Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eft-sittan

(v.)
Grammar
eft-sittan, p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten

To sit again, reside re-sĭdēre

Entry preview:

To sit again, reside; re-sĭdēre Ic eftsitte oððe ic uppsitte resĭdeo, Ælfc. Gr. 26, 5; Som. 29, 6

sídian

(v.)
Grammar
sídian, p. ode
Entry preview:

To make or to become wide, ample (síd) Sídaþ, Exon. Th. 354, 53 ; Reim. 65. v. be-sídian ; sídung

un-eáðmilte

(adj.)
Grammar
un-eáðmilte, adj.

Not easily digestedindigestible

Entry preview:

Not easily digested, indigestible Sió melt mete wel, swíþost ða ðe hearde beóð and uneáðmylte, Lchdm. ii. 220, 23

un-bewilled

(adj.)
Grammar
un-bewilled, adj.

Not boiled away

Entry preview:

Not boiled away Seóþ on wætre óþ ðæt ðæs wætres sié þridda[n] dǽl unbewelled, Lchdm. ii. 248, 18

an-módnes

(n.)
Grammar
an-módnes, (án- ?)
Entry preview:

resolution, constancy, steadfastness Gyf him þince ꝥ hé mid gyrdel sió gyrded, ðæt byð anmódnes, Lch. iii. 170, 22

læst

(n.)
Grammar
læst, e; f.
Entry preview:

A fault, sin Wé sceolon biddan georne God þæt hé úre neóda gecnáwe and úre læsta gebéte, Nap. 41

ge-singian

(v.)
Grammar
ge-singian, p. ode; pp. od

To sin;peccāre

Entry preview:

To sin; peccāre We habbaþ swíðe gesingod we have greatly sinned, Hy. 7, 115; Hy. Grn. ii. 289, 115

tó-seóðan

(v.)
Grammar
tó-seóðan, p. -seáð ; pp. -soden

To boil to pieces

Entry preview:

To boil to pieces Seóð on cetele and wylle óþ ðæt hió sié eal tósoden, Lchdm. ii. 230, 8

á-súrian

(v.)
Entry preview:

Gif men sié maga ásúrod, Lch. ii. 356, II. Add

Linked entry: súrian

be-leán

Entry preview:

Ne inc ǽnig mon beleán mihte sorhfulne sið nobody could keep you turn from the grievous adventure by pointing out its folly, B. 511.

ge-sceádwís

Entry preview:

Is sió lytle nosu ðæt mon ne sié gescádwís (-sceád-, v.l.) parvo naso est qui ad tenendam mensurum discretionis idoneus non est, 65, 20. Þ man gesceádwís and gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan, Prov. K. 2.

ge-bróðor

(n.)
Grammar
ge-bróðor, -bróðer, -bróðra, -bróðru, -bróðro

brethrenfratres conjuncti

Entry preview:

Ic seah vi gebróðor I saw six brethren, Exon. 104 a; Th. 394, 12; Rä. 14, 2: 98 a; Th. 366, 12; Reb. 11. Ða gebróðer begen ætsamne the brothers both together, Chr. 937; Th. 206, 17, col. 1; Æðelst. 57.

Linked entry: BRÓÐOR

ge-cwéme

(adj.)
Grammar
ge-cwéme, adj. [cwéme pleasant, pleasing]

Pleasantpleasinggratefulacceptablefitjŏcundusgrātusplăcĭtuscomplăcĭtusacceptus

Entry preview:

Gecwéme sý him spræc mín jŏcundum sit ei elŏquĭum meum, Ps. Spl. 103. 35. Forðam hyt wæs swá gecwéme befóran ðé quoniam sic fuit plăcĭtum ante te, Mt. Bos. 11, 26 : Jn. Bos. 8, 29.

wirgness

(n.)
Grammar
wirgness, e; f.

Cursinga curse

Entry preview:

Sig seó wirignys ofer mé in me sit ista maledictio, Gen. 27, 13. Of wirignysse múð full is maledictione os plenum est, Ps. Spl. 9 second, 8.

Linked entries: wirigness wyrgness

wácmódness

(n.)
Grammar
wácmódness, e; f.

weakness of charactermoral weaknessfaintheartednesswant of couragepusillanimitycowardiceweaknessfeebleness

Entry preview:

Ongeán módstaðolnysse and módes strencðe se deófol sendeþ wácmódnesse and lyðerne earhscype, Wulfst. 53, 12. weakness, feebleness foresceáwod wácmódnyss (inbecillitas), nateshwón heom (old men and children) stíðnis regoles ná gehealdan on fódum

myndgung

(n.)
Grammar
myndgung, e; f.

A reminding one of anythingadmonition

Entry preview:

A reminding one of anything, admonition Sió myndgung ðara háligra gewrita divinae admonitiones verba, Past. 22, I; Swt. 169, 8

ymb-bindan

(v.)
Grammar
ymb-bindan, p. -band, pl. -bundon; pp. -bunden
Entry preview:

To bind about Sié ymbunden ł ymbsald coern tó suiro his circumdaretur mola collo ejus, Mk. Skt. Lind. 9, 42

á-gylting

(n.)
Grammar
á-gylting, e; f.
Entry preview:

Sin, fault, offence Ágyltinges úsra ondetnisse reatus nostri confessio , Rtl. 18, 9. Forgefnisse synna ł ágyltingo indulgentiam culparum , 23, 15

Linked entry: gylting

hleów-fæst

warm

Entry preview:

warm On cealdum eardum is neód ꝥ ðæs reáfes máre sig, on hleówfæstum (calidis) lǽs, R. Ben. 88, 7. Add:

under-feng

(n.)
Grammar
under-feng, es; m.

Undertakingacceptance

Entry preview:

Undertaking, acceptance Ðýlæs hé for ðý underfenge (the undertaking the office of teacher) his eáðmódnesse forlǽte, oððe eft his líf sié ungelíc his ðénunga, oððe hé tó ðríste and tó stíð sié for ðý underfenge his láreówdómes ne aut humilitas accessum