Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sam-hwilc

(adj.; pronoun.)
Grammar
sam-hwilc, pron.

Some

Entry preview:

Swá hwæt swá ús God sylle máre ðonne wé néde brúcan sceolan . . . ne sylþ hé hit ús tó ðon ðæt wé hit hýdon, oððe tó gylpe syllan samhwylcum mannum ðe náht swíðe God ne lufiaþ, Blickl. Homl. 53, 17

Linked entry: sam-hwilc

brýd-guma

(n.)
Grammar
brýd-guma, brýdi-guma, an; m.

a manA bride-man, bridegroomsponsus

Entry preview:

[brýd, guma a man] A bride-man, bridegroom; sponsus Swá swá brýdguma of his brýdbúre tamquam sponsus procedens de thalamo suo, Ps. Th. 18, 5.

Linked entries: bréd-guma brýdi-guma

rift

(n.)
Grammar
rift, riftees;n.

a veil, curtain, cloak

Entry preview:

Hé nywolnessa swá swá ryfte him tó gewǽde woruhte, pallium Ps. Th. 103, 7. Sprenge se sacerd seofon síðon on ðæt ryft velum Lev. 4, 17

Linked entries: ryft bán-rift

bealdian

(v.)
Grammar
bealdian, p. ode; pp. od

To be bravebear oneself bravelystrenue vel fortiter se gerere

Entry preview:

To be brave, bear oneself bravely; strenue vel fortiter se gerere Swá bealdode bearn Ecgþeówes thus the son of Ecgtheow bore himself bravely, Beo. Th. 4360; B. 2177

hreód-wæter

(n.)
Grammar
hreód-wæter, es; n.
Entry preview:

Fenny land where reeds are growing Ðá wæs ðæt land eall swá wé geférdon ádrigad and fien and hreádwæteru palus erat sicca et ceno habundans, Nar. 20, 23

stæþhlíplíce

(adv.)
Grammar
stæþhlíplíce, adv.
Entry preview:

.; and gelómlíce ða stánas swá of óðrum clife stæðhlýplíce út sceoredon, Blickl. Homl. 207, 20. v. preceding word

æþel-íce

Grammar
æþel-íce, æþel-líce.
Entry preview:

Swá fulfremed þæt nǽnig æþelícor ne sang, 127, 13. Add

fremsum-lic

(adj.)
Grammar
fremsum-lic, adj.
Entry preview:

Benign Býcnode hé tó hyre mid onhyldum heáfde swyþe fremsumlicre ansýne, swá hé ealling byð cui ille benignissimi ut est vultus inclinato capite annuit. Gr. D. 280, 10

ge-rádscipe

Entry preview:

Add: intelligence, understanding Nis ǽnig man þætte þæs gerádscipes swá bereáfod sié, þæt hé andsware ǽnige ne cunne findan on ferhðe, gif hé frugneu bið, Met. 22, 50

ge-treówfæst

(adj.)
Grammar
ge-treówfæst, adj.
Entry preview:

True, trustworthy, faithful Hí getreówfæste wǽron, dydon swá hí ǽr gemynton, Hml. S. 23, 340. Geinsæglod mid twám sylfrenan insæglan þe þá twǽgen getreówfæste menn þǽrinne lédon, 757

þrefe

(n.)
Grammar
þrefe, a measure of corn, a throve [v. N. E. D. s. v.]
Entry preview:

Swá man ǽr simle dide tióþunge æt ǽlcere sylh án fóðer cornes þe eahte þreues cornes on wéron, C. D. B. iii. 367, 24. [From Scandinavian. Icel. þrefi.]

gyrstan-dæg

(n.)
Grammar
gyrstan-dæg, gestran-dæg, gysternlíc-dæg

yesterdayheri

Entry preview:

Swá he wæs gyrstan-dæg and ǽran dæg sicut erat heri et nudius tertius, Gen. 31, 5

wiþþe

(n.)
Grammar
wiþþe, an; f.

witha thongcord

Entry preview:

Hé hét hí ( Agatha ) on hencgene ástreccan, and ðráwan swá swá wiððan, Homl. Skt. i. 8, 113. Hé bebeád ðám cwellerum, ðæt hí hine mid wiððum handum and fótum on ðære róde gebundon, Homl. Th. i. 594, 31: 596, 21

á-lesan

Entry preview:

Monig óþer tácu mæg on þǽre béc gemétan swá hwylc swá hié rǽdeð, þe wé þás of álǽson (-lésan, v. l.) de quo haec excerpsimus, Bd. 4, 10; Sch. 400, 21

be-wépan

Grammar
be-wépan, bewopen

woe-begone

Entry preview:

Swá man bewépð deádne, Hml. A. 77. 124 Rachel beweóp hire cildra, Hml. Th. i. 84, 26. Hé beweóp ungemet*-*godra manna líf, 604, 27. þæt se Hǽlend beweópe ðǽre ceastre tó-worpennysse, 402, 6.

singal

Entry preview:

Add Fram swá miclum cwylmnessum and swá singalum ( diutinis ) onlýsed beón, Bd. 4, 9; Sch. 396, 11

sápe

(n.)
Grammar
sápe, an; f.

Soap, salve

Entry preview:

Hé biþ ðonne áþwogen fram his synnum þurh ða untrumnysse, swá swá horig hrægl þurh sápan, Homl. Th. i. 472, 6. Monie of þas wimmen smurieð heom mid blanchet, þet is þes deofles sápe (unguent?), O. E. Homl. i. 53, 24.

Linked entry: sáp

ge-spédan

(v.)
Grammar
ge-spédan, p. -spédde; pp. -spéded, -spédd

To speedprospersucceedprogrediprosperaresuccedere

Entry preview:

Ealle þinge swá hwæt swá he déþ beóþ gespédde omnia quæcunque faciet prosperabuntur, Ps. Lamb. 1, 3

fágian

(v.)
Grammar
fágian, p. ode; pp. od

To shine, glitter, varyvăriāre

Entry preview:

To shine, glitter, vary; văriāre Swá hit nú fágaþ so it now varies, Bt. Met. Fox 11, 79; Met. 11, 40. Hí fágiaþ they vary, Bt. 21; Fox 74, 13

Linked entries: ge-fágod fágettan

séþan

Entry preview:

Secgende and séðende ꝥ him swá gelumpen, for ðan ðe hé Godes templ tawode tó bysmore, Hml. S. 25, 541. Add