Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hlec

(adj.)
Grammar
hlec, adj.
Entry preview:

Swíðe lytlum síceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip, and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýþ déþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr útáweorpe hoc agit sentina latenter excrescens, quod patenter procella sæviens, Past. 57, 1; Swt.

Linked entry: lec

mann-fultum

(n.)
Grammar
mann-fultum, es; m.

Military forcetroops

Entry preview:

Military force, troops Hié ǽr tweóde hwæðer hiene mon mid ǽnige monfultume gefliéman mehte they before doubted whether he (Hannibal) could be routed by any troops, Ors. 4, 9; Swt. 192, 16: 5, 7; Swt. 230, 9.

píle

(n.)
Grammar
píle, an; f.
Entry preview:

A mortar Ðeáh ðú portige ðone dysegan on pílan swá mon corn déþ mid piilstæfe ne meaht ðú his dysig him from ádrífan si contuderis stultum in pila, quasi plisanas feriente desuper pilo, non auferetur ab eo stultitia ejus, Past. 37, 2; Swt. 267, 1.

ge-stieian

(v.)
Grammar
ge-stieian, -sticcian; p. ode, ede; pp. od, ed [stician to stick]
Entry preview:

To stick, pierce, transfix Hét mon me ðæt ic ðone swile gesticode jussērunt me incīdĕre tŭmōrem illum, Bd. 4, 19; S. 589, 1.

siltan

(v.)
Grammar
siltan, p. te
Entry preview:

Selte mon hiora mettas, Lchdm. ii. 234, 14. Láreówum gedafenaþ ðæt hí mid wísdómes sealte geleáffulra manna mód sylton, Homl. Th. ii. 536, 17. ge-, un-silt (-sylt)

Linked entries: seltan syltan

wóh-dáed

(n.)
Grammar
wóh-dáed, e ; f.

A wicked deedcrime

Entry preview:

Gif mon ne mihte hí tó rihte gecyrron, ðæt hí heora wóhdǽda geswícan woldan, ðonne sceal ǽghwylc man bétan his wóhdǽda be his gyltes andefne, 45, 26-29. Ne byð ðǽr nán stefen gehýred, búton wóp and wánung for wóhdǽdum. Wulfst. 139, 4

wleccan

(v.)
Grammar
wleccan, pp. wleced, wlecced, wleht

To make lukewarm

Entry preview:

Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21

beód-land

(n.)
Grammar
beód-land, es; n.
Entry preview:

Ágefe mon tuuénti hída híguum tó biódland, ii. 47, 3. Ðen héwen tó bédlonde, iv. 292, 18. Cf. beód, <b>Ib.</b>

druncen-georn

Entry preview:

Ne sceal mon beón druncengeorn ne oferǽte ( non vinolentus, non multum edax ), R. Ben. 17, 15. Nǽfre druncengeorne ( ebriosi ) nágon Godes ríce, Hml. A. 145, 39. Besceáwigen ðá druncengeornan ꝥ hí synt micele mǽttran ðonne nýtenu, 26.

ge-wleccan

Grammar
ge-wleccan, ge-wlecian.
Entry preview:

Him mon on eáre drýpe gewlæccedne ele, 22, 8. Genim þás wyrte . . . on ele gewlæhte (-wlehte, v. l. ), i. 212, 5. Meng wiþ wífes meoluc and huniges dropan and wínes gewleht tósamne, ii. 42, 5

holen

Entry preview:

Tó ðǽam beorge ðe mon háteð æt ðǽm holne, C. D. ii. 29, 6. In ymman holig; of ymman holigne, C. D. B. iii. 223, 25. Tó ðǽm gemǽre æt ðám holignan; of ðám holigena gemǽra, C. D. iv. 287, 27

on-scógan

(v.)
Entry preview:

His mǽgas hine anscógen óðre fét, ðæt mon mæge siððan hátan his tún ðæs anscódan tún unum ei pedem propinquus discalciet, ejusque habitaculum domum, discalceati vocet, Past. 43, 16. [O. H. Ger. ant-(int-)scnohón denudare (pedem).] Cf. un-scóg(i)an

Linked entries: an-sceón an-scód

twelfta

(n.; num.; adj.)
Grammar
twelfta, ord. num.
Entry preview:

Móna se twelfta, Lchdm. iii. 190, 4. Hé wæs twelfta sylf, Andr. Kmbl. 1330; An. 665.

Linked entry: epiphania

beorn-þreát

(n.)
Grammar
beorn-þreát, es; m.

A band of men or warriorsvirorum turma

Entry preview:

A band of men or warriors; virorum turma Monig beornþreát many a band of warriors Exon. 96 a; Th. 358, 24

be-hwyrfan

(v.)

to treatdirectexercisepracticetractareexercere

Entry preview:

Monast. Th. 31, 37 : R. Ben. 32

for-scyldig

(adj.)
Grammar
for-scyldig, adj.

wickedflagitious

Entry preview:

On forscyldegodum (-scyldigum, v. l.) monnan, Hml. A. 58, 170

a-cennan

(v.)
Grammar
a-cennan, ðú -censt, he -cenþ; p. -cende; pp. -cenned; v. a.

To bring forthproducebegetrenewpareregignererenovarerenasci

Entry preview:

Ðonne se móna biþ acenned [geniwod, v. geniwian] when the moon is changed [born anew ], Lchdm. iii. 180, 19, 22, 28

Linked entry: a-cænned

hálga

(n.)
Grammar
hálga, an; m.
Entry preview:

November se mónaþ onginþ on ealra hálgena mæssedæg the month of November begins on All Saints' day, Ælfc. Gr. 9; Som. 9, 55

ge-hende

(adj.; prep.)
Grammar
ge-hende, prep.
Entry preview:

Se móna yrnð ealra tungla niðemest and ðǽre eorðan gehendost, Lch. iii. 248, 10. temporal Deáðe gehende in articulo mortis Dóm. L. 59. Manna gehwylc ǽfre him gehende endedæges wéne, Ll. Th. i. 374, 17 : Wlfst. 75, 8.

ge-streón

(n.)
Grammar
ge-streón, -strión, es; n.
Entry preview:

Fæderes gestreónes patrĭmōnii, Mone B. 3568. Ic hit witodlíce mid gestreóne onfénge cum ūsūtris ŭtĭque exegissem illam, Lk. Bos. 19, 23. Fram gestreóne a nĕgōtio, Ps. Spl. 90, 6.

Linked entries: streón ge-strión