Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mín

(adj.; pronoun.)
Grammar
mín, adj. pron.

Minemy

Entry preview:

Míne fearras and míne fuglas synt ofslegene, and ealle míne þing synt gearwe, 22, 4. Mid lyre ealra þinga mínra, Coll. Monast. Th. 27, 1. Hú gelýfe gé mínum wordum, Jn. Skt. 5, 47. Grammar mín, as predicate Eall eorþe ys mín, Ex. 19, 5.

weorold-friþ

(n.)
Grammar
weorold-friþ, es; n.
Entry preview:

Cf. cyric-friþ Ðæt woroldfrið stande betweox Æðelréde cynge and eallum his leódscipe, and eallum ðam here ðe se cyng ðæt feoh sealde, L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 9

yfel-hæbbende

(adj.)
Grammar
yfel-hæbbende, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Sick, ill Ealle yfelhæbbende missenlícum ádlum, Mt. Kmbl. 4, 24

ge-treówfulness

(n.)
Grammar
ge-treówfulness, e; f.
Entry preview:

Faithfulness Sǽd ealre getreowfulnisse semen Israhel, Ps. Rdr. 21, 25

for-scirian

(v.)
Entry preview:

to separate, set apart Ealle þá forsciridan, Verc. Först. 143

buoptalmon

(n.)
Grammar
buoptalmon, es; n. [ βούφθαλμον=βοῦς, ὀφθαλμός ]
Entry preview:

Ox-eye, chamomile; anthemis nobilis, Lin Buoptalrnon . . . heó hafaþ geoluwe blóst-man eal swylce eáge, ðanon heó ðone naman onféng Ox-eye . . . it has yellow blossoms all like an eye, whence it took the name, Herb. 141, l; Lchdm. i. 262, 4

fúlnes

(n.)
Grammar
fúlnes, fúllnes, fýlnes, -ness, e; f.

FOULNESSimpuritystenchfœditassordesfætor

Entry preview:

Exon. 98 a; Th. 368, 7] eorþan, eal forwisnad foulness of earth, all decayed, Soul Kmbl. 35; Seel. 18. Unarǽfnendlíce fúlnes wæs upp aweallende fætor incompărābĭlis ebulliens ĕrat, Bd. 5, 12; S. 628, 25

Linked entries: fúllnes fýlnes

sóþes

(adv.)
Grammar
sóþes, adv.
Entry preview:

Ðéh hé sylf his ágenum eágum eal ne gesáwe, ðæt sóðes is geworden, Wulfst. 3, 21

weddung

(n.)
Grammar
weddung, e; f.
Entry preview:

Betrothal, espousal Ðá cwæþ Pilatus tó ðam folce, ða ðe sǽdon ðæt hé of forligere wǽre ácenned : ' Ðeós sprǽc nys ná sóþ ðæt gé sprecaþ, for ðon seó weddung wæs beweddod, eal swá eówre ágene ðeóda secgaþ, ' Nicod. 7 ; Thw. 3, 31

west

Entry preview:

Eal bútan ánan hrycge dǽm westmæstan (weste-, 400, 6), and twégen æceras ongemang hína lande, and se westra eásthealh and án stycce ðæt westmǽstan, iii. 19, 4-7

á-willan

Entry preview:

Voc. i. 290, 45, 56: ii. 25, 69, and add Áwyl on súrum ealað, Lch. ii. 34, 14. Áwylle on buteran, 17. Þonne hit beó ǽne áwylled, iii. 14, 15. On áwyldum ealað, ii. 114, 11

Linked entry: á-wyllan

mis-beódan

(v.)
Grammar
mis-beódan, p. -beád, pl. -budon; pp. -boden

To do wrong toto offendabuseill-use

Entry preview:

Ne misbeóde ǽnig óðrum, forðam eal ðæt ǽnig man óðrum on unriht tó hearme gedéþ, eal hit sceal eft mænigfealdlíce derian him sylfum, Wulfst. 112, 7-11. Misbeódan, 157, 20. Gif him ǽnig man heálíce misboden hæbbe (cf.

word-gecwide

(n.)
Grammar
word-gecwide, es; n.

An expressed agreementa formal contract

Entry preview:

An expressed agreement, a formal contract Eal ic him gelǽste ðæt ic him scolde swá forð swá uncre wordgecwydu fyrmest wǽron, L. O. ii; Th. i. 182, n. Gif hit heó gehaldeþ mid ðare clǽnnisse ðe uncer wordgecwædu seondan, Chart. Th. 481, 8

Linked entry: ge-cwide

á-stundian

(v.)

To take upon one's self

Entry preview:

Substitute: To take upon one's self Eal hé mót ástundian swá hwæt swá fram his gingrurn, forgýmeleásod bið ad ipsum respicit quicquid a discipulis delinquitur, R. Ben. 61, 7. Búton gé hí ámeldian, gé sceolon heora wíte ástundian, Hml. S. 23, 299

Linked entry: stundian

ofer-hón

(v.)
Entry preview:

to hang with something so as to cover an object Þæs muntes cnoll mid þeósterlicum genipum eal oferhangen wæs, Hml. Th. i. 504, 31. To him geneélǽhton sume ælþeódige men . . . oferhangene mid tóslitenum cláðum (scissis vestibus, pannis obsiti ), Gr.

Linked entry: hón

æt-gæderum

(adv.)
Grammar
æt-gæderum, adv.
Entry preview:

Together Him ðá eallum ætgæderum sittendum, Lch. iii. 428, 16

ge-fullian

(v.)
Entry preview:

Ealle þá gefullwudan (-fulledan) cildru, Gr. D. 288, 22. Add

þe

Entry preview:

Add His freónda foresprǽc forstent him eal þæt ylce þe (cf. eal þæt sylfe swylce, 38, 17) hit sylf sprǽce, Wlfst, 110, 4

eond-lýhtan

(v.)
Grammar
eond-lýhtan, p. -lýhtde = -lýhte; pp. -lýhted = -lýhtd = -lýht [eond = geond through; lýhtan to shine]

To shine through, enlightenperlūmĭnāre, illūmĭnare

Entry preview:

To shine through, enlighten; perlūmĭnāre, illūmĭnare We ealle eondlýhte wǽron we were all enlightened, Nicod. 24; Thw. 12, 21. Swylce gylden sunna wǽre ofer us ealle eondlýhte a golden sun as it were shone over us all, 24; Thw. 12, 23

fugel-cyn

(n.)
Grammar
fugel-cyn, fugol-cyn, -cynn, -cinn, es; n.

FOWL-KINDvŏlucrium gĕnus

Entry preview:

FOWL-KIND; vŏlucrium gĕnus Eallum nýtenum and eallum fugelcynne cunctis anĭmantĭbus terræ omnique vŏlucri cæli, Gen. 1, 30: 7, 8.

Linked entry: fugol-cyn