Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wáclíce

(adv.)
Grammar
wáclíce, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þe lǽs þú weorðe . . . tó úpáhafen . . . ne eft tó wáclice geortreówe ǽniges gódes. Met. 5, 34. Add

wamb

Grammar
wamb, I.
Entry preview:

Wé þis ne róhton; ac wé lufedon micle swíðor úra wamba fylnesse, Verc. Först. 123, 14. Add

wóger-lic

(adj.)
Grammar
wóger-lic, adj.
Entry preview:

Wooerlike, amorous Mæssepreóstas ne beón an þám geférscypum þǽr man wógerlíce (amatoria) leóð singe, Chrd. 78, 34

feónd

Entry preview:

Add:fýnd Ne blissaþ fýnd ( inimicus ) mín ofor mé, Ps. L. 40, 12. On handum fýndes, 77, 61

cunnan

Grammar
cunnan, <b>. I 4.</b>
Entry preview:

add: of sexual intercourse Ic secge þæt ic ne conn þurh gemæc-scipe monnes ǽnges, Cri. 198

ofer-mæstan

(v.)

to over-fatten

Entry preview:

to over-fatten Swá ðæt úre líchama ne wurþe ofermæst tó ídelum lustum, Bd. Whelc. 228, 25

Linked entry: mæstan

tirgan

(v.)
Grammar
tirgan, tirwian, tirigan, tirian; p. tirgde, tirwede, tirigde

To vex,irritate,provokeexasperate

Entry preview:

Earme ne tyrewiaþ vex not the poor, Wulfst. 50, 2. Ǽnig man óðerne ne tyrie ne ne týne, 70, 8. Ðæt hí elðeódige menn ne tyrian ne ne týnan, 309, 4.

blæst

(n.)
Grammar
blæst, es; m.

A burning, blaze, flameardor, flamma

Entry preview:

[blæse I. a blaze, flame] A burning, blaze, flame; ardor, flamma Ne mæg ðǽr, rén ne snáw, ne fýres blæst, wihte gewyrdan there rain nor snow, nor flame of fire can aught injure, Exon. 56 a; Th. 198, 25; Ph. 15: Andr. Kmbl. 1674; An. 839.

ge-rúm

(n.)
Grammar
ge-rúm, es; n. [rúm space]

Room, spacespătium

Entry preview:

Room, space; spătium Hí náuðer ne gestillan ne móton, ne eác swíðor styrian, ðonne he him ðæt gerúm his wealdleðeres toforlǽt they neither can be still, nor yet move farther, than he allows to them the space of his rein, Bt. 21; Fox 74, 8.

Linked entry: rúm

sinnan

(v.)
Grammar
sinnan, p. sann, pl. sunnon ; pp. sunnen ;
Entry preview:

To care for, mind, heed Ne ic mé eorþwelan ówiht sinne, ne mé mid móde micles gyrne, Exon. Th. 121, 18 ; Gú. 290. Hé wæs swungen sárslegum . . . hrá weorces ne sann ( the body cared not for pain ), Andr. Kmbl. 2556 ; An. 1279.

sigle

(n.)
Grammar
sigle, es ; n.
Entry preview:

A necklace, collar, band for the neck Ne beóþ ðǽr forþ borene sigele ne beágas ne heora heáfodgold, Wulfst. 253, 23. Ðá gemétte heó under hrægele gylden sigele ( monile ), Bd. 4, 23 ; S. 595, 5. Háma ætwæg Brósinga mene, sigle and sincfæt, Beo.

Linked entries: sigel sigele

un-berende

(adj.)
Grammar
un-berende, adj.

not bearingbarrensterileunbearable

Entry preview:

not bearing, barren, sterile Elizabeth wæs unberende (-berend, Lind. sterilis ), Lk. Skt. 1, 7. Unbeorendu ( sterilis ) cende monige, Ps. Surt. ii. p. 186, 17. Ne biþ mid eów nán þing unberendes ne on mannum ne on nytenum, Deut. 7, 14.

un-gereclíce

(adv.)
Grammar
un-gereclíce, adv.

Without ordertumultuouslywithout restraint

Entry preview:

Ic ongite ðæt ealle gesceafta tófleówon swá swá wæter and náne sibbe ne náne endebyrdnesse ne heóldon, ac swíþe ungereclíce tóslupen and tó náuhte wurden, gif hí næfdon ǽnne God ðe him eallum stiórde and racode and rǽdde vel ad nihilum cuncta referuntur

sófte

(adj.)
Grammar
sófte, (sóft?); adj.

Softsoft (of sleep), quiet, undisturbed soft, luxuriousgentle, not harsh, not stern

Entry preview:

Th. i. 566, 22. soft, luxurious Nene cume on wearmum bæðe ne on sóftum bedde L. Ælfc. C. 11; Th. ii. 280, 22. On ðam sóftum baðe Homl. Skt. i. 11, 231. gentle, not harsh, not stern Similar entries v. sófte, III.

Linked entry: un-sófte

hidres

(adv.)
Grammar
hidres, adv.

hither and thither

Entry preview:

In the phrase hidres ðidres hither and thither Ic ondrǽde ðæt ic ðé lǽde hidres ðidres on ða paþas of ðínum wege ðæt ðú ne mǽge eft dínne weg áredian verendum est, ne deviis fatigatus, ad emetiendum rectum iter sufficere non possis, Bt. 40, 5; Fox 240

Linked entry: hider

þwínan

(v.)
Grammar
þwínan, p. þwán, pl. þwinon; pp. þwinen

To get lessdwindlebe reduced

Entry preview:

Tácn ðæt se swile þwínan ne mæg, ne út yrnan on ðære litre, 162, 3: 212, 9

un-geleáffulness

(n.)
Grammar
un-geleáffulness, e; f.

Unbeliefincredulity

Entry preview:

Ne dó ðú æfter heora ungeleáffulnesse, Blickl. Homl. 237, 9. Ungeleáfulnesse, 241, 34. For hyra ungeleáffulnysse, Mt. Kmbl. 13, 58: 17, 20. Hé tǽlde hyra ungeleáffulnesse, for ðam ðe hí ne gelýfdon ðám ðe hine gesáwon of deáþe árísan, Mk. Skt. 16, 14

felan

(v.)
Grammar
felan, p. fæl, pl. fǽlon; pp. folen

To stickadherehærēre

Entry preview:

To stick, adhere; hærēre Ðæt ic in ne fele ut non inhæream, Ps. Surt. 68, 15

Linked entry: felgan

full-gangan

Entry preview:

Ic ne mót mid mínum ðeáwum mínra ðénunga fulgangan, Bt. 7, 3; F. 20, 32. Add

of-leóran

(v.)
Entry preview:

to pass away Heofun and eorðo oflióres (transibunt), word mín ne gelióreð, Mk. R. 13, 31