Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-swégan

(v.)
Grammar
á-swégan, p.de

To resound

Entry preview:

To resound On aswégde intonuit, Ps. L. 28, 3

Linked entry: swégan

á-þeneness

(n.)
Grammar
á-þeneness, e; f.

Extension extensio

Entry preview:

Extension; extensioTxts. 411, 48

á-þrytness

(n.)
Grammar
á-þrytness, e; f.

Weariness

Entry preview:

Weariness Áþrytnesse fastidium, Hy. S. 6, 8

á-þryccan

(v.)
Grammar
á-þryccan, pp. -þryht

To pressoppress

Entry preview:

To press, oppress Wé biðon áðryht premimur, Rtl. 15, 30. ꝥte ué sié áðryht opprimamur, 82, 27

á-trahtnian

(v.)
Grammar
á-trahtnian, p. ode

To treatdiscuss

Entry preview:

To treat, discuss Átrah[tnode] exposuit, i. tractavit, An. Ox. 2300. ꝥ wé rúmlícor þás gerénu átrahtnion Angl. viii. 324, 7. Wé habbað ymbe þǽre sunnan ryne manega þing gerádlíce átrahtnod, 308, 15

Linked entry: trahtnian

á-wendedlicness

(n.)
Grammar
á-wendedlicness, e; f.

Changeablenessmutability

Entry preview:

Changeableness, mutability Ǽlc gesceaft is ýdelnesse underðeód, þæt is, áwendedlicnysse, for ðan ðe hí beóð áwende fram brosnunge tó unbrosnunge, Hm. Th. ii. 206, 1

Linked entry: -wendedlícness

á-wendendness

(n.)
Grammar
á-wendendness, e; f.

Changeablenesschange

Entry preview:

Changeableness, change Ýdelnys ł áwendendnys vanitas, Ps. L. 38, 6. Áwendennessa permutationes, An. Ox. 191

Linked entry: -wend-endness

á-wlacian

(v.)
Grammar
á-wlacian, p. ode

To grow lukewarm

Entry preview:

To grow lukewarm Hí on þám frumwylme heora gecyrrednesse hý sylfe fulfremede taliaþ, ac hý swíþe recene áwlaciaþ (continuo tepefacti) R. Ben. 135, 6. Þe lǽs þe þǽre hálgan ǽfestnesse welm áwlacige and mid ealle ácólige, Lch. iii. 442, 20

nágan

(v.)
Grammar
nágan, = ne ágan.

not to havenot to be allowedought not

Entry preview:

not to have, Grammar nágan, with acc. Náh se sacerd náne þearfe ( sacerdoti non opus est ), ðæt hé forwyrne ðam men rihtre andetnysse, L. Ecg. P. i. 2; Th. ii. 172, 11. Gif hé náh his selfes geweald, Met. 16, 21. Helle hlinduru nágon hwyrft, Exon. Th

náwa

(adv.)
Grammar
náwa, [ = ne áwa]; adv.

Never

Entry preview:

Never Ðæt is swíðe strang ðam ðe ðæt náwa ǽr þigde it is very strong for him who never before tasted it, Lchdm. ii. 252, 14

Linked entry: áwa

á-þeódan

Grammar
á-þeódan, Add:, á-þiédan-þiédan, á-þýdan-þýdan
Entry preview:

Þe lǽs ús þisse worlde lufu áþeóde from þǽre lufu þæs écan lífes, Bl. H. 57, 23. Áðiéde, Past. 351, 21. Hié beóð from ðǽre lufe áðiéd hiera niéhstena, 349, 6. Ne myhte hyra náðer fram óðrum beón áðýded. Shrn. 99, 8. Swá swíðe swá hí beóð fram him áþeódde

Linked entry: á-þiédan

nǽfre

(adv.)
Grammar
nǽfre, ( = ne ǽfre); adv.

Never

Entry preview:

Never. Grammar nǽfre, alone Nǽfre ætýwde swylc, Mt. Kmbl. 9, 33. Nǽfre ic máran geseah eorl ofer eorþan, Beo. Th. 500; B. 247. Nǽfre gé mid blóde beódgereordu eówre þicgeaþ, Cd. Th. 91, 26; Gen. 1518. Eádig biþ se ðe in his éþle geþíhþ; earm se him his

Linked entry: nefre

á-styrung

(n.)
Grammar
á-styrung, á-styrungee; f.

a stirringremoval,stirring up.

Entry preview:

a stirring,removal,; Similar entries v. á-styrian Hé ne sealde tó ástyrunge míne fét, (commotionem) Ps. L. 65, 9. stirring up. Similar entries v. á-styrian Wið þæs innoðes ástyrunge, Lch. i. 254, 8 : 272, 17. Wiþ migþan ástyringe, 58, 5, 10

á-sprýtan

Grammar
á-sprýtan, l. á-spryttan,

to sprout outspring upto put forth sproutssprout out

Entry preview:

and add: of a plant, to sprout out, spring up Eall gærs and wyrta ǽr þan þe hig upp áspritton omnem herbam prius quant germinaret, Gen. 2, 5. Ðeáh hié up áspryttæn, Past. 67, 23. Þonne beóð up ásprytte synfulle swá swá gærs cum exorti fuerint peccatores

Linked entry: á-sprettan

á-seolcan

(v.)
Grammar
á-seolcan, p.-solcen

To become sluggish

Entry preview:

To become sluggish Ðæt seó tunge ne áseolce ne semetipsam lingua pigre restringat, Past. 275, 20

Linked entry: á-sealcan

a-stælan

Grammar
a-stælan, l. á-stǽlan,

To chargeimpute

Entry preview:

and subst.: To charge,impute Ꝥ mé nǽfre deófol on ástǽlan ne mæge ꝥ ic buton andetnesse beó mínra synna that the devil may never be able to lay to my charge that I am without confession of my sins, Ll. Th. ii. 264, 15

á-tídrian

(v.)
Grammar
á-tídrian, p. ode

To grow weak

Entry preview:

To grow weak Hé him ꝥ ondréde ꝥ hé sceolde innan átýddrian ne intus inanesceret, Gr. D. 59, 26

Linked entry: á-týddrian

á-swǽman

Grammar
á-swǽman, p. de.

to be grievedconfounded to wander away

Entry preview:

Substitute; to be grieved, confounded Ic ne áswǽme non erubescam, Ps. L. 24, 20. Ic áswǽmde tabescebam; I was grieved (A.V.), 118, 158 : 138, 21. Ic ne sý áswǽmed non erubescam, 24, 2. Sé þe sceal áswǽman (or under II.?)sárigferð, wát his sincgiefan

á-sparian

(v.)
Grammar
á-sparian, p. ode

To sparekeep

Entry preview:

To spare,keep Se Godes wer nolde ꝥ þǽr wǽre áht tó láfe in þám mynstre, ꝥ ǽnig man cweþan mihte ꝥ hit wǽre þurh unhýrsumnysse ásparod ne in cella aliquid per inobedientiam remaneret, Gr. D. 159, 24

á-writ

(n.)
Grammar
á-writ, es; n.

A writing

Entry preview:

A writing Ðerh alle áwriotto per omnes scripturas, Rtl. 113, 23