fæderen-bróþer
ge-wídmǽran
Entry preview:
to spread the fame of, celebrate Þæs hálinysse hlísa hine sylfne gewídmǽrode (-mǽrsode, v. l.) feorr and wíde cujus sanctitatis opinio sese ad notitiam hominum longe lateque tetenderat, Gr. D. 44, 2. Hí þanon gangende gewídmǽrodon (diffamaverunt, v.
FÝSAN
To hasten ⬩ festīnāre ⬩ To speed oneself ⬩ make haste ⬩ take oneself away ⬩ hasten away ⬩ se festīnāre ⬩ propĕrāre ⬩ se abrĭpĕre ⬩ To incite ⬩ stimulate ⬩ to send forth ⬩ drive away ⬩ stĭmŭlāre ⬩ incĭtāre ⬩ accĕlĕrāre ⬩ emittĕre
Entry preview:
He fýsþ ðé of getelde emigrābit te de tabernācŭlo, Ps. Lamb. 51, 7. He fýsde forþ flána genehe he sent forth arrows abundantly, Byrht. Th. 139, 44; By. 269. Fýse hí man út of ðysan earde let them be driven out of this country, L.
bǽdling
tabellarius.
Entry preview:
tabellarius
wendan
To labour
Entry preview:
To labour Ðá wende (other MSS. have wann, wonn) hé swýþe, ðæt hé ða ðe mid hine cóman geheólde laboravit multum, ut eos, qui secum venerant, contineret Bd. 2, 9; S. 511, 5
for-déman
To condemn ⬩ damn ⬩ dijudĭcāre ⬩ damnāre ⬩ condemnāre
Entry preview:
On middele sóþlíce godas he fordémþ in mĕdio autem deos dijūdĭcat, Ps. Spl. 81, 1. Ðá geseah Iudas ðe hyne belǽwde, ðæt he fordémed wæs, ðá ongan he hreówsian tunc vĭdens Iudas, qui eum tradĭdit, quod damnātus esset, pænĭtentia ductus, Mt.
Linked entry: for-déming
carte
Entry preview:
Híg hym tosendon áne cartan, seó wæs ðus awriten [MS. awryten] they sent a paper to him, which was thus inscribed, Nicod. 20; Thw. 10, 5. Alecge ða sealfe on hátne cláþ oððe cartan lay the salve on a hot cloth or on paper, L. M. 2, 19; Lchdm, ii. 202,
Linked entry: caerte
eorþ-hús
Entry preview:
Eorþhús hypŏgæum vel subterrāneum, Ælfc. Gl. 110; Som. 79, 37; Wrt. Voc. 59, 9. Rómáne him worhton eorþhús for ðære lyfte wylme the Romans built for themselves earth-houses because of the boiling heat of the air, L. M. 1, 72 ; Lchdm. ii. 146, 16
a-bégan
To bend ⬩ bend down ⬩ bow ⬩ reduce ⬩ subdue ⬩ incurvare ⬩ redigere ⬩ subigere
Entry preview:
To bend, bend down, bow, reduce, subdue; incurvare, redigere, subigere Weorþe heora bæc swylce abéged eác dorsum illorum semper incurva, Ps. Th. 68, 24: Chr. 1073; Erl. 212, 1: 1087; Th. 356, 10
Linked entries: a-bégendlíc a-býgan
a-býwan
To adorn ⬩ purify ⬩ clarify ⬩ exomare ⬩ purgare
Entry preview:
To adorn, purify, clarify; exomare, purgare Beóþ monna gǽstas beorhte abýwde þurh bryne fýres the souls of men are brightly adorned [clarified] through the fire's heat, Exon. 63 b; Th. 234, 24; Ph. 545
æfter-fylian
To follow or come after ⬩ to succeed ⬩ sequi ⬩ prosequi ⬩ subsequi
Entry preview:
To follow or come after, to succeed; sequi, prosequi, subsequi Ðæs sǽs smyltnys æfterfyligeþ serenitas mares prosequetur, Bd. 3,15; S. 541, 35. Ðæs æfterfiliendan tácnes sigui sequentis, Ex. 4, 8
ælan
To kindle ⬩ set on fire ⬩ burn ⬩ bake ⬩ accendere ⬩ urere ⬩ comburere ⬩ coquere
Entry preview:
To kindle, set on fire, burn, bake; accendere, urere, comburere, coquere Ne ælaþ hyra leóhtfæt neque accendunt lucernam, Mt. Bos. 5, 15. Úton wircean us tigelan and ælan híg on fýre faciamus lateres et coquamus eos igni, Gen. 11, 3. Fýr æleþ uncyste
Linked entry: alet
ærnan
To run ⬩ currere
Entry preview:
To run; currere Ærnan to run, Bd. 5, 6; S. 618, 42: S. 619, 12. Ærnaþ hý they run, Ors. 1, 1; Bos. 22, 36
Linked entry: hors-ærnnes
ageán-féran
To go again ⬩ return ⬩ reverti
Entry preview:
To go again, return; reverti, Chr. 1070; Th. 344, 31
a-fligan
To drive away ⬩ put to flight ⬩ fugare ⬩ arcere
Entry preview:
To drive away, put to flight; fugare, arcere Sóna hit ðone fefer afligeþ it will soon put the fever to flight, Herb. 37, 2; Lchdm i. 138, 5. Aflian [MS. B. afligan] to put to flight, 96, 2; Lchdm, i. 208, 20. Ic aflige míne fýnd arcesso inimicos meos
Linked entry: a-flian
a-spreádan
To spread forth ⬩ extend ⬩ prætendere
Entry preview:
To spread forth, extend ; prætendere Aspreád mildheortnysse ðíne prætende misericordiam tuam, Ps. Spl. T. 35, 11
be-birgan
To bury ⬩ sepelire
Entry preview:
To bury; sepelire Mín fæder me byd ðæt ic hine bebirgde pater meus adjuravit me, ut eum sepelirem, Gen. 50, 5 : 50, 6. He hine bebirigde he buried him, Ælfc. T. Grn. 6. 2. Hine bebirgdon sepelierunt eum, Gen. 50, 13. Bebirged sepultus, 50, 14. Ðǽr wæs
be-lendan
To deprive of land ⬩ terris privare
Entry preview:
To deprive of land; terris privare Se cyng belænde ðone eorl the king deprived the earl of his land Chr. 1112; Th. 369, 39, 41 : 1104; Th. 367, 11. Wearþ Eoda eorl and manege óðre belende earl Eudes and many others were deprived of their lands 1096;
Linked entries: be-landian ge-lend
be-rǽsan
To rush into ⬩ irruere
Entry preview:
To rush into; irruere Ðá ðonne hie berǽsaþ on swelce weámódnesse when they then rush into such anger Past. 40, 5; Hat. MS. 55 a, 25 : Gen. 14, 15
drýfan
To trouble, vex ⬩ vexāre
Entry preview:
To trouble, vex; vexāre Mǽst hine drýfdon his ágene men [MS. mæn] his own men vexed him most, Chr. 1118; Erl. 246, 34