Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

áþ-swaru

Entry preview:

Th. i. 482, ðsware sé þe flýhð, Lch. iii. 186, 7. Áðswara juramenta. Cant. Ab. 9. Add

biter-nes

Entry preview:

Þes middangeard flýhþ from ús mid mycelre biternesse, Bl. H. 115, 17. Similar entries cf. biter, III. Biternes accedia, Wrt. Voc. ii. 10, 9. Yfel biternesse anda, R. Ben. 131, 12

swiftness

(n.)
Grammar
swiftness, e; f.
Entry preview:

Uton behealdan ða wundorlícan swyftnysse ðære sáwle; heó hæfþ swá mycele swvftnysse, ðæt heó on ánre tíde besceáwaþ heofonan and ofer sǽ flýhþ, Homl. Skt. i. 1, 123

Linked entry: swiftu

forod

Entry preview:

Ðe má ðe ǽnig fugel his flyhtes gewylt, gif his óðer fiðere forod bið, Hml. Th. ii. 318, 29. Heora fæder feóll foredum swyran, 326, 7. Man hine foredum sceancum intó þǽre eá wurpe, Hml. S. 27, 58. Add

cláþ

Entry preview:

Voc. ii. 57, 37. v. bed-, bord-, eaxl-, flyhte-, fót-, sweor-, wæter-cláþ

gladung

(n.)
Grammar
gladung, e; f.
Entry preview:

Cf. gladian; 1 b Ne bið þǽr árfæstnys ne sibb ne hopa ne ǽnig gladung, flýhð se frófur áweg nec pax nec pietas immo spes nulla quietis flentibus arrideret, fugiunt solatia cuncta (v. ge-gladian; 1 b), Wlfst. 139, 13. an appeasing. v. gladian; 3 Gladunge

irþling

Entry preview:

Add: a husbandman Far tó wéstene þǽr nán fugel ne flýhð, ne yrðling ne erað, ne mannes stemn ne swégð, Hml. Th. i. 464, 25. Gif se yrðlincg behylt underbæc gelóme, ne bið hé gelimplic tilia . . .

glæd-mód

(adj.)
Entry preview:

Cf. glædlíce; Hé flýhð yfla gehwylc . . . glædmód gyrneð ( is quick to desire ) þæt hé gódra mǽst dǽda gefremme, Ph. 462. of gentle mind, having kindly thoughts Eóde þá fromlíce fǽmnan tó sprǽce . . . þǽr hé glædmód geonge wiste wíc weardian (cf. the

ǽg-hwanan

from all sides on all sides on all sides, in every respect, utterly

Entry preview:

Nú is ǽghwonon hreám and wóp, nú is heáf ǽghwonon, nú is ǽghwonon yfel and slege, and ǽghwonon ðes middangeard flýhþ from ús, Bl.

Linked entry: ǽg-hwonene

earn

Entry preview:

Þæs earnes gelícnys belimpð tó Jóhanne, for ðan þe se earn flýhð ealra fugela ufemest, and mæg starian on þǽre sunnan leóman, Hml. S. 15, 198: Jn. 1, heading. Tó earnes beáme, C. D. ii. 73, 25. On earnes beorh, iii. 427, 18.

ge-cnáwan

(v.)
Grammar
ge-cnáwan, ic -cnáwe, ðú -cnáwest, -cnǽwst, he -cnáweþ, -cnǽwþ, pl. -cnáwaþ; p. -cneów, pl. -cneówon; pp. -cnáwen

To knowperceiveunderstandrecognisenoscereagnosceresentirecognoscere

Entry preview:

To know, perceive, understand, recognise; noscere, agnoscere, sentire, cognoscere Ne meahton [meahtan MS.] ða ðæs fugles flyht gecnáwan they might not know the bird's flight, Exon. 17 a; Th. 41, 12; Cri. 654 : Bt. Met. Fox 12, 46; Met. 12, 23; Beo.

Linked entry: ge-cneów

á-sceacan

(v.)
Entry preview:

Hé wæs hyne ásceacende eal swá earn þonne hé myd hrædum flyhte wyle forð áfleón, Nic. 14, 35

Linked entries: sceacan on-sceacan

FLEÓGAN

(v.)
Grammar
FLEÓGAN, fliógan, to fleógenne; part. fleógende; ic fleóge, ðú fleógest, he fleógeþ, pl. fleógaþ; p. ic, he fleág, fleáh, ðú fluge, pl. flugon; pp. flogen [fleóge a fly] .

To FLY as with wingsvŏlāreTo fleeflee fromfŭgĕreeffŭgĕre

Entry preview:

v. intrans. To FLY as with wings; vŏlāre Ðæt he mid feðerhoman fleógan meahte that he might fly with wings, Cd. 22; Th. 27, 14; Gen. 417: Bt. Met. Fox 24, 3; Met. 24, 2. Ic hæbbe swíðe swifte feðera, ðæt ic mæg fliógan ofer ðone heán hróf ðæs heofones

Linked entries: FLEÓN fliógan flecgan

EARN

(n.)
Grammar
EARN, es; m.

An eagleaquĭla

Entry preview:

Cómon earnas on flyhte eagles came in flight, Andr. Kmbl. 1725, An. 865. He sende blódige earnas he sent bloody eagles, Salm. Kmbl. 943; Sal. 471

Linked entries: ern here-fugol

nán

Grammar
nán, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Flýhð se frófur áweg, ne byð þǽr fultum nán, Wlfst. 139, 14 : Dóm. L. 222. Nis on þám londe . . . ne wóp ne wracu, weátácen nán, Ph. 51. Ná on náre strencðe horses, Ps. L. 146, 10. Wé náne wiuht ne þurfon forlǽtan þæs wísdómes, Solil. H. 66, 4.

ge-wealdan

Entry preview:

Ne mæg úre sáwul gefleón ... ðe má ðe ǽnig fugel his flyhtes gewylt, gif his óðer fiðere forod bið, Hml. Th. ii. 318, 28. Meaht þú meðelcwidum worda gewealdan?, Gú. 989. with dat. (inst.)

FEÐER

(n.)
Grammar
FEÐER, gen. dat. acc. feðere; pl. nom. acc. feðera, feðra, feðre; f.

FEATHERpennaplūmaWingsālæpennæwhat is made of a featherA penpennacălămus

Entry preview:

Cómon earnas on flyhte, feðerum hrémige eagles came in flight, exulting in their wings, Andr. Kmbl. 1728; An. 866: Bt. Met. Fox 24, 17; Met. 24, 9.

Linked entries: fæðer fiðere

ge-niman

(v.)
Grammar
ge-niman, -nyman, -nioman; he -nimeþ, -nimþ; p. -nam, -nom , pl. -námon, -nómon; imp. -nim, pl. -nimaþ; subj. p. -náme, pl. -námen; pp. -numen

To take, take up, take away, assume, receive, accept, obtain, comprehend, enter intosūmĕre, tollĕre, auferre, assūmĕre, accĭpĕre, nancisci, comprehendĕre, inīre

Entry preview:

Búton hwá þurh flánes flyht fyl genáme unless any one through an arrow's flight obtained his fall, Byrht. Th. 133, 57; By. 71.

DEORC

(adj.)
Grammar
DEORC, def. se deorca, seó, ðæt deorce; adj.

DARK, obscure, gloomy, sad tenebrōsus, obscūrus

Entry preview:

Wæs ðæs fugles flyht dyrne and dégol ðám ðe deorc gewit hæfdon on hréðre the bird's flight was hidden and secret to those who had a dark understanding in their breasts, Exon. 17 a; Th. 40, 18; Cri. 640: Cd. 5; Th. 7, 19; Gen. 108.

Linked entry: deorcian

FUGEL

(n.)
Grammar
FUGEL, fugol, fugul; gen. fugeles, fugles; m.

A birdFOWLăvisāles

Entry preview:

Wæs ðæs fugles flyht dyrne and dégol the bird's flight was hidden and secret, Exon. 17 a; Th. 40, 15; Cri. 639: 57 b; Th. 206, 12; Ph. 125: Salm. Kmbl. 451; Sal. 226.

Linked entries: fen-fugelas fugol fugul