Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-bíd

(n.)
Grammar
on-bíd, (-bid ?), es; n.

Awaiting, expectation

Entry preview:

Awaiting, expectation Næs ðæt onbíd long ðæt ... it was not long to wait, before ..., Exon. Th. 156, 18; Gú. 876. Long is ðis onbíd worulde lífes long in this life is this waiting for the next, 164, 30; Gú. 1019. Hé on tweógendlícan onbíde wæs hwæðer

Linked entry: an-bíd

hilde-bil

(n.)
Grammar
hilde-bil, -bill; es; n.

Battle-blade, sword,

Entry preview:

Battle-blade, sword, Beo. Th. 3337; B. 1666: 1118; B. 557: 3044; B. 1520: 5351; B. 2679

be-æftan

(prep.; adv.)

behind,after

Entry preview:

Add: prep. local, in contrast with before Hé hæfde þriddan dǽl his firde beæftan him, Ors. 1, 12; S. 52, 33. in contrast with advance along with Hé forlét hundeahtatig þúsenda beæftan him, Ors. 2, 5; S. 78, 17: 5, 12; S. 240, 3. figurative Ic forlǽte

be-beódend

Entry preview:

Ðín eágan weorðað gesiónde ðínne bebiódend (praeceptorem), Past. 405, 25. Add

be-beódendlic

Entry preview:

Ealle bebeódenlice þinc cuncta sibi imperata, R. Ben. I. 97, 3. Add

be-beorgan

to ward off somethingto guard one's self againstto save one's selfto guard one's self (acc.) against (wiþ) something

Entry preview:

Substitute: to ward off something (acc. or inst.) from one's self (dat.), to guard one's self against. with dat. of person only, to save one's self Hí heom sylfum beburgon mid Godes fultume, Gr. D. 335, 24. Ꝥ hé mihte him bebeorgan, 109, 33. dat. of

be-beran

Entry preview:

In rihte beborene municipales, Wrt. Voc. ii. 59, 16. Add

be-byrd

to fringeborder

Entry preview:

Substitute: be-byrdan to fringe, border Bebyrde clavatae (v. Ald. 77, 15), Wrt. Voc. ii. 20, 46

be-brǽdan

(v.)
Grammar
be-brǽdan, p. de.

To be-spreadcover with

Entry preview:

To be-spread, cover with Se weg wæs bebrǽded mid hwítum ryftum, Shrn. 65, 23

be-brúcan

(v.)
Grammar
be-brúcan, p. -breác; pp. -brocen.

to consume foodto practise

Entry preview:

to consume food Hyrahláfas wǽron forneáh ealle bebrocene (gebrocene, v. l.) panes pene omnes consumti fuerant, Gr. D. 145, 10. to practise Ealle þá gódnyssa þe hé bebreác, Hml. S. 23 b, 34

be-bindan

Entry preview:

Gif hé mid deófles weorcum hine sylfne bebint, Hml. Th. i. 212, 13: 332, 32. Dó on cláþ, bebind fæste, Lch. ii. 34, 25. Bebinde genóh wearme, 270, 9. Þæt Iudéisce cyn is yfele bebunden mid þám ðe hí cwǽdon be Crístes blóde, Hml. Th. ii. 252, 31. Add

be-bítan

(v.)

to bite

Entry preview:

to bite Bibitnae (-e) mordicos, Txts. 76, 616

be-bíwan

(v.)

to rub over

Entry preview:

to rub over Þá wæs sóht, hwǽr se lǽce wǽre, þe cúþe wyrtgemang wyrcan, ꝥ sé mihte hine (the dead man) besmyrwian and bebyrwan (-býwan?) cum medicus atque pigmentorius ad aperiendum eum atque condiendum esset quaesitus, Gr. D. 318, 3. (?)

be-byrgung

(n.)
Grammar
be-byrgung, be-byrigung, e; f.

Burial

Entry preview:

Burial Gearciað þá þing þe eów gewunelice synd tó bebyrigunge, Hml. S. 3, 584

be-cæfian

(v.)
Entry preview:

Substitute Becæfed falerata, Wrt. Voc. ii. 34, 67

be-cídan

(v.)
Grammar
be-cídan, p. de

To complain of

Entry preview:

To complain of Ðá bóceras becíddon þæt Críst mid þám synfullum mannum hine gereordode, Hml. Th. ii. 470, 6

be-cípan

(v.)
Grammar
be-cípan, (-cýpan, q. v. in Dict.)

to sell

Entry preview:

to sell Swá hwæt swá hý heora geswinces becýpaþ, R. Ben. 136, 18. Þú becéptest ł þú sealdest vendidisti, Ps. L. 43, 13. Becýp (vende) eall þæt þú áhst, Mt. 19, 21: Scint. 59, 1. Gif man hwæt becýpan scyle . . . Gif hwylc neód sý tó becýpenne ǽnig þing

Linked entry: be-cýpan

be-cirran

(v.)
Grammar
be-cirran, (-cerran, -cyrran, q. v. in Dict.).

to turn roundabout to go roundpass byavoidto turnpervertseduceto beguiledeceiveto get round a person

Entry preview:

to turn round, about Ðonne bið sió cweorn becierred (-cirred, v. l.) ðonne se monn BIð geendod; ðonne bið sió micle cweorn becierred (-cirred, v. l.) ðonne ðeós weorld bið geendod, Past. 31, 21. to go round, pass by, avoid Sume unðeáwas ðæt mód ǽr gesihð

Linked entries: be-cerran be-cyrran

be-clencan

(v.)
Grammar
be-clencan, p. te

To beclinchfix firmly

Entry preview:

To beclinch, fix firmly Hí beclencton on fótcopsum fét his, Ps. L. 104, 18

Linked entry: clencan

be-clipian

(v.)
Grammar
be-clipian, (-clypian, q. v. in Dict.)

to challenge

Entry preview:

to challenge Gif Englisc man beclypað ǽnigne Frænciscne mann tó orneste, Ll. Th. i. 489, 5, 10, 12, 21. Gif se Englisca ne durre hine tó orneste beclypian, 24