Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

geóc

Entry preview:

Add: help in danger or difficulty Þæt ic þé tó geóce gárholt bere, B. 1834. Ne mæg þǽre sáwle þe bið synna ful gold tó geóce, Seef. 101. Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608.

hefig-tíme

heavyweightyof great importanceseriousgravesevereseriousoppressiveannoyingtroublesomehard to beargrievoustedious

Entry preview:

Þuhte mé hefigíme þé tó tiþienne þæs, Ælfc. Gen. Thw. 1, 6.

gód

(n.)
Grammar
gód, es; n.
Entry preview:

Þæt folc ne cúðe ðǽra góda þæt hí cwǽdon þæt hé God wǽre, ac sǽdon þæt hé wítega wǽre the people did not know of the advantages they had, to wit that they might call him God, but said he was a prophet, Hml. Th. i. 190, 31.

on-bryrdan

Entry preview:

Þæt hé ús onbrirde and on þæt tihte þæt wé ǽrest wel willen, Solil. H. 30, 9. Hé þurh gǽstes blǽd breóstum onbryrded beald reordade, Ph. 550. Add Mid onbryrdum móde andettan compuncto animo confiteri, Ll. Th. ii. 178, 20

bíte

(n.)
Grammar
bíte, l. bite,

a bitethe bite

Entry preview:

Swá hwilcne swá þæt hors mihte, hit slát and wundode hiora lima mid bitum, Gr. D. 78, 5. of the effect of cancer :-- Ealne þone bite þæs cancres heó áfeormað, Lch. i. 296, 22. fig. :-- 'Eálá deáþ, ic beó þín deáþ, and ic beó þín bite ou helle.'

Eást-land

(n.)
Entry preview:

Þæt Eástland is swýðe mycel, Ors. 1, 1; S. 20, 10, 14. Cf. Ósti, 16, 29

eáþ-módnes

Entry preview:

Be þǽm eádmódnessum and mildheortnessum, 103, 18

ge-hradian

(v.)
Entry preview:

Substitute: trans, (i) to cause a thing to be done rapidly Hé sóna getimbrian hét mǽrlic mynster on þreóra geára fæce. ꝥæt wile þincan ungeleáflic eallum þǽm þe þá stówe on uferum tídum geseóð and þis ne gemunaþ.

gripe

Entry preview:

In þæs wylmes grund ... in gléda gripe, El. 1302. v. níd-, on-gripe, and passages at gripa

ge-dræg

Grammar
ge-dræg, ge-dreag.
Entry preview:

Þǽr wæs wóp gehýred, earmlic ylda gedræg, An. 1557. Þǽr wæs cirm micel geond Mermedonia mánfulra hlóð, fordénera gedræg, 43. of things, material Ofer deóp gedreag over the deep tumult of the waves, Ra. 7, 10. non-material Sinsorgna gedreag, Kl. 45

bósum

wombuter

Entry preview:

Ox. 3513. womb; uter : Þý syxtan mónþe þæs þe Sct. Ióhannes on his módor bósm onfangen wæs . . . ꝥ cild his Hláford of his módor bósme on þǽre fæmnan bósm hálette Bl.

folc-gesíþas

(n.)
Grammar
folc-gesíþas, folc-gesíþ, es; m.
Entry preview:

Þæt ehtode ealdor þeóde wið þám néhstum folcgesíðum: Þæt eówer fela geseah, þeóde míne . . . " Þá cwæð sé þe wæs cyninges rǽswa . . . Dan. 412. Þeódríc héht folcgesíðas healdan þone hererinc, Met. l, 70. Substitute:

hláf

breada loafcakebreadbreadmannacake

Entry preview:

Hingrendum hláf and hrægl nacedum, Cri. 1355. where bread is taken to represent the food of a meal: 'Gerestað eów ... oð þæt ic eów lecge hláf ætforan, þæt gé eów gereordian' ...

Linked entry: hláf-gang

rǽd-lic

Entry preview:

Þonne cymð óðer ðing þe mé þincð rihtlicre and rǽdlicre, ðonne forlét ic þæt þæt ic ǽr genóh hæfde, Solil. H. 33, 4. v. oft-, un-, wiþer-rǽdlic. Add

ge-týdness

Entry preview:

Add: edification Wilnion hí swíðor ... þæs folces getýdnysse ( edificationem ) þonne heora ýdelan herunge, Chrd. 58, 3

and-fengnes

Entry preview:

Substitute Ne bið þǽr háda andfengnes, Wlfst. 253, 21. Andfengnessa receptacula, Wrt. Voc. ii. 84, 4

flicerian

(v.)
Entry preview:

Hé cwæð þæt hé geseáge áne culíran flyceriende ofer his heúfod, Hml. A. 198, 108. Add:"

fore-gesceáwung

(n.)
Grammar
fore-gesceáwung, e; f.

Providenceforethought

Entry preview:

Providence, forethought Þæt sý on ðæs abbodes foregesceáwunge in abbatis sit providentia, R. Ben. 66, 1

Linked entry: ge-sceáwung

ge-síþwíf

Entry preview:

Hé sǽde ꝥ þǽr wǽre sum æþele gesíðwíf (matrona quaedam nobilis), Gr. D. 71, 30. Add

gesweotulung-dæg

(n.)
Entry preview:

Epiphany Ðes dæg is gehaten Epiphania Domini, þæt is Godes geswutelungdæg, Hml. Th. i. 104, 19