full-fremedlíce
Fully ⬩ completely ⬩ perfectly ⬩ perfecte
Entry preview:
Fully, completely, perfectly; perfecte Nán man ne mæg fullfremedlíce secgan embe ðone sóþan God no man is able to speak perfectly about the true God, Hexam. 3; Norm. 4, 26.
Linked entry: fremedlíce
gríma
Entry preview:
M. 218-9. a spectre; larva Mec mæg gríma abrégan a spectre can terrify me, Exon. 1l0 b; Th. 423, 7; Rä. 41, 17
Linked entry: gríming
gémen
Entry preview:
Care; cūra Ǽlc mon mæg witan hú hefig sorg men beoþ seó gémen his bearna every one may know how heavy a trouble to a man is the care of his children, Bt. 31, 1; Fox 112, 17 : 12; Fox 36, 38.
Linked entry: gémæn
stræc
Entry preview:
Ben. 61, 15. violence, force Hú mæg beón bútan strece and neádunge ðæt gehwá mid clǽn*-*nysse ðæt gále gecynd þurh Godes gife gewylde ? Homl. Th. i. 360, 1, 10.
ge-derian
Entry preview:
Nán mon ne mæg þám gesceádwísan móde gederian, Bt. 16, 2; F. 52, 17
ildest
Entry preview:
Add: eldest Seó mǽgð ásprang of Nóes eltstan suna, Hml. Th. i. 24, 7. chief. as adjective Yldest burhwara proceres vel primores vel primarii, Wrt. Voc. i. 18, 40. Ðæt ieldesðe setl on gemétengum hí sécað, Past. 27, 8.
heáfod-gemaca
An equal, a mate, fellow
Entry preview:
Ic mæg sleán míne heáfodgemæccan [heáfudgemæccean, Cot. MS.] I may beat my fellow-servants; cæperit percutere conservos suos, Past. 17, 8; Swt. 121, 12. Feówra sum his heáfodgemacene with three of his equals, L. Wih. 19, 21; Th. i. 40, 17, 21.
bǽl-fýr
A funeral fire ⬩ rogi ignis
Entry preview:
A funeral fire; rogi ignis Bǽlfýra mǽst greatest of funeral fires, Beo. Th. 6278; B. 3143: Exon. 74a; Th. 277, 12; Jul. 579
þider-leódisc
Entry preview:
Of that people Hé geleórde on Burgenda mǽgðe, and hé wæs bebyrged mid micle wópe ge Angelcynnes monna ge þiderleódiscra, Shrn. 134, 24
Linked entry: leódisc
færnys
A passage, fare ⬩ transĭtus
Entry preview:
A passage, fare; transĭtus Ðǽr monna færnys mǽst wæs juxta publĭcos viārum transĭtus, Bd. 2, 16; S. 520, 5
níþ-grim
Savage ⬩ cruel
Entry preview:
Savage, cruel Nýdwracu níþgrim, nihtbealwa mǽst, Beo. Th. 388; B. 193. Mé beþeahton þeóstru níþgrim, Ps. Th. 54, 5
nunn-scrúd
The habit of a nun
Entry preview:
The habit of a nun Finde Æþelflæd án hyre nunscrúde, lóce hwæt hió betsð mǽge, Chart. Th. 538, 12
swég-dyne
Entry preview:
A resounding din, crash Heard gebrec, hlúd, unrnǽte, swégdynna mǽst ( the crack of doom. ) Exon. Th. 59, 20; 955
un-sceamiende
not being ashamed
Entry preview:
not being ashamed Ðæt hé mæge fore eágum eorðbúensdra unscomiende éðles brúcan bysmetleás, Exon. Th. 81, 17; Cri. 1325
Linked entry: sceamian
ge-fnésan
Entry preview:
Þis þá tylung tó þan manne þe wel gefnesan ne mæge, Lch. iii. 100, 9
Linked entry: fnésan
sǽ-líðende
Seafaring
Entry preview:
Seafaring Se mǽra wæs háten sǽlíðende weal*-*lende Wulf, Salm. Kmbl. 422; Sal. 211. [Sæ-liðende men, Laym. 7821.]
hlynian
To make a noise, ⬩ roar
Entry preview:
To make a noise, roar: — Wælfýra mǽst hlynode the greatest of funeral fires roared, Beo. Th. 2244; B. 1120
Linked entry: hlynn
earn
Entry preview:
Hé cwæð: 'God mæg unc þurh þisne earn ǽt foresceáwian' . . . Se earn on ðam ófre gesæt mid fisce geflogen, þone hé ðǽrrihte geféng, þá cwæð hé . . . 'Yrn tó ðám earne and him of ánim þæs fisces dǽl . . .
sidelíce
Entry preview:
In a proper manner, suitably Monige scylda openlíce witene beóþ tó forberanne ðonne ðæs þinges tíma ne biþ ðæt hit mon sidelíce gebétan mǽge . . .
morgen-spell
A story or narrative told in the morning
Entry preview:
A story or narrative told in the morning Ðá wæs wíde lǽded mǽre morgenspel . . . ðæt Cristes ród funden wǽre, Elen. Kmbl. 1936; El. 970