Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

of-þylman

(v.)
Entry preview:

to choke, suffocate Hé symlede set his beódgereordum ꝥ ic wæs oft swíþe neáh ofðylmed and ásmorod, Nap. 50

smolt

(n.)
Grammar
smolt, es; n.
Entry preview:

Þǽr sculan ii fǽtte swýn úp árísan tó smolte, Nap. 58

swangettung

(n.)
Grammar
swangettung, e; f.
Entry preview:

Movement, agitation, fluctuation Seó sǽ getácnað þás andwerdan woruld þe mid mislicum gelimpum ðǽre sǽ swangetunge geefenlǽcð, Nap. 60

ge-ágnian

(v.)
Grammar
ge-ágnian, -áhnian; to -ágnianne, -áhnianne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To ownpossessinheritappropriate to one's selfclaim as one's ownpossĭdēreherēdĭtārevindĭcāre sibi

Entry preview:

Nán man hit náh to geáhnianne [geágnianne MS. A.] no man ought to claim possession of it, L. C. S. 24; Th. i. 390, 13. Ic geáhnige possĭdeo, Ælfc. Gr. 26, 5; Som. 29, 5.

be-rǽdan

(v.)

to dispossessbetray

Entry preview:

Birédnae (-raed*-*nae) prodimur, Txts. 89, 1661. with acc. of person and inst.

for-swerian

(v.)
Entry preview:

To perjure one's self :-- swerian þe [lǽs] hé hine forswerige (v. preceding passage ), R. Ben. I. 20, 8. Ne ǽnig man hine sylfne mid máne ne forswerie, Wlfst. 70, 10. Þú wylt besyrwian óðerne and þé sylfne forswerian, Hml.

cræftig

(adj.)
Grammar
cræftig, adj.

IngeniousskilfulCRAFTYcunningvirtuouspowerful ingeniosusperitusastutusprobuspotens

Entry preview:

Án reordode, ðam wæs Iudas nama, wordes cræftig one spake, whose name was Judas, crafty in word Elen. Kmbl. 837; El. 419; Exon. 97 b; Th. 364, 18; Wal. 72 ; Beo. Th. 2936; B. 1466. He sende cræftige wyrhtan misit architectos Bd. 5, 21; S. 643, 7.

flǽsc-bana

(n.)
Grammar
flǽsc-bana, an; m.

A slayerexecutioner

Entry preview:

Se ylca flǽscbana (carnifex), þám wæs álýfed ꝥ hé slóh þone diácon lifigendne, him næs álýfed ꝥ hé móste ofer hine deádne gefeón, 294, 19

Linked entry: flǽsc-cwellere

timbrung

Entry preview:

Hít næs búton gewyrhtum ꝥ his húses timbrung weóx Sæternesdagum non immerito domus ipsias fabrica sabbato crescebat, Gr. D. 322, 10.

frihtere

(n.)
Grammar
frihtere, es; m.

A soothsayerdivinerhariŏlus

Entry preview:

A soothsayer, diviner; hariŏlus Ða syndon gefeaxen swá frihteras quasi dīvīne, Nar. 37, 2. The translator has read dīvīni for divine

fromnis

(n.)
Grammar
fromnis, se; f.

Strengthexcellence

Entry preview:

Strength, excellence Ic geseah míne gesǽlinesse and þa fromnisse mínre iuguðe ego respiciens felicitatem meam insigni numero juventutis, Nar. 7, 22

Linked entry: fram-scipe

land-búness

(n.)
Grammar
land-búness, e; f.

A settlementcolony

Entry preview:

A settlement, colony Seó landbúness is swíðost cýpemonnum geseted hæc colonia est maxime negotiatorum, Nar. 33, 15. Londbúnes colonia, 35, 18

ge-hleow

(adj.)
Grammar
ge-hleow, adj.

Shelteredwarm

Entry preview:

Sheltered, warm Ond ðá on gehliúran dene and on wearmran we gewícodon in apriciore valle sedem castrorum inveni, Nar. 23, 4

un-wæstmberendlíc

(adj.)
Grammar
un-wæstmberendlíc, adj.

Barrensterile

Entry preview:

Barren, sterile Seó stów is unwæstmber-endlícu for ðæra næddrena mænigeo loca illa sterilia sunt propter multitudinem serpentium, Nar, 34, 28

Linked entry: wæstm-berendlíc

cramming-pohha

(n.)
Grammar
cramming-pohha, an; m. The word translates
Entry preview:

viscarium in the following passage Gif wíf wunað mid werum, þǽr bið wén deófles crammingpohha ( viscarium diaboli non deerit ), Nap. 13

Linked entry: pohha

fleardere

(n.)
Grammar
fleardere, es; m.

wantonly

Entry preview:

One who acts with (wicked) folly, wantonly Warnige hé eác ꝥ hé þurh geþafunge ne wurðe þǽra fleardera geféra, Nap. 23

ge-glófed

(adj.; part.)
Entry preview:

gloved Ic nát hú þú hym onfón mage mid geglófedum handum; ðú scealt dón bær líc ongeán, Solil. H. 42, 11

Linked entry: glófed

ge-hlyste

(adj.)
Grammar
ge-hlyste, adj.
Entry preview:

Audible ꝥ heora stefn sý Gode gehendre and gehlystre þonne him syluum ut vox vicinior sit Deo quam sibi Nap. 30

Linked entry: -hlyste

ge-búnes

(n.)
Grammar
ge-búnes, ge-búnnes ?.
Entry preview:

Seó heofonlice gebúnes, Nap. 28

Linked entry: ge-búend

on-þyncan

(v.)

to seem, appear

Entry preview:

to seem, appear Ðý læs ðæt eów seó sægen monigfealdlícor biþ onþúhte tó wrítanne ne sim scribendi multiplex, Nar. 3, 29