Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-hírsumness

(n.)
Grammar
un-hírsumness, e; f.

Disobedience

Entry preview:

For heora unhýrsumnesse Godes beboda, 95, 8. Gefriða mé wið ðises folces unhýrsumnesse eripies me de contradictionibus populi, Ps. Th. 17, 41. Hé déð unhiérsumnesse Gode, Past. 54; Swt. 421, 32

butere

Entry preview:

Hi ðicgað on ðám earde (Italy) ele on heora bigleofum, swá swá we dóð buteran, Hml. Th. ii. 178, 18. Add

dráf

Grammar
dráf, drǽf.
Entry preview:

Hét se hálga wer þæt seó cú gewende tó þǽre heorde, and heó swá bilewite swá scép beáh tó þǽre drǽfe, Hml. S. 31, 1055. Se geneát sceal láde lǽdan, dráfe drífan, C. D. iii. 450, 33. Sum fearhrýþer þæs óþræs' ceápes geférscipe oferhogode . . .

dwǽs

Entry preview:

Gelíce þám dwǽsan þe for heora prýtan léwe nellað beorgan, Wlfst. 165, 9. Add

fácen-ful

Entry preview:

Heora néhstan beswícan þurh þá fácenfullan word, Bl. H. 55, 18. Add

feól

Grammar
feól, fiil, fél, e: feóle, an
Entry preview:

Sum heora mid feólan feólode ábútan, Hml. S. 32, 203. Þæt him féla láf (weapons) frécne ne meahton scúrheard sceððan, B. 1032. Add:

ge-hendan

Entry preview:

Hig beóþ gelæhte ł; gehende on heora módignysse comprehendantur in superbia sua, Ps. L. 58, 13

ge-sigefæstan

Entry preview:

Se eádiga wer swá gesigefæstod (-ed, v.l.) wearð ( percepto ubique certandi bravio) þæt hé þá bysmornysse forhogode heora costunga. Guth. Gr. 127, 4.

ge-þegnsum

Grammar
ge-þegnsum, ge-þénsum.
Entry preview:

Malchus heora ðénigmann þá þénunga heom geornlíce þénode, 239), Hml. S. 23, 4. of things Géþénsume scúras coloni nimbi, i. manna pluviae famulantes, Wrt. Voc. ii. 134, 28

Linked entry: ge-þénsum

ge-árweorþian

(v.)
Entry preview:

Heora góda hlísa geárweorþige þá þe hý tó þǽre mæssan þénunge gecuren, R. Ben. 141, 5. Add

ír

(n.)
Grammar
ír, [íre, es; n. ?]
Entry preview:

Hi hine þǽr oftorfodon mid bánum and mid hrýðera heáfdum, and slóh hine þá án heora mid ánre æxe ýre (ére, v. l. ), Chr. 1012 ; P. 142, 24. [v. N. E. D. ear. Cf. Ger. öhr handle.]

Linked entry: ére

lytling

Entry preview:

</b> 7 b Gif ǽgðer ge biscopas ge preóstas æfter heora rihtan gesettednesse lifdon, þonne wǽre hit oferflówennis ús litlingum ( nobis exiguis ) áwiht níwes tó trahtnienne, Chrd. 2, 4

gýmeleás

(adj.)
Grammar
gýmeleás, adj.

Carelessnegligentuncared forwanderingstraynegligens

Entry preview:

Ða gímeleasan men ðe heora líf adrugon on ealre ídelnisse careless men who passed their life in all frivolity, Swt. A. S. Rdr. 56, 11. Gýmeleáse heedless, Exon. 73 a; Th. 271, 33; Jul. 491; Blickl. Homl. 55, 30

or-þanc

(adj.)
Grammar
or-þanc, adj.

Cunning, skilful

Entry preview:

Hwǽr com heora snyttro and seó orþonce gláunes, and se ðe gebregdnan dómas démde ? Blickl. Homl. 99, 31

torn-cwide

(n.)
Grammar
torn-cwide, es; m.

A speech that causes grief,bitter, grievous, distressing words

Entry preview:

A speech that causes grief, bitter, grievous, distressing words Heora tungan torncwidum serwaþ swá oft nædran dóþ acuerunt linguas suas sicut serpentes, Ps. Th. 139, 3.

hnesc-ness

(n.)
Grammar
hnesc-ness, e; f.

Softness, delicacy, gentleness, weakness

Entry preview:

Gif þurh his hnescnysse seó heord forwurþ if through his want of vigour the flock perish, L. I. P. 19; Th. ii. 326, 22

ge-hyhtan

Grammar
ge-hyhtan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Heorte mín and flǽsc mín gehyhton ( exultauerant ) on God, 83, 3. Add

wyn-gesíþ

(n.)
Grammar
wyn-gesíþ, es; m.

A pleasant companiona companion in whom one delights

Entry preview:

A pleasant companion, a companion in whom one delights Næs mé wyngesíð wiðerweard heorte non adhaesit mihi cor pravum, Ps. Th. 100, 3

beg-beám

Entry preview:

Morarius begbeám morarius etiam celsa vocatur, mora haec commune nomen est bergena (cf. heorot-berge), Wrt. Voc. ii. 59, I. Cf. beger. Add

æt-hrínan

(v.)
Grammar
æt-hrínan, p. -hrán, pl. -hrinon; pp. -hrinen

To touchtakemovetangereapprehenderemovere

Entry preview:

Nellaþ híg ðá mid heora fingre æt-hrínan digito autem suo nolunt ea movere, Mt. Bos. 23, 4

Linked entry: et-hrínan