þeóde ðínre ad lætandum in lætĭtia gentis tuæ, Ps. Lamb. 105, 5. Flódas feágaþ oððe hafetiaþ mid handa flūmĭna plaudent mănu, 97, 8

fóre-gehát

(n.)
Grammar
fóre-gehát, es; n.

A fore-promisevowprōmissio

Entry preview:

On ðinum fóregehátum in promissiōnĭbus tuis, 341, 26

ís-mere

(n.)
Grammar
ís-mere, es ; m.
Entry preview:

A mere covered with ice Scíneþ sunne sóna ísmere weorþeþ tó wætre the sun shines, at once the icy lake turns to water, Bt. Met. Fox 28, 123; Met. 28, 62

BURN

(n.)
Grammar
BURN, e; f: burne, an; f: burna, an; m. [from burnon, p. pl. of beornan to boil, bubble; fervere]
Entry preview:

A bubbling or running water, a BOURN, brook, stream, river; torrens, rivus Hefe upp ðíne hand ofer burna and ofer móras extende manum tuam super rivos et super paludes, Ex. 8, 5

Linked entries: burna burne

glædlic

Entry preview:

Add: kindly, gentle. v. glæd; 3 Tunge glætlic treów lífes lingua placabilis lignum uitae, Scint. 78, 10. of a thing, delightful. Cf. glæd; 2, 3 Glædlicne drenc delectabilem potum, Scint. 13, 12

eglan

Grammar
eglan, eglian.
Entry preview:

For eówre forhtnysse and yrhðe þe eów eglað propter cordis tui formidinem qua terreberis, Deut. 28, 67. Him (Cain) eglde ðæt hé (Abel) wæs betra ðonne hé meliorem se esse doluit, Past. 235, 8.

Sol-mónaþ

(n.)
Grammar
Sol-mónaþ, es; m.

February placenta panibus sol sun mire spurcalia

Entry preview:

Solmónaþ sígeþ tó túne Februarius Menol. Fox 31; Men. 16. [The first part of the compound is of doubtful meaning.

Linked entries: Februarius sol

ge-trúwian

(v.)
Grammar
ge-trúwian, p. ode, ede; pp. od, ed.

to trusthopeconfideresperareto make a treatysancire

Entry preview:

Ic on ðínum wordum getrúwade in verba tua speravi, Ps. Th. 118, 147: 51, 6. to make a treaty; sancire Hie getrúwedon on twá healfa fæste frioðuwǽre they confirmed on both sides a fast compact of peace, Beo. Th. 2194; B. 1095

sufel

(n.; adj.)
Grammar
sufel, es; n.
Entry preview:

., is called sowl in Pembrokeshire,' Halliwell]; pulmentarium Sile him fórmete on hláfe and on sufle and on wíne dabis viaticum de gregibus et de area et torculari tuo (the sufle corresponds to the gregibus, v. winter-sufel), Deut. 15, 14.

Linked entries: winter-sufel ge-sufel

trog

(n.)
Grammar
trog, es; m.
Entry preview:

a trough, tub, basin, vessel for containing liquids or other materials Trog albeus, genus vasis, Txts. 109, 1140: can*-*thera, 49, 425 : Wrt. Voc. ii. 14, 7. Lege on hatne stán on troge, geót hwón wæteres on, Lchdm. ii. 326, 5 : iii. 30, 9.

þrafian

(v.)
Grammar
þrafian, p. ode.

to urgepressto reproverebukecorrect

Entry preview:

Drihten, ne þreá ðú me ne ne þrafa on ðínum yrre Domine, ne in ira tua arguas me, Ps. Th. 37, 1.

weorþness

(n.)
Grammar
weorþness, e; f.
Entry preview:

Hæfde se cyning efenhlétan ðære cynelícan wurþnysse ( regiae dignitatis ), Bd. 3, 14 ; S. 539, 30. dignity, state, imposing show Hé férde tó Róme mid micelre weorþnesse, Chr. 855 ; Erl. 68, 28. honour shewn to an object On wurþnysse ðínre in honore tuo

be-leán

Entry preview:

Ne inc ǽnig mon beleán mihte sorhfulne sið nobody could keep you turn from the grievous adventure by pointing out its folly, B. 511.

elnung

(n.)
Grammar
elnung, ellnung, e; f.

Zeal, hot emulation, envy zēlus, æmŭlātio

Entry preview:

Elnung oððe æfista húses ðínes ge-et [=ge-æt] mec zēlus do)mus tuæ cŏmēdit me, Jn. Lind. War. 2, 17

Linked entry: ellnung

on-gifan

(v.)

to give backto forgive, pardon

Entry preview:

to give back Nime man ðínne assan and hine ná ne ongife asinus tuus rapiatur, et non reddatur tibi, Deut. 28, 31. to forgive, pardon Ðú ðe ongæfest qui ignoscis, Rtl. 40, 33

un-þwǽre

(adj.)
Grammar
un-þwǽre, adj.

At enmitynot in agreement

Entry preview:

At enmity, not in agreement Gif ðú gemanst ðæt ðín bróðor sig unþwǽre wið ðé si recordatus fueris quod frater tuus simultatem tecum habet, L. Ecg. P. ii. 27; Th. ii. 194, 1

Linked entry: un-geþwǽre