treów
Entry preview:
a tree. Add Andlang hearpaðes on Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. v. béc-, bóc-, ellen-, gemǽr-, mæsten-, mearc-treów. Add Man swá mearcað mid medmicelum treówe (ligno) þeorfe hláfas ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede
cennan
Entry preview:
Add: to beget, &c., children On sáre þú cennest (cynnest, v. l.) bearn in dolore paries, Bd. 1, 27; Sch. 79, 6. Þonne þá wíf heora bearn cendon. Ors. 1, 10; S. 46, 10. Cenne hé ðæt bearn ðám gefarenan bréðer ad nomen fratris filios gignat, Past
ege-full
Entry preview:
Add: fearful, inspiring fear, terrible, of persons Egeful hláford metuendus dominus, R. Ben. 2, 2. Cóm rídende sum egefull ridda, Hml. S. 25, 773. Swá egefull wæs Alexander þá þá hé wæs on eásteweardum þissum middangearde ꝥte þá from him ondrédan þe
ge-leánian
Entry preview:
Add: to repay a debt, loan, &c. Ic wille, gif ic ǽnigum menn ǽnig feoh unleánod hæbbe, þæt míne mágas þæt hám geleánian, Cht. Th. 491, 6. to recompense, remunerate Byð geleánod remuneratur, An. Ox. 42, 1. to give remuneration for well-doing
óga
Entry preview:
add: fear of a person, fear felt by that person Þá ásprang micel óga and gryre ofer ealle ðá ungeleáffullan, Hml. Th. i. 470, 8: 598, 28. fear of an object, fear caused by that object Ꝥ ne feóndes níþfulles óga þá gedéfan árǽre ne hostis invidi pavor
Linked entry: on-égan
práfost
Entry preview:
Add On Laurentius mæssan daegi Ælfsige ðǽm biscope in his getelde Aldred se prófast ðás feówer collectæ ǽr underne áwrát, Rtl. 185, 20-23. <b>II a.</b> a steward :-- Nonnosus wæs práfost (praepositus ) on þám mynstre þe geseted is in þám
be-beorgan
to ward off something ⬩ to guard one's self against ⬩ to save one's self ⬩ to guard one's self (acc.) against (wiþ) something
Entry preview:
Substitute: to ward off something (acc. or inst.) from one's self (dat.), to guard one's self against. with dat. of person only, to save one's self Hí heom sylfum beburgon mid Godes fultume, Gr. D. 335, 24. Ꝥ hé mihte him bebeorgan, 109, 33. dat. of
þiccian
Entry preview:
To thicken (trans. and intrans.), to make or to become thick, of persons, to throng Ic ðiccige denso and denseo, Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 8. Þiccaþ densescit, spissat, Wrt. Voc. ii. 138, 94. Ðá þiccodan þider semninga þa Ismahéli, Shrn. 38, 4
bótettan
To repair
Entry preview:
To repair Wé magon swýþe micele þearfe and ælmessan ús sylfum gedón, gif wé willað bricge macian and þá symle bótettan (cf. bétan, 239, 9), Wlfst. 303, 8. Bytlian, bótettan (printed bote atan), týnan to build, repair, fence, Angl. ix. 261, 10
castel
Entry preview:
A village, town On ꝥ castel on naman Emaus, Lk. 24, 13. Drihten foresceáwode him þæt castel þá cynelican Bethleem, tó ðan þæt he wolde þǽr on þǽre byrig menniscnesse underfón, Wlfst. 193, 27: [Mt. 21, 2: Mk. 6, 6. v. Dict.]
dynian
Entry preview:
Feld dynede, Chr. 937; P. 106, 20. Dynedan and þunedan crepitabant, Wrt. Voc. ii. 21, 17. Dynigende concrepans, An. Ox. 7, 104. Dynigendum crepante, 8, 5. Dynegendum, 7, 11. Hors urnon þurh þá díca dynigende mid fótum, Hml. S. 27, 39. Add
dys-líce
Entry preview:
Dyslíce fatuiter, Wrt. Voc. ii. 38, 41. Þá férdon his men dyslíce æfter inne, Chr. 1052; P. 173, 24. Nú dóð menn dyslíce, ꝥ hí willað wacian and wodlíce drincan, Hml. S. 13, 75. Sume menn dyslíce fæstað ofer heora mihte, 93. Add
ge-húslian
Entry preview:
Add: to administer the eucharist to a person (acc. ) Basilius gehúslode þone cnapan, Hml. S. 3, 459. Þæne hí beóþ gehús-lude dum communicantur Angl. xiii, 425, 860. Þá cild man here tó mæssan, ꝥ hyg beón gehúslode, Ll. Th. ii. 392, 13
ge-scirdan
Entry preview:
to injure, ruin Þá cóm atol ǽglǽca morðres mánfreá myrce gescyrded (ruined by black crime (?), cf. ic eom synnum forwundod, Sae. 131 : or (?) evil (for myrce as epithet of the devil cf. mirki ménskaðo, Hel. 1062), ruined deófol deáðreów duguðum bereáfod
Linked entries: scirdan ge-scyrdan
ge-temprian
Entry preview:
Add: to temper, prepare material On þá onlícnesse geworht þe senop bið getemprod tó inwísan, Lch. ii. 184, 22. fig. to prepare, adapt Ge tó gódum ge tó yfelum getempera heortan þíne et ad bona et ad mala tempera cor tuum, 172, 15
geán-talu
Entry preview:
Gain-saying, contradiction, dispute, objection Gá þá oþræ v. hída forð mið . . . mid eallum þingum swá hit þonnæ stænt bútan ǽlcon geántalæ, Cht. Th. 587, 24. Búten alken géntale, 594, 11. Cf. . . . in vita mea. Post autem sine contradictions reciperent
land-leóda
Entry preview:
A native of a country Þǽre stówe landleódan incolae Gr. D. 97, 31. Heom cóm tógénes Eádgár cild . . . and ealle þá landleóden, Chr. 1068; P. 204, 16. Godwine betealde hine wið Eádward cyng his hláford and wið ealle landleódan, 1052 ; P. 183, 8
Linked entries: land-bygen land-leód
in-wærc
Entry preview:
Internal pain Ic þrowode mycelne ece mínre heortan and líflicra leoma . . . þá mettrumnesse lǽcas hátað mid Gréciscre sprǽce sincopia, inwræc (cf. sincopia, defectio stomachi, Ld. Gl. H. 41, 47), Gr. D. 243, 21. Wið innwræce (inwerce, v. l. ), Ll. Th
leornesse
Entry preview:
Substitute: leorn-ness (?), e; f. Learning Hé monige him tó discipulum genam, and þá æfter fæce tó sácerdháde þurh his leornesse getýde and gelǽrde multos suos discipulos fecit, atque ad sacerdotalem usque gradum erudiendo atque instituendo prouexit,
mete-leás
Entry preview:
Ne mihte Iúdas meteleás þǽr ábídan, Hml. S. 25, 447. Hié ( the Danes) sǽton on þám íglande . . . oþ þone first þe hiú wurdon swíþe meteleáse, Chr. 918; P. 98, 32. Þá león leofodon be hungre seofon niht meteleáse, Hml. S. 16, 82. Add