of-lǽtan
to give up, relinquish ⬩ to give up the ghost ⬩ to let off, cause (blood) to flow ⬩ to let off, forgive, dismiss
Entry preview:
to give up, relinquish Gif ðú ǽr ðonne hé worold oflǽtest If you die before him Beo. Th. 2371; B. 1183. Ðá se ellorgást oflét lífdagas and ðás lǽnan gesceaft, 3248; B. 1622. Líf oflǽtan, Cd. Th. 65, 28; Gen. 1073. to let off, cause (blood) to flow Ðæt
on-lǽtan
to release, relax ⬩ to let a thing go on, to continue
Entry preview:
to release, relax Ðonne forstes bend Fæder onlǽteþ, Beo. Th. 3223; B. 1609. Ðonne him sigera weard his gewealdleðer wille onlǽtan, Met. 11, 28, 75. to let a thing go on, to continue Tó anlǽtenne continuanda, Wrt. Voc. ii. 135, 19. Fæstan twegen dagas
Linked entry: an-lǽtan
geþwǽr-lǽcan
To agree ⬩ assent to ⬩ concordāre ⬩ assentīre
Entry preview:
To agree, assent to; concordāre, assentīre He sǽde ðæt heora þeáwas ne mihton his dihte geþwǽrlǽcan he said that their manners could not accord with his disposition. Homl. Th. ii. 158, 7. Se ðe sóþlíce God lufaþ nele he wiðerian ongeán his bebodum ac
tó-lǽtan
To let go in different directions, ⬩ to cause to go different ways, ⬩ to disperse, ⬩ release, ⬩ relax
Entry preview:
To let go in different directions, to cause to go different ways, to disperse, release, relax Tólǽte[þ] relaxat, Hpt. Gl. 405, 67. Gif mon sýþ gárleác ou henne broþe and selþ drincan, ðonne tólǽt hió ðæt sár (costiveness), Lchdm. ii. 276, 16. Hé forgiet
æfen-lǽcan
to match ⬩ imitari
Entry preview:
to match; imitari
án-lǽtan
To let alone ⬩ forbear ⬩ relinquish ⬩ relinquere
Entry preview:
To let alone, forbear, relinquish; relinquere, Cd. 30; Th. 40, 24; Gen. 644
aweg-lǽtan
to let [go] away ⬩ let escape ⬩ abire permittere
Entry preview:
to let [go] away, let escape; abire permittere, L. C. S. 29 ; Th. i. 392, 54
be-lǽwan
To bewray ⬩ betray ⬩ tradere ⬩ prodere
Entry preview:
To bewray, betray; tradere, prodere Ðæt he hyne wolde belǽwan ut traderet eum Mt. Bos. 26, 15, 16. Heó hine belǽwde she betrayed him Jud. 16, 21. Ðæt Iohannes belǽwed wæs quod Ioannes traditus esset Mt. Bos. 4, 12
cúþ-lǽtan
To enter into friendship ⬩ societatem facere, Som. Ben. Lye
Entry preview:
To enter into friendship; societatem facere, Som. Ben. Lye
cyrten-lǽcan
To make lovely, to beautify ⬩ venustare
Entry preview:
To make lovely, to beautify; venustare Ic cyrtenlǽce venusto, Ælfc. Gl. 99; Som. 76, 115; Wrt. Voc. 54, 57
cýð-lǽcan
To become known ⬩ innotescere
Entry preview:
To become known; innotescere Cýðlǽce innotescat, Mone B. 4286
dreóh-lǽcan
magicians, sorcerers
Entry preview:
magicians, sorcerers; magi, Som. Ben. Lye
ed-lǽcan
To repeat, renew ⬩ repĕtĕre, renŏvāre
Entry preview:
To repeat, renew; repĕtĕre, renŏvāre, Som. Ben. Lye
Lǽden-bóc
Entry preview:
A Latin book Nán man næfþ lédenbóca angit be fullon búton hé ðone cræft cunne no man perfectly understands Latin books, unless he know that art [grammar], Ælfc. Gr. 50; Som. 50, 65. Áwriten on lédenbócum written down in Latin books, Homl. Skt. p. 4,
Lǽden-sprǽc
Entry preview:
The Latin speech or language Ealle naman lédensprǽce [also lédenre sprǽce] all Latin nouns, Ælfc. Gr. 7; Som. 6, 55. On lédensprǽce, 2; Som. 2, 47. Hálige láreówas hit áwriton on lédensprǽce, Homl. Skt. p. 6, 51. Se cræft geopenaþ lédensprǽce [MS. H.
Lǽden-stæf
Entry preview:
A Latin letter Hit wæs áwriten grécisceon and lédenstafon erat scribtum græce et latine, Jn. Skt. 19, 20
Lǽden-ware
The Latins ⬩ the Romans
Entry preview:
The Latins, the Romans Lǽdenware wendon hié ealla on hiora ágen geþeóde the Romans turned them all into their own language, Past. Pref; Swt. 6, 3. On Lédenwara gereorde lingua Latinorum, Bd. 1, 1; S. 474, 4. Sui næfþ nǽnne nominativum náðer ne mid Grǽcúm
lof-lǽcan
To praise
Entry preview:
To praise Sáwle mín lóflǽceþ [MS. -aþ] ł heoaþ ðé anima mea laudabit te, Ps. Lamb. 118, 175
lóm-lǽcan
repeat ⬩ frequent
Entry preview:
To use often, repeat, frequent Lómlǽhtan frequentabant, Hpt. Gl. 457, 44