Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

toll-setl

(n.)
Grammar
toll-setl, es; n.

A toll-booth,custom-house

Entry preview:

Matheus nǽfre æfter his gecyrrednysse æt tollsetle ne sæt, 288, 18

Linked entry: toll-sceamol

a-stælan

Grammar
a-stælan, l. á-stǽlan,

To chargeimpute

Entry preview:

.: To charge,impute Ꝥ mé nǽfre deófol on ástǽlan ne mæge ꝥ ic buton andetnesse beó mínra synna that the devil may never be able to lay to my charge that I am without confession of my sins, Ll. Th. ii. 264, 15

á-þriéttan

Grammar
á-þriéttan, l. -þriétan,

'loathe any one,

Entry preview:

dele 'loathe any one,' and add Ús nǽfre ne áðrýt þǽra góda genihtsumnys, Hml. Th. ii. 588, 8. Hié ðæt folc áþrýtton þæt hié him on hond eódon they tired out the people so that they yielded to them, Ors. 5, ll; S. 238, 10

a-sæcgan

(v.)
Grammar
a-sæcgan, p. -sægde, -sǽde; pp. -sægd, -sǽd

To speak outrelatetellsayexpressexplainannounceproclaimedicereeffariexprimerereferreenarrareannunciare

Entry preview:

To speak out, relate, tell, say, express, explain, announce, proclaim; edicere, effari, exprimere, referre, enarrare, annunciare Ne mǽge we nǽfre asæcgan, hú ðú æðele eart, éce Drihten we may never express, how excellent thou art, everlasting Lord, Hy

lǽce-cynn

(n.)
Grammar
lǽce-cynn, es; n.
Entry preview:

The race of physicians or surgeons Nǽfre [ic] lǽcecynn on folcstede findan meahte ðara ðe mid wyrtum, wunde gehǽlde never could I find on the battlefield the leeches, those who with herbs my wounds would heal, Exon. 102 b; Th. 388, 20; Rä. 6, 10

á-cwilmian

(v.)
Grammar
á-cwilmian, p. ode
Entry preview:

To suffer Ðá ðá tó helle becumaþ, ne cumaþ hig nǽfre tó reste, ah ðár ácwylmiaþ mid sáule on ðám líchaman ǽfter dómes dæge, Wlfst. 220, 5. Sý hé betáht ðám deófle intó helle grunde and ðǽr ácwylmie, búte geswíce, C. D. iv. 107, 17

sealmsang-mǽrsung

(n.)
Grammar
sealmsang-mǽrsung, e; f.
Entry preview:

Celebration by psalm-singing, the service of the canonical hours Án weorc hé hæfde unforswigod and nǽfre geleórod, þæt wæs sealmsangmǽrsung and háligra gewrita smeágung he never failed to sing the hours and was never tired of studying the Scriptures,

wildan

Grammar
wildan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ne lǽte hé nǽfre his hýrmen hyne ofer wealdan, ac wilde (wille, MS.) hé ǽlcne mid hláfordes creafte and mid folcrihte. Sélre him his ǽfre of folgoðe ðonne on, gyf hine magan wyldan ðá ðe hé scolde wealdan, Angl. ix. 260, 26-31. Add

tóþ-ece

(n.)
Grammar
tóþ-ece, es; m.

Tooth-ache

Entry preview:

Ic wát ðæt manig broc byð mycle strengre ðonne tóðsece, ðeáh ic nǽfre nán strengre ne geðolode, Shrn. 185, 9-16. Lǽcedðmas wiþ ðám uferan tóðece ge wiþ ðám niþeran. Lchdm. ii. 50, 7: 52, 6, 7

Linked entry: tóþ-wærc

þolian

(v.)
Entry preview:

</b> to be without what is unpleasant or evil Heora reáfes gyrla swilc beó ꝥ hé þolige ǽlces ýdeles uanitatis occasione careat, Chrd. 65, 13. ꝥ nǽfre þǽr (in hell) ne þoliað þæs wítes þá þe nǽfre in þisum lífe willað þolian þǽre synne and hyre

mǽg-rǽdenn

(n.)
Grammar
mǽg-rǽdenn, e; f.

Kinshiprelationship

Entry preview:

Nǽfre ic ðæs þeódnes þafian wille mǽgrǽdenne I will never consent to marry the prince, Exon. 67 a; Th. 249, 9; Jul. 109

Linked entry: mǽgþ-rǽdenn

un-samwrǽde

(adj.)
Grammar
un-samwrǽde, adj.

Not unitedopposedcontrary

Entry preview:

Not united, opposed, contrary Gif ða gódan ðonne simle habhaþ anweald, ðonne nabbaþ ða yfelan nǽfre nǽnne, for ðam ðæt gód and ðæt yfel sint swíþe unsamwrǽde nam cum bonum malumque contraria sint, si bonum potens esse constiterit, liquet imbecillitas

Linked entry: -wrǽde

hǽmed-þing

Entry preview:

Add: with no sense of criminality Þes bisceop sǽde... ꝥ hé nǽfre on his lífe ne cóme neáh wífe þurh hǽmedþing, ac heóld his clǽnnysse, Hml. S. 3, 204.

un-þingod

(adj.)
Grammar
un-þingod, adj.

Unatonedunsettled

Entry preview:

Unatoned, unsettled Swá eác se ðe óðrum bismer cwið, oððe déð, ðeáh hé geswíce, and hit nǽfre eft ne dó, ðeáh hit bið gedón, ðæt hé dyde, and unðingad, gif hé hit ne bét neque qui contumelias irrogat, si solummodo tacuerit, satisfecit, Past. 54; Swt.

bismer-gleó

(n.)
Grammar
bismer-gleó, bismer-gleów, es; n.

Unseemly

Entry preview:

Unseemly, disgraceful sport Ic geháte ꝥ ic nǽfre ofer þis mínne líchoman ne besmíte þurh ꝥ grimme bysmergleów þæs mánfullan geligeres, Hml. S. 23 b, 451.

mán

(adj.)
Grammar
mán, adj.
Entry preview:

Þá oðswóran hié mid þǽm bismerlicestan áðe þæt hié him nǽfre on fultume nǽre, þéh þá áðas wǽren neár máne (or sbst.?] þonne sóðe turpissimam rupti foederis labem adcumulavere perjurio, Ors. 4, 3 ; S. 162, 12.

ander-gilde

Entry preview:

In repayment, in compensation Ne weorðe ðé nǽfre tó þæs wá, ðæt ðú ne wéne betran andergilde never let things come to so ill a pass for you, that you don't hope for better times to make amends, Prov. K. 41. (Cf. án- gilde, ¶.)

Linked entry: un-andergilde

á-sígan

Entry preview:

Þone wáh þe ne ásíhð nǽfre. Hml. S. 36, 68. On nóntíde ásíhð seó sunne. Hml. Th. ii. 76, 20. Sunne ásáh, Lk. 4, 40. Ásáh seó ǽfentíd. Gr. D. 83, 15. Ásige procumberet, An. Ox. 1579. Ásigen tó yfele, Bt. 24, 4; F. 84, 28. Add

seld-

(adv.; prefix)
Grammar
seld-, sel-, syl-líce ; adv.
Entry preview:

strangely, wonderfully Nǽfre hié ðæs sellíce bleóum bregdaþ, Salm. Kmbl. 300 ; Sal. 149.

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

Nǽfre hé his þá wǽtan hrægl and þá cealdan ásettan wolde oððæt hí of his seolfes líchaman gewearmedon ( calefierent ) and ádrúgedon, Bd. 5, 12; Sch. 633, 6. Tó þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add