un-feor
Not far off ⬩ at no great distance off ⬩ no great distance
Entry preview:
Grammar un-feor, with dative and adverb Se rinc him ðǽr rom geseah unfeor þanon standan, Cd. Th. 177, 9; Gen. 2927. Grammar un-feor, with preposition Hí wǽron unfeor fram lande non longe erant a terra, Jn. Skt. 21, 8.
un-met
Without measure ⬩ immense ⬩ excessive
Entry preview:
Without measure, immense, excessive Wæs seó éhtnysse unmetre eallum ðám ǽrgedónum quae persecutio omnibus anteactis immanior fuit, Bd. 1, 6; S. 476, 23
un-nyt
a vain thing ⬩ vanity ⬩ frivolity ⬩ an evil thing ⬩ iniquity
Entry preview:
a vain thing, vanity, frivolity Ne geríseþ ǽnig unnytt mid bisceopum, ne doll ne dysig, L. I. P. 9; Th. ii. 314, 30. Ðú hátodest ða ðe beeodon ídelnesse and ða ðe unnyt worhton odisti observantes vanitatem supervacue, Ps. Th. 30, 6. Wé lǽraþ ðæt man
un-gewidre
Bad weather ⬩ storm ⬩ tempest
Entry preview:
Bad weather, storm, tempest Hit biþ wiþ ǽghwylc ungewidro gescylded, ðæt ðǽr nǽfre nǽnig dǽl regnes ne ungewidres in cuman ne mæg, Blickl. Homl. 125, 31-3. Gif ðé þince ðæt ðú óþerne máran lǽcedóm dón ne durre for ungewiderum, Lchdm. ii. 254, 2. Is ðeós
un-gímen
Carelessness
Entry preview:
Carelessness Þurh ungémænne synne (ðurh gýmeleáste, col. 1) per culpam incuriae, Bd. 3, 17; S. 544, 24, col. 2: 2, 7; S. 509, 19. Ungýmenne, 4, 25; S. 599, 20. Ðurh ungýmenne per incuriam, 4, 9; S. 576, 28
Linked entry: un-gýmen
un-forspurned
Entry preview:
Unobstructed On unfor-spurnedum (-forspornenen, -ætspornenum, v.ll.) fótum inoffensis pedibus, Gr. D. 60, 28
Linked entries: for-spurned un-ætspornen
un-geswícende
Entry preview:
Unceasing Ungeswícen[d]ra stefne incessabili uoce, Angl. ii. 357, 5
un-dearninga
Without secrecy or concealment ⬩ openly
Entry preview:
Without secrecy or concealment, openly Elene for eorlum spræc undearninga, ides reordode hlúde for herigum, Elen. Kmbl. 809; El. 405: Fins. Th. 45; Fin. 22. Undearnunga, Elen. Kmbl. 1237; El. 620. Ðú ofer ealle undearnunga ðíne bearn sprecest and beslde
un-eáðlácn
Not easily cured
Entry preview:
Not easily cured Biþ ðonne se milte uneáþlǽcne, ðonne ðæt blód áheardaþ on ðǽm ǽdrum, Lchdm. ii. 250, 5. Cyrnelu uneáðlácnu, 240, 21. Ða dolh beóþ uneáðlácnu, 242, 10. Uneáðlácno, 242, 3. Seó wǽte wyrcþ uneáþlácna áðla, 226, 15
un-fæstrǽd
Infirm of purpose ⬩ inconstant ⬩ unstable ⬩ weak
Entry preview:
Infirm of purpose, inconstant, unstable, weak Unfæstrǽd inconstans, Wrt. Voc. ii. 49, 4. Ðá ongon hé ǽresð herigean on him ðæt ðæt hé fæsðrǽdes wiste and sóna æfter ðon suíðe líðelíce hierd[d]e ða ðe hé unfæsðráde (unfæstrǽdes, Cott. MSS.) wisse prius
un-gecýd
Undeclared
Entry preview:
Undeclared Gif ceáp ofer . Similar entries v. niht ungecýd on gemǽnre lǽse wunaþ, L. Edg. S. 9; Th. i. 276, 1
Linked entry: ge-cýþan
un-rǽden
An ill-advised action
Entry preview:
An ill-advised action Hé ða unrǽden folmum gefremede, ofslóh bróðor sínne, Cd. Th. 60, 16; Gen. 982
un-gerec
Disorder ⬩ tumult ⬩ violence
Entry preview:
Disorder, tumult, violence Ungerecc (-rec, Rush.) tumultus, Mt. Kmbl. Lind. 26, 5. Ungerece impetu (cf. O. H. Ger. Mit mihhilu ungirehhu magno impetu, Mk. 5, 13), Rush. 8, 32. Hé óðerne cyninges þegn in ðæm ungerecce ácwealde in ipso tumultu alium de
Linked entry: in-gerec
un-met
Excess
Entry preview:
Excess Of ðam unmetta and ðam ungemetlícan gegerelan, of ðám swétmettum and of mistlícum, dryncum (cf. of ungemete ǽlces þinges, wiste and wǽda, wíngedrinces, and of swétmetann (-mettum?), Met. 25, 38), Bt. 37, 1; Fox 186, 16
Linked entry: met
un-nyt
Ill use ⬩ disadvantage ⬩ hurt
Entry preview:
Ill use, disadvantage, hurt Gif hié ða trumnesse ðære Godes giefe him tó unnytte (-nyte, Hatt. MS.) gehweorfaþ si incolumitatis gratiam ad usum nequitiae inclinent, Past. 36; Swt. 246, 8.
un-gewit
madness ⬩ insanity ⬩ folly ⬩ stupidity
Entry preview:
madness, insanity Nán unhál cild, ne deáf, ne blind, ne ungewittes, Homl. Ass. 179, 322. Hié sindon suá micle wætlícor tó oferbúgánne suá mon ongiet ðæt hié on máran ungewitte beóð tanto caute declinandi sunt, quanto et insane rapiuntur, Past. 40; Swt
un-getímu
Mishap ⬩ misfortune
Entry preview:
un-geteón: ungetíma is the rending of the other MS. here and in the following passages) on Rómánum, ǽgðer ge on hungre ge on moncwealme duo vel maxima omnium malorum abominamenta, fames et pestilentia, fessum urbem corripuere, Ors. 2, 4; Swt. 70, 7.
un-forod
Unbroken ⬩ inviolate
Entry preview:
Unbroken, inviolate Werige hine se Fræncisca mid unforedan áþe, L. W. ii. 3; Th. i. 489, 25. Wé sceolon healdan ðone bróðerlícan bend unforedne, Homl. Th. i. 260, 29
Linked entry: un-fored
un-ǽmtigan
to prevent a person being at leisure ⬩ to deprive of leisure
Entry preview:
to prevent a person being at leisure, to deprive of leisure Ne lyste ðé wífes ðe ðé on nánum þincgum ne ábysige ne ðé ne unǽmtige tó ðínum wyllan do not you desire a wife that may worry you in nothing, and may not prevent you being at leisure to follow