eást-ern
EASTERN, oriental ⬩ orientālis
Entry preview:
Se wer wæs swíðe mǽre betwux eallum eásternum ĕrat vir ille magnus inter omnes orientāles, Job Thw. 164, 7
á-sparian
To spare ⬩ keep
Entry preview:
To spare,keep Se Godes wer nolde ꝥ þǽr wǽre áht tó láfe in þám mynstre, ꝥ ǽnig man cweþan mihte ꝥ hit wǽre þurh unhýrsumnysse ásparod ne in cella aliquid per inobedientiam remaneret, Gr. D. 159, 24
ge-hǽt
Entry preview:
Wear fulne gehǽttes wínes, ii. 214, 12. On gehǽttum wíne, i. 368, 3. Háte stánas wel gehǽtte, ii. 68, 5. of passion, emotion, &c. Gehǽt wæs heorte mín concaluit cor meum, Ps. L. 38, 4
bútú
Entry preview:
Wit him bútú sprecaþ we both [lit. we two both] speak to him, Cd. 27; Th. 36, 20; Gen. 574: 39; Th. 52, 4; Gen. 838: 40; Th. 52, 22; Gen. 847. Ðǽr hie sǽton bútú where they both [lit. they two both] sat, 133; Th. 168, 8; Gen. 2779
hel-líc
Hellish ⬩ infernal
Entry preview:
Wé wǽron mid eallum úrum fæderum on ðære hellícan deópnysse we were with all our fathers in the deep of hell, Nicod. 24; Thw. 12, 19. Ða hellícan fýnd the fiends of hell, Homl. Th. i. 380, 27
Linked entry: helle-líc
ceorlian
Entry preview:
Nán wer ne wífað, ne wíf ne ceorlað, Hml. Th. i. 238, 1. Gif wíf þriwa ceorlað, Ll. Th. ii. 232, 4. Hit riht nis þæt wíf ceorlige oftur þonne ǽne. Wlfst. 305, 2. Heó hraðor wolde sweltan þonne ceorlian, Hml. S. 7, 303. Add
for-sláwian
Entry preview:
Substitute: to lose by sloth, neglect through laziness Ðonne wé forsláwiað ðone gecópestan tíman ... ðonne bistilð sió slǽwð on ús, Past. 283, 1. to be slow to do Þú náht ne forsláwodest ꝥ þú þín ágen feorh for hine ne sealdest thou wert not slow to
Linked entry: for-slǽwan
un-þeód
Entry preview:
Ne lyste ðé fægeres wífes and wel geléredes and seó ðínum willum and wel unþeód (underþeód? subject ), Shrn. 183, 10
ge-rihtan
Entry preview:
Geriht ( dirige ) mínne weg (se weg ys mín weorc), Ps. Th. 5, 8. Ǽfter þám þe hé sylf geriht wearð, Lch. iii. 440, 1. Ðas béc hé sceal néde habban, gif hé wyle þám folce æfter rihte wísigan, . . . and beó hé æt þám wær ꝥ hí beón wel gerihte, Ll.
líþig
Entry preview:
Genim þás wyrte on mortere wel gepunude oð ꝥ heó wel líþi (líþe, v. l. ) sý, Lch. i. 312, 11. Add
Bedan ford
BEDFORD ⬩ oppidi nomen
Entry preview:
Eádweard cyning fór to Bedan forda king Edward went to Bedford, 919; Ing. 133. 13. Hie gedydon æt Bedan forda pervenirent ad Bedanfordam, Chr. 921; Gib. 107, 40
Linked entries: Beda-ford Bedcan ford Bede-ford Bedican ford Biedcan ford
stíþe
Entry preview:
Add Hí hæfdon ǽlce scíre on West-Sexum stíðe gemearcod mid bryne and mid hergunge, Chr. 1006; P. 137, 18. austerely, asceticly. v. stíþ; Þá gewunode se hálga wer manega geár on ðám ancerlífe swíðlíce stíðe, Hml. Th. 146, 7
wíf-lufu
Love for a woman
Entry preview:
Love for a woman Se hálga wer ðære wíflufan ( the love of Herod for Herodias ) wordum stýrde, unryhtre ǽ, Exon. Th. 260, 12; Jul. 296. Ingelde weallaþ wælníðas, and him wíflufan cólran weorðaþ, Beo. Th. 4137; B. 2065. Cf. wíf-myne
un-witod
Uncertain
Entry preview:
Wel mon sceal wine healdon on wega gehwylcum; oft mon féreþ feor bí túne, ðǽr him wát freónd unwiotodne (where he cannot look for a friend), Exon. Th. 342, 23; Gn. Ex. 146
rím-cræft
The science of numbers ⬩ arithmetic
Entry preview:
Hæfðon hié on rímcræfte áwriten wera endestæf hwænne hié tó móse meteþearfendum weorðan sceoldon they (the cannibal Mermedonians) had numbered the days of their captives who were to be food to satisfy their hunger, Andr. Kmbl. 268 ; An. 134
flohten-fóte
Web-footed ⬩ palmĭpes
Entry preview:
Web-footed; palmĭpes Ne ete flohtenfóte fugelas let him not eat web-footed birds, L. M. 1, 36; Lchdm. ii. 88, 9
Linked entry: fleohtan
mægden-hád
Maidenhood ⬩ virginity
Entry preview:
Gif ǽnig wer oððe wíf geháte ðæt hé wylle mǽdenhád gehealdan si quis vir aui mulier voverit virginitatem servare, L. Ecg. C. 19; Th. ii. 146, 1
Linked entry: mægþ-hád
un-gímende
Careless ⬩ negligent
Entry preview:
Careless, negligent Ða ðing ðe se Dryhtnes wer geseah nales eallum monnum suongrum and heora liifes ungémendum [ungemyndum for(?) ungýmendum, Bd.
Linked entry: un-gemyndum
ge-hyspan
Entry preview:
Ox. 1474. to reproach, upbraid Se wer þe wæs Gode gehálgod gehyspte Arrianum þone gedwolbiscop swá swá hit gebyrede ( exprobravit ut debuit ), Gr. D. 238, 15
un-leás
Entry preview:
Se unleásesta wer vir veracissimus, 193, 10