seofon-feald
Entry preview:
Sevenfold Seofonfeald wracu biþ sealde for Cain and hundseofontig seofonfeald for Lamech, Gen. 4, 24. Hé onbryrt úre mód mid seofonfealdre gife, Homl. Th. i. 326, 12. Gyld seofonfealde wrace, Ps. Th. 78, 13 : Gen. 4, 15. Him ofer wacedon syfanfealde
bismer-gleó
Unseemly
Entry preview:
Unseemly, disgraceful sport Ic geháte ꝥ ic nǽfre ofer þis mínne líchoman ne besmíte þurh ꝥ grimme bysmergleów þæs mánfullan geligeres, Hml. S. 23 b, 451. Bysmergle(ó) ludicra (prima juventutis calcans severe, Ald. 158, 8: cf.lascivam aetatis petulantiam
ge-scyldru
Entry preview:
Take here <b>ge-sculdre</b> in Dict., and add: The shoulder-blades Mid gescyldrum his scapulis suis, Ps. Srt. 90, 4. On ðone lið þǽra eaxla betweox gesculdrum, Lch. ii. 242, 12, Ofer gescyldru super scapulas, Ps. Srt. ii. p. 192, 33
ge-þaccian
Entry preview:
; p. ode. to strike gently with the open hand, pat, clap Hé lufode mid his brádre handa þá nunnan and ofer þa sculdru geþaccode in tergo sanclimonialis feminae blandiens alapam dabat, Gr. D. 189, 22. to soothe by patting (?), tame Getaccodon (-þaccodon
hype
Entry preview:
Add: — Þeón vel hype femur, Wrt. Voc. ii. 148, 18. 'Hæbbe eówer ǽlc his sweord be his ðió (super femur suum)'. . . Is ðearf ðæt hé hæbbe his sweord be his hype (super femur suum), Past. 433, 15. Ðæt mon his sweord doo ofer his hype, 383, 4
marm-stán
Entry preview:
Se marmstán sceolde beón onwænded, sé wæs áseted ofer his byrgene. Þá þá se marmstán áweg genumen wæs, Gr. D. 302, 15-16. Hí gemétton áne mǽre þrúh geworht of marmstáne, Hml. S. 20, 80. Godes encgel sette énne marmstán æt þæs mǽdenes heáfde, 8, 201. Add
rǽding-sceamol
Entry preview:
a lectern On rǽdingsceamele in pulpito, An. Ox. 4813. Upp stíge se pistelrǽdere rǽdincgscamul ascendat subdiaconus ambonem, Angl. xiii. 424, 842. Gelédum ofer rǽdingscamul godspelle inposito super ambone euangelio, 416, 728. Beón gerǽdde ofor tǽdinc-scamol
brim-wudu
Sea-wood, a ship ⬩ maris lignum, navis
Entry preview:
Sea-wood, a ship; maris lignum, navis Brimwudu scynde leóht to hýðe the light ship hastened to the port, Exon. 52 a; Th. 182, 5; Gú. 1305. Meahte gesión brecan ofer bæþweg brimwudu he could see the ship sail over the sea, Elen. Kmbl. 488; El. 244
eá-streám
A water-stream, a river ⬩ rīvus
Entry preview:
A water-stream, a river; rīvus Heóldon forþryne eástreámas heora the river-streams held their onward course. Cd. 12; Th. 14, 9; Gen. 216. Ofer eástreámas is brycgade blace brimráde over the river-streams the ice bridged a pale water-road, Andr. Kmbl.
Linked entries: eáh-streám ég-streám
Pentecosten
Entry preview:
Pentecost, the fiftieth day after the resurrection, Whitsuntide On Pentecostenes dæg com se Hálga Gást ofer ða apostolas, Btwk. 214, 29. On ðære Pentecostenes wucan, Rubc. Lk. Skt. 5, 17 : 8, 40. On óðerne Pentecostenes mæssedæg, Rubc. Jn. Skt. 3, 16
stefna
Entry preview:
The prow or stern of a vessel Æt lides stefnan, Andr. Kmbl. 806; An. 403: 3411; An. 1709. Æt nacan stefnan, Exon. 306, 14; Seef. 7. Sum wǽg stefnan steóreþ, 296, 20; Crä. 54. Steóran ofer stæfnan, Andr. Kmbl. 989; An. 495. v. -stefn, and next word
swíþ-from
Entry preview:
Exceedingly strong, of great energy Hé (the Deity) biþ á ríce ofer heofenstólas heágum þrymmum sóðfæst and swíð*-*from (-ferom, MS.; but see also swíþ-feorm) sweglbósmas heóld, Cd. Th. 1, 17; Gen. 9. Cf. Mín geswíþfroma ( addressing the Deity ), Anglia
þeósterness
Entry preview:
Darkness Wearð micel þeósternes ofer eallne middangeard tetra nox obducta terris est, Ors. 6, 2; Swt. 256, 16. Ðá com ðære nihte þýsternys, Homl. Ass. 203, 265. Þǽsternes (cf þióstro, Met. 21, 40), Bt. 34, 8; Fox 146, 4. On ðýsternesse in obscuro, Ps
un-trymþ
Weakness ⬩ sickness ⬩ infirmity
Entry preview:
Weakness, sickness, infirmity Heora unmiht and heora untrymð is swíðe gemanifealdod multiplicatae sunt infirmitates eorum, Ps. Th. 15, 3. Gif hwylc wíf seteþ hire bearn ofer hróf oððe on ofen for hwylcere untrymðe hǽlo ( alicujus morbi sanandi causa
Linked entry: trymþ
feþe-leás
Entry preview:
Sum deáf man and féþeleás, ofer þone man becóm godcund wracu . . . Ꝥ hé ne meahte ne gehýran ne gangan. Ac hé gecreáp in þæs eádgan Berhtinus ciricean . . . Þá meahte hé gehýran and gangan, Shrn. 126, 22. For 'Footless' substitute: Without the power to
flǽsc-bana
A slayer ⬩ executioner
Entry preview:
A slayer, executioner Se flǽscbana (interfector) þe tó his cwealme gecoren wæs . . . se wælhreówa flǽscbana (carnifex), Gr. D. 254, 26, 33. Se ylca flǽscbana (carnifex), þám wæs álýfed ꝥ hé slóh þone diácon lifigendne, him næs ná álýfed ꝥ hé móste ofer
Linked entry: flǽsc-cwellere
cyne-þrym
Entry preview:
Add: royal power Ðú áðenes bogan ðínne ofer cyneðrym ( super sceptra ), Ps. Srt. ii. p. 190, 5. royal glory, great glory Eádweard kingc wunode þráge on kyneþrymme (kine-, v. l. ), Chr. 1065; P. 192, 30. Sancta Hyldan gást wæs gelǽded on heofenes cyneþrym
scyndness
Entry preview:
Incitement, prompting Seó deófollice scyndnes, Gr. D. 40, 18. Hé ne ðrowode nóht dǽre scyndnesse (náne costunge, v. l.) ofer ꝥ ǽfre fram þám sweartan cnihte ex illo die nil persuasionis ulterius a nigro puerulo pertulit, 112, 10. Undercropen mid scyndnesse
brycgian
a bridge ⬩ To bridge, bridge over, make a bridge ⬩ pontem trajicere vel construere
Entry preview:
[brycg a bridge] To bridge, bridge over, make a bridge; pontem trajicere vel construere Sceal ís brycgian ice shall bridge over [water], Exon. 90 a; Th. 338, 4; Gn. Ex. 73. Ofer eástreámas ís brycgade the ice bridged over the water-streams, Andr. Kmbl
Linked entry: ge-brycgian
scríðan
Entry preview:
to go, take one's way to a place Drihten gecwyð : 'Ástígaþ nú áwyrgde in ðæt wítehús. ' Sóna æfter ðǽm wordum werige gástas hwyrftum scríðaþ in ðæt sceaðena scræf, Cd. Th. 304, 17; Sat. 631. Men ne cunnon hwyder helrúnan hwyrftum scríðaþ. Beo. Th. 329