GNAGAN
To GNAW ⬩ bite ⬩ rodere
Entry preview:
Ðæt gewrit beó geworpen músen to gnagene illiusmodi litteraturæ membranula suricum morsibus corrodenda, Chart. Th. 318, 29
ofer-lǽdan
Entry preview:
Th. i. 504, 31 under ofer-hón). to carry across, translate, v. ofer-lád Gewrit oferlǽded Scriptura translata, Mt. p. 2, 13
þúft
A place full of bushes
Entry preview:
A place full of bushes Gewrid oþþe þúftas frutecta, Wrt. Voc. ii. 38, 25
morgen-gifu
Entry preview:
Nabbe gé (the suitors for the speaker's daughter) ná gódne tíman áredodne . . . ac . . . áwrítað eówre naman on gewrite and hire morgengife, þonne ásænde ic þá gewrita mínre dohtor ꝥ heó sylf geceóse hwilcne eówer heó wille, Ap. Th. 20, 7 [v. N. E.
syndriglíce
specially, particularly ⬩ singly, severally, one by one, of each one
Entry preview:
specially, particularly ðæt hálige gewrit cýþeþ and syndriglíce ( specialiter ) Paules epistola, Bd. 1, 27; S. 489, 2. singly, severally, one by one, of each one Hé syndriglíce ( singillatim ) wæs fram him eallum frignende, Bd. 2, 13; S. 515, 40
Linked entry: syndrig-líc
wíg-gár
A lance
Entry preview:
gewrið amentum Wrt. Voc. i. 35, 46 - 47. Cf. wíg-spere
writ
Entry preview:
Gl. 531, 19 reads gewrite), Wrt. Voc. ii. 95, 52
tweónigend-lic
Entry preview:
Tweóniendlicra gewrita Apocrifarum, 5103
hyrd
Entry preview:
Stalder führt die Herde, Härde als ein in berner Ober-lande gebräuchliches Wort für Schaaf- oder Ziegenfell, Grff. iv. 1030) Ic þæt gewrit þisse andweardan hyrde gesette textum praesentis cartulae digessi, Guth. Gr. 103, 53
myndgung
A reminding one of anything ⬩ admonition
Entry preview:
A reminding one of anything, admonition Sió myndgung ðara háligra gewrita divinae admonitiones verba, Past. 22, I; Swt. 169, 8
un-ryne
An ill-running ⬩ diarrhoea
Entry preview:
An ill-running, diarrhoea Gif ðú ðás wyrte sylst þicgean on strangon wíne, heó ðæs innoðes unryne gewríð, Lchdm. i. 172, 13
send
Entry preview:
A present Ne sí munece álýfed þæt hé ǽnig gewrit oþþe sende oðþe lác from hyra mágum oþþe from ǽnigum óþrum men underfón nullatenus liceat monacho neque a parentibus suis neque quoquam hominum litteras, eulogias, vel quelibet munuscula accipere, R.
egenu
Entry preview:
A husk, chaff Gewrid, egenu oððe scealu glumula, Wrt. Voc. ii. 40, 23
sweotolian
Entry preview:
Add: used impersonally in the beginning of documents Hér swutelað on þisum gewrite embe þá forewyrd þe Ægelríc worhte wið Eádsige, C.D. iv. 86, 7
ofer-rǽdan
to read over or through ⬩ to consider ⬩ to consider
Entry preview:
Ðá heó ða gewrita oferrǽd hæfde, Ap. Th. 20, 20: 21, 12. to consider: — Oferrǽdan ł hycgean coniici, Hpt. Gl. 439, 4: Homl. Th. i. 166, 7. Ðá heó ða gewrita oferrǽ hæfde, Ap. Th. 20, 20: 21, 12 to consider Oferrǽdan ł hycgean coniici Hpt.
tó-brítedness
a bruise, ⬩ breach ⬩ trouble ⬩ sorrow
Entry preview:
a bruise, breach Hé gewríð tóbrýtednyssa heora alligat contritiones eorum, Ps. Lamb. 146, 3: 59, 4. trouble, sorrow Tóbrýtednys and ungesǽlignys contritio et infelicitas, 13, 3
Linked entry: -brítedness
trymmend-líc
Entry preview:
M. 146, 9) gewrit misit regi literas exhartatorias, 2, 17; S. 520, 19
Linked entry: trymend-líc
irfe-weard
Entry preview:
Gewriten yrfeweard legaturius, Wrt. Voc. ii. 54, 2. Éghwylc ðára erfewearda ðe æfter him tó ðǽm londe fóe . . . Ðás gewriotu sión getrymed mé and mínum ærfeweardum. Gif. . . gesibbra ærfeweard forð cymeð wépnedhádes, C. D. ii. 121, 12-27.
þǽnan
Entry preview:
Dele the second passage, for which see beþian, and add Hé ontýnde þone ǽspryng godcundra gewrita, and þǽnde ( rigabat ) þá mǽdwe geleáffulra móda, Gr. D. 34, 20