Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-beorgan

(v.)
Grammar
ge-beorgan, to -beorganne; p. ic, he -bearg, -bearh, ðú -burge, pl. -burgon; pp. -borgen [ge-, beorgan to save]

To saveprotectdefendsecuresparepreserveservāresalvāretuēridefendĕrearcēreparcĕre

Entry preview:

Gebeorh ðe on ðam munte in monte salvum te fac, Gen. 19, 17 : Homl. Th. i. 416, 17. Ðæt hí him gebeorgen bogan and strǽle ut fŭgiant a făcie arcus, Ps. Th. 59, 4. Ne biþ us geborgen we shall not be secure, Homl. Th. 1. 56, 18

Linked entries: ge-bearg ge-borgen

eahtian

(v.)
Entry preview:

Þæs biscéopes líf swá swíðe swá mannum riht is tó eahtienne (eht-, æht-, v. ll.) uitam illius quantum hominibus aestimare fas est, Bd. 5, 6; Sch. 573, 21

ræfnan

(v.)
Grammar
ræfnan, p. de.
Entry preview:

Th. 302, 3; . 30. v. á-ræfnan and cf. dreógan for the same two meanings

Linked entry: a-rǽfnan

ge-fóg

(n.)
Grammar
ge-fóg, es; n.

A joiningjoint

Entry preview:

A joining, joint Ðæt ðú gesomnige síde weallas fæste gefóge that thou unite the spacious walls with a fast juncture, Exon. 8 a; Th. 1, 10; Cri. 6. From eallum heora gefógum from all their joints, Blickl. Homl. 101, 4

wlite-wamm

(n.)
Grammar
wlite-wamm, es; m.

A disfigurement of the facepersonal disfigurement

Entry preview:

A disfigurement of the face, personal disfigurement Æt ðám læsestan wlitewamme .iii. scillingas, and æt ðám máran .vi. scill. L. Ethb. 56; Th. i. 16, 15. Wlitewomma nevorum (nullis naevorum maculis deformatos, Aid. lo), Wrt. Voc. ii. 76, 27: 60, 56

Linked entry: wamm-wlite

scip-gefére

(n.)
Entry preview:

A going by ship Hé him mid fare gehwearf (in scipgefære hwearf, on his scypgefere hwearf, v. ll.) eft tó Centlande rediit Cantiam nauigio, Bd. 2, 20; Sch. 186, 24. (?)

ælmes-leóht

(n.)
Grammar
ælmes-leóht, es; n.

Light brought to church by one keeping a vigil during a fast

Entry preview:

Light brought to church by one keeping a vigil during a fast Ðonne man fæste . . . forlǽte man ǽlce worldbysga, and læges and nihtes swá man oftost mæge on cirican gewunige, and mid ælmesleóhte wacigan ðár georne, Ll. Th. ii. 288, 1

fellan

(v.)
Grammar
fellan, fyllan; ic felle, ðú felest, felst, he feleþ, felþ, pl. fellaþ; p. felde, pl. feldon; pp. felled; v. trans.

To cause to fallto fellcut or throw downstrip offdestroycædĕresternĕreprojĭcĕreabjĭcĕredejĭcĕredestruĕre

Entry preview:

To cause to fall, to fell, cut or throw down, strip off, destroy; cædĕre, sternĕre, projĭcĕre, abjĭcĕre, dejĭcĕre, destruĕre Gefered ðǽr hit felde borne where it was thrown down, Exon. 109 b; Th. 419, 11; Rä. 38, 4. feallan

eówer

(adj.; pronoun.)
Grammar
eówer, YOUR; vester, vestra, vestrum ὑμέτερ-ος adj.
Entry preview:

Sceal eall éðel-wyn eówram cynne leófum alicgean all joy of country shall fail to your beloved kindred, Beo. Th. 5763; B. 2885

ge-feaxode

(adj.)
Grammar
ge-feaxode, -fexode; adj.

Having hairhairedcŏmātus

Entry preview:

Th. ii. 120, 19] they were men of white complexion and fair countenance, and having noble hair, Nat. S. Greg. Els. 12, 1

Linked entries: ge-feaxen ge-fexode

burg-gemet

(n.)
Grammar
burg-gemet, es; n.
Entry preview:

Measure used in a town Ne sceall bisceop geþafian wóh gemet, ac hit gebyreð ꝥ be his rǽde fare ǽlc burhgemet (cf. gange án gemet swilce man on Lundenbyrig and on Wintanceastre healde, i. 270, 1), Ll. Th. ii. 312, 20

fore-bod

(n.)
Grammar
fore-bod, es; n.

preachingprohibition

Entry preview:

Him forebod cóm fram eallum Rómánum ꝥ hé ꝥ fær beginnan móste, ne him swá gecwéme folc gefaran, Lch. iii. 434, 3

Linked entries: bod for-bod

riht-gefég

(n.)
Entry preview:

a proper joining Eall þæs scipes fæt wæs ácweht and for ðám mycclum ýþum tólýsed and tósloþen fram eallum his rihtgefégum (rihtgefongum, v. l.) totum vas navis quassatum nimiis fluctibus, ab omni fuerat sua compage dissolutum, Gr. D. 248, 26

Linked entry: ge-fég

ge-þeówan

(v.)
Grammar
ge-þeówan, to press.
Entry preview:

Tó geþýdum, 2, 411. to compel, force a person to do something Ðá clericas þe Ceólnóð þár sette far swylcre neóde geðý[ed] ( compulsus ) swá wé seggan wyllað, Chr. 870; P. 283, 29. to oppress, subjugate Geðédum subjugatis, Wrt. Voc. ii. 121, 69

ge-nearwian

(v.)
Grammar
ge-nearwian, p. ode, ade; pp. od, ad, ot

To narrow, straiten, constrain, confine, oppress, afflict

Entry preview:

Fæste genearwad fast confined, Exon. 126 a; Th. 484, 8; Rä. 70, 4. Mid eofer-spreótum hearde genearwod hard pressed with boar-spears, Beo. Th. 2881; B. 1438.

Linked entry: nearwian

leðeren

(adj.)
Grammar
leðeren, liðeren, leðern, leðren; adj.

Leathernleather

Entry preview:

Leðren fæt scortia, 16; Som. 60, 75; Wrt. Voc. 25, 15. Liðerene trymsas asses corteas, Wrt. Voc. ii. 7, 18. Lidrinae scorteas, Ep. Gl. 2 b, 10

Linked entry: liðeren

GREÁDA

(n.)
Grammar
GREÁDA, an; m.
Entry preview:

Ða ðe beraþ on hira greádum ða á libbendan fatu those who bear in their bosoms the ever-living vessels, Past. 13, 1; Swt. 77, 6; Hat. MS

be-snǽdan

(v.)
Grammar
be-snǽdan, p. de; pp. ed

To cut, lopamputare

Entry preview:

Ðæt ðæt treów sceolde, telgum besnǽded, afeallan that the tree, lopped of its branches, should fall Cd. 202; Th. 250, 34; Dan. 556

Linked entry: snǽdan

ge-tynglic

(adj.)
Grammar
ge-tynglic, ge-tyngelic; adj.
Entry preview:

elegant of speech Mid ðám getingelicum (printed getingetinc) urbene (the Latin is: Quis valet urbanus laudes sermone polito fari, Ald. 165, 14), Wrt. Voc. ii. 92, 58. rhetorical Getinclices [cræftes] rhetoricae [artis ], An. Ox. 3357.

Linked entries: -tynglic ge-tyngelic

steor-sceáwere

(n.)
Entry preview:

The passage to which the gloss belongs is: Vitam fato fortunae et genesi gubernari juxta mathematicorum constellationem arbitratur, Ald. 35, 37. Perhaps steorrscéwere is an alternative gloss for mathematicus.