Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

of-gesleán

(v.)

to slay

Entry preview:

E. ) micel wæl, Chr. 992; Erl. 130, 35

Linked entry: ge-sleán

ge-strongian

(v.)
Grammar
ge-strongian, p. ode, ade; pp. od, ad

To strengthen;corrōbŏrāre

Entry preview:

To strengthen; corrōbŏrāre Ceadwala wæs gestrongad Ceadwalla was strengthened, Bd. 4, 16; S. 584, 4

be-brǽdan

(v.)
Grammar
be-brǽdan, p. de.

To be-spreadcover with

Entry preview:

To be-spread, cover with Se weg wæs bebrǽded mid hwítum ryftum, Shrn. 65, 23

clif

Entry preview:

wæter wæs sweart under þǽm clife neoðan, Bl. H. 211, 2: 209, 34. Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt.

folce-firen

Entry preview:

Perhaps the passage given here might be read Wǽrlogona sint folca firene hefige (folca being taken as parallel to wǽr-logona, and each referring to the people of Sodom and Gomorrah: cf. on þissum folcum, 1. 2499, þás folc, 2506) of the traitors, of the

camp-dóm

Entry preview:

Hét se cwellere þæs cáseres cempan geoffrian . . . þá wǽron on þám campdóme (soldiery) Cappadonisce cempan Hml. S. 11, 16. Hé wæs gewenod tó wǽpnum and campdóme fyligde (followed the profession of arms), 31, 17.

blíðe-mód

(adj.)
Grammar
blíðe-mód, adj.

Blithe, of mind, glad, cheerfullætus animo, lætus, hilaris

Entry preview:

Hyssas wǽron blíðenmóde the youths were cheerful [blithe of mind], 186; Th. 231, 26; Dan. 253

on-liþian

(v.)
Grammar
on-liþian, on-leoþian
Entry preview:

to loosen, relax, literal Swá þá gewunedon þá þwangas swylce hí þǽr gemétte wǽron of mycclum dǽle untogone and onleoðode (-liðode, v. l.) ita ut inventae sunt, magna jam ex parte dissolutae corrigiae remanserunt, Gr.

Linked entry: on-leoþian

weall-fæsten

(n.)
Grammar
weall-fæsten, weall-fæstenn, es; n.

a walled stronghold a fortress a wall for defence a bulwark

Entry preview:

Wyrceþ wæter wealfæsten ( erat aqua quasi murus a dextra eorum et laeva,< Ex. 14, 22; ), 195, 27; Exod. 283

DUST

(n.)
Grammar
DUST, es; n.

DUST pulvis

Entry preview:

Ligeþ dust ðǽr hit wæs the dust shall lie where it was, Exon. 99 b; Th. 373, 8; Seel. 105: l08 a; Th. 412, 10; Rä. 30, 12. Hió wǽre fordrugod to duste it would be dried to dust, Bt. Met. Fox 20, 207; Met. 20, 104: Salm.

ge-witan

(v.)
Grammar
ge-witan, p. -wiste

To understandknowscire

Entry preview:

To understand, know; scire Hí woldon gewitan hwæt ðæt wǽre dignoscere quid esset, Bd. 3, 8; S. 532, 7; 4, 18; S. 587, 1; Beo. Th. 2705; B. 1350. Giuta scire, Rtl. 5, 18.

twirǽdness

(n.)
Grammar
twirǽdness, e; f.
Entry preview:

Ðæt swá hweþer swá hit wǽre swá sibb swá twyrédnys betweónan Saxan and Myrcenum, ðæt ðæt mynster beó ǽfre on sibbe. Cod. Dip. B. i. 156, 16.

Linked entry: án-rǽdnes

sprecan

Entry preview:

Wæs þǽr in þám sprecenan íglande sum mycel hlǽw erat in praefata insula tumulus, Guth. Gr. 117, 6. add: sprecan fore to speak on behalf of Hé bæd mé ðæt ic him wǽre forespeca . . . Ðá spæc ic him fore, and þingade him tó Ælfréde cinge, C.

Bryten

(n.)
Grammar
Bryten, Bryton, Briten, Breoten, Breoton, Broten, Brittan, Britten, Brytten; gen. dat. acc. e; f. acc. also as nom.

BRITAINBritannia, Cambria

Entry preview:

Syxtigum wintrum ǽr ðam ðe Crist wære acenned, Gaius Iulius, Rómána cásere [MS. kasere], mid hund-eahtatigum scipum, gesóhte Brytene sixty years before Christ was born, Caius Julius, emperor of the Romans, with eighty vessels, sought Britain, Chr.

ge-sprǽc

(n.)
Grammar
ge-sprǽc, es; n.

Speechdiscourseconversationadvice

Entry preview:

Speech, discourse, conversation, advice Se cyning wæs on gesprǽce wynsum erat rex affatu jucundus, Bd. 3, 14; S. 540, 8. Ic wæs mid his gesprǽce wet geréted allocutione ejus refecti, 5, 1; S. 613, 22.

an-sín

(n.)
Grammar
an-sín, e; f.

a viewsightfigure

Entry preview:

Gúþlác wæs on ansíne mycel Guthlac was tall in figure, Guthl. 2; Gdwin. 18, 1

ge-wéd

(n.)
Grammar
ge-wéd, es; n.

A ragingmadnessfŭror insānusrăbies

Entry preview:

He langre tíde ealle heora mǽgþe mid gewéde wæs geondfarende multo tempŏre tōtas eōrum provincias debacehando pervăgātus, Bd. 2, 20; S. 521, 27

Linked entry: -wéd

tǽl-wirþe

Entry preview:

Án þing wæs ꝥ gesewen wæs on him tǽlwyrðe ( reprehensibile ) beón, Gr. D. 203, 21. Gif hié on ðǽm cúðan gewislíce ongietað hwæt ðǽron tǽlwyrðes bið si de expertis, quidquid disputationis audiunt, veraciter cognoscunt. Past. 441, 16.

be-corfen

(v.; part.)
Grammar
be-corfen, part. p.

Cut offbeheadedtruncatus

Entry preview:

Cut off, beheaded; truncatus Becorfen wæs heáfde capite truncatus est, Bd. 1, 27; S. 491, 19

dropen

(v.; part.)

stricken

Entry preview:

stricken Wæs feorh dropen life was stricken, Beo. Th. 5955, note; B. 2981; pp. of drepan