Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

píle

(n.)
Grammar
píle, an; f.
Entry preview:

A mortar Ðeáh ðú portige ðone dysegan on pílan swá mon corn déþ mid piilstæfe ne meaht ðú his dysig him from ádrífan si contuderis stultum in pila, quasi plisanas feriente desuper pilo, non auferetur ab eo stultitia ejus, Past. 37, 2; Swt. 267, 1.

wóh-dáed

(n.)
Grammar
wóh-dáed, e ; f.

A wicked deed ⬩ crime

Entry preview:

Gif mon ne mihte hí tó rihte gecyrron, ðæt hí heora wóhdǽda geswícan woldan, ðonne sceal ǽghwylc man bétan his wóhdǽda be his gyltes andefne, 45, 26-29. Ne byð ðǽr nán stefen gehýred, búton wóp and wánung for wóhdǽdum. Wulfst. 139, 4

wleccan

(v.)
Grammar
wleccan, pp. wleced, wlecced, wleht

To make lukewarm

Entry preview:

Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21

beód-land

(n.)
Grammar
beód-land, es; n.
Entry preview:

Ágefe mon tuuénti hída híguum tó biódland, ii. 47, 3. Ðen héwen tó bédlonde, iv. 292, 18. Cf. beód, <b>Ib.</b>

druncen-georn

Entry preview:

Ne sceal mon beón druncengeorn ne oferǽte ( non vinolentus, non multum edax ), R. Ben. 17, 15. Nǽfre druncengeorne ( ebriosi ) nágon Godes ríce, Hml. A. 145, 39. Besceáwigen ðá druncengeornan ꝥ hí synt micele mǽttran ðonne nýtenu, 26.

ge-wleccan

Grammar
ge-wleccan, ge-wlecian.
Entry preview:

Him mon on eáre drýpe gewlæccedne ele, 22, 8. Genim þás wyrte . . . on ele gewlæhte (-wlehte, v. l. ), i. 212, 5. Meng wiþ wífes meoluc and huniges dropan and wínes gewleht tósamne, ii. 42, 5

holen

Entry preview:

Tó ðǽam beorge ðe mon háteð æt ðǽm holne, C. D. ii. 29, 6. In ymman holig; of ymman holigne, C. D. B. iii. 223, 25. Tó ðǽm gemǽre æt ðám holignan; of ðám holigena gemǽra, C. D. iv. 287, 27

on-scógan

(v.)
Entry preview:

His mǽgas hine anscógen óðre fét, ðæt mon mæge siððan hátan his tún ðæs anscódan tún unum ei pedem propinquus discalciet, ejusque habitaculum domum, discalceati vocet, Past. 43, 16. [O. H. Ger. ant-(int-)scnohón denudare (pedem).] Cf. un-scóg(i)an

Linked entries: an-sceón an-scód

ge-stician

(v.)
Grammar
ge-stician, -sticcian; p. ode, ede; pp. od, ed [stician to stick]

To stick ⬩ pierce ⬩ transfix

Entry preview:

To stick, pierce, transfix Hét mon me ðæt ic ðone swile gesticode jussērunt me incīdĕre tŭmōrem illum, Bd. 4, 19; S. 589, 1.

hlec

(adj.)
Grammar
hlec, adj.

Having cracks or rents

Entry preview:

Swíðe lytlum síceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip, and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýþ déþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr útáweorpe hoc agit sentina latenter excrescens, quod patenter procella sæviens, Past. 57, 1; Swt.

Linked entry: lec

ge-streón

(n.)
Grammar
ge-streón, -strión, es; n.

Gain ⬩ product ⬩ emolument ⬩ wealth ⬩ riches ⬩ treasure ⬩ usury ⬩ business ⬩ merces ⬩ mercātus ⬩ quæstus ⬩ lucrum ⬩ ēmŏlŭmentum ⬩ ŏpes ⬩ thesaurus ⬩ ūsūra ⬩ nēgōtium

Entry preview:

Fæderes gestreónes patrĭmōnii, Mone B. 3568. Ic hit witodlíce mid gestreóne onfénge cum ūsūtris ŭtĭque exegissem illam, Lk. Bos. 19, 23. Fram gestreóne a nĕgōtio, Ps. Spl. 90, 6.

Linked entries: streón ge-strión

feoh-lǽnung

(n.)
Grammar
feoh-lǽnung, e; f.

Money-lending ⬩ mortgage ⬩ fenĕrātio

Entry preview:

Money-lending, mortgage; fenĕrātio Feoh-lǽnung bútan borge hypothēca [ = ύπoθήκη ], Ælfc. Gl. 14; Som. 58, 14; Wrt. Voc. 21, 9

Linked entry: lǽnung

feónd-seóc

Entry preview:

Wiþ feóndseócum men, þonne deófol þone monnan féde oððe hine innan gewealde mid ádle, Lch. ii. 136, 24, 28. Add

ofer-wintran

(v.)

to winter, pass the winter

Entry preview:

Monast. Th. 28, 1

Linked entry: -wintran

scerran

(v.)

to harness an animal to something

Entry preview:

Monast. Th. 20, 27

Linked entry: scennan

blanca

a steed

Entry preview:

a steed Þá hét hé on ðæs pápan ciericean gestællan his blancan and monig óðer neát, Shrn. 51, 22. Add::

cweþan

Entry preview:

Se mon bið, þæs þe swá tó cweþanne sié ( so to say ), ǽghwæþer ge gehæfted ge freó, Bd. 1, 27; Sch. 98, 17. to call, name Þone tún mon his naman cweðeþ cujus nomine vicus cognominatur, Bd. 2, 20; Sch. 189, 8. Mé eádige cwǽdon ealle cneórisna, Bl.

and-leofen

(n.)
Grammar
and-leofen, es; n. l. e; f., but also gen. andlifenes, acc. ondlifen,
Entry preview:

Seó eá mǽst eall genom þæt binnan þǽre byrg wæs þǽra monna ondliefene, Ors. 4, 7; S. 180, 19. Gode þancie hé his dæghwámlicre ondlyfene, Ll. Th. ii. 420, 7.

a-fyllan

(v.)
Grammar
a-fyllan, = a-fellan; p. de; pp. ed; v. a. [a, fyllan, fellan to fell]

To fell ⬩ to strike or beat down ⬩ to overturn ⬩ subvert ⬩ lay low ⬩ abolish ⬩ slay ⬩ cædere ⬩ occidere ⬩ prosternere ⬩ dejicere ⬩ demoliri ⬩ comprimere ⬩ abrogare

Entry preview:

To fell, to strike or beat down, to overturn, subvert, lay low, abolish, slay; cædere, occidere, prosternere, dejicere, demoliri, comprimere, abrogare Gif mon afelle [MS.

mǽg-wlite

Grammar
mǽg-wlite, <b>még-wlite,</b> es; m.

Appearance ⬩ form ⬩ species ⬩ species ⬩ forma ⬩ aspectus

Entry preview:

Monge mǽgwlitas many species, Exon. 433; Th. 146, 7; Gú. 706; Bt. Met. Fox 31, 9; Met. 31, 5. Woroldgife monige on misenlícum mǽgwlitan dona in diversis speciebus perplura, Bd. 1, 32; S. 498, 21

Linked entry: scír