Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

blysa

Entry preview:

Hé hét ontendan blysan (blasan v. l.) æt his sídum, 14, 44. Add

freóls-bóc

Entry preview:

Ðis is seó freólsbóc tó Cheolcar and ealra ðáre landa ðe intó ðǽ mynechina lífe æt Wiltúne forgifene synt, C.D. iii. 117, 24. Add

gin

(adj.)
Grammar
gin, (?); adj.
Entry preview:

, opening wide Capturam in amne Derentan constructam, quae usitato æt Ginanhecce nuncupatur uocabulo, C. D. iii. 199, 8. Tó ginun hócum, 413, 10

tó-cirran

Entry preview:

Hí mid áþum fryþ gefæstnodon on þǽre stówe þe genemned is æt Eámótum ... and syþþan mid sibbe tócyrdon, Chr. 926; P. 107, 26. Add

þú

Grammar
þú, I.
Entry preview:

Hé ne meahte ná his forwyrcan, and tú hine héte ðá flýman . . . ic wæs æt Cippanhomme mil té, Cht. Th. 173, 5-10. Add

samod-fæst

(adj.)
Grammar
samod-fæst, adj.

Fast joined together

Entry preview:

Fast joined together Sceal onettan, se ðe ágan wile líf æt Meotude, ðenden him leóht and gǽstsomodfæst seón, Exon. Th. 96, 28; Cri. 1581

nihstnig

(n.)

fasting

Entry preview:

Eft hý ( monks ) gaderiaþ hý on nixtnig, ðæt hý raca gehýren æt heora fæder ... Hý siððan heora líchoman gereordaþ, R. Ben. 138, 2-8

Linked entry: nixtnig

þífe-feoh

(n.)
Entry preview:

H.) mon æt ciépan befó, L. In. 25; Th. i. 118, 13. [Cf. Icel. þýfi; n. stolen goods.]

Linked entry: þiéfe-feoh

samod-wunung

(n.)
Grammar
samod-wunung, e, f.

A living together

Entry preview:

A living together Him is tó forbeódenne ǽghwilc gemána . . ge ǽt, ge drinc, ge samodwunung on húsum, L. E. I. 26; Th. ii. 422, 31

Lamb-hýþ

Grammar
Lamb-hýþ, Lambe-hýþ, e; f.
Entry preview:

Lambeth in Surrey Hér forþferde Hardacnut æt Lambhýþe, Chr. 1041; Erl. 167, 30. Ðis synd ða landgemǽre intó Lambehýþe, Cod. Dip. Kmbl. iv. 158, 4

ge-fultumend

Entry preview:

Gefultumend æt ǽlcere ðearfe adjutor in opportunitatibus, Ps. Th. 9, 10: 39, 21. Gefultumigend, Ps. L. 77, 35: fautor, Wrt. Voc. ii. 34, 36. Add

ge-sibsumlíce

(adv.)
Entry preview:

Heó begeat on hire geweald . . . gesybsum-líce (contrast the capture of Derby, P. 101, 29) þá burh æt Ligraceastre, Chr. 918; P. 105, 22. Add

þeówian

(v.)
Entry preview:

Add Ne underféngon gé nó ðone gást æt ðǽm fulluhte tó ðeówigeanne for ege non accepistis spiritum servitutis in timore, Past. 263, 21

Sceaftes-burh

(n.)

Shaftesbury

Entry preview:

Shaftesbury in Dorset Æt Sceaftesbyrig, Chr. 1036; Erl. 164, 9. Tó Scæftesbyrig, 980; Erl. 129, 34. See also Cod. Dip. Kmbl. vi. 329, col. 1

six-hynde

(adj.)
Grammar
six-hynde, adj.
Entry preview:

Syxhyndum men . c. scił ł. gebéte, 10; Th. i. 68, 10. ¶ applied to the wergild :-- Æt twýhyndum were mon sceal sellan tó monbóte .xxx. scił ł. , æt syxhyndum . lxxx. scił ł. , L. In. 70; Th. i. 146, 14

Linked entry: -hynde

wealg

(adj.)
Entry preview:

Tie meaning 'insipid, nauseous' is borne out by what follows áspiwen For ðǽm ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðǽm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólað, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ongunne wleccan. The '?

burg-geat

Grammar
burg-geat, (burh-).
Entry preview:

Th. i. 224, 7. þá heortan æt þínum burhgeatum behele, Lch. i. 328, 24. [He wende to þan burhȝate þer þe king on bure lai, Laym. 17670.] a town-gate (v. burg, II) Hé férde on ðá burg Ambinensus ... þá sæt þǽr sum þearfa æt ðǽm burggeate, Bl.

á-hwergen

(adv.)
Grammar
á-hwergen, -hwærne, -wyrn, ó-wern; adv.
Entry preview:

Ne hýrde ic guman áwyrn ǽnigne ǽr ǽfre bringan sélran láre, Men. 101. Nǽnige swaþe his ówwern ætýwdon nullum ejus uspiam vestigium apparuerit, Bd. 4, 23; Sch. 473, 9. v. ná-hwærn, ǽg-wern, and á-hwærn in Dict

hwǽr-hwega

(adv.)
Grammar
hwǽr-hwega, adv.
Entry preview:

Nis nán tweó þæt ǽlc þing þæt ys hwǽrhwugu is quidquid est, alicubi esse cogitur, Solil. H. 51, 10. Þá bæd hé æt þæs mynstres hláforde, ꝥ hé him álýfde hwǽrhwugu (-hugu, v. l. ) ꝥ hé him móste byrgenne gegearwian, Gr. D. 225, 25

á-gifan

(v.)
Entry preview:

Add: to give back what has been taken, to restore Gif þú wed nime æt bínum nǽhstan, ágif ( reddes ) him his reáf ǽr sunnan setlgange, Ex. 22, 26. Hé háteþ þá eorþan eft ágifan ꝥ heó ǽr onféng, Bl. H. 21, 30.

Linked entries: ǽ-gift on-gifan