ge-lǽfa
Belief ⬩ faith ⬩ fĭdes
Entry preview:
Belief, faith; fĭdes He wolde ðone Cristes gelǽfan gerihtan he would set right the faith of Christ, Chr. 680; Erl. 41, 14
stýficung
Entry preview:
In ðone norðran stýfecing, Cod. Dip. Kmbl. iii. 399, 35. Stýfecinc, 18, 33
un-cræftig
Powerless
Entry preview:
Powerless Se earma flýhð uncræftiga slǽp sleác mid sluman slincan on hinder somnus iners torporque gravis, desidia pigra cessabunt, Dóm. L. 239
wiþ-bláwan
To strain at
Entry preview:
To strain at Ðæt hí wiðbleówen ðære fleógan and forswulgun ðone olfend liquantes culicem, camelum autem glutientes, Past. 57; Swt. 439, 24
brynig
Entry preview:
Burning, fiery Wyrmas heora bán gnagað brynigum tuxlum (cf. byrnendum tóðum, Wlfst. 139, 10) vermes lacerant ignitis dentibus ossa, Dóm. L. 209
-incel
Entry preview:
Add: v. bóg-incel, cof-incel, dóc-incel, hæft-incel, liþ-incel, stán-incel, súl-incel, tún-incel, þeów-incel, wíl-incel
un-eáðlácn
Not easily cured
Entry preview:
Not easily cured Biþ ðonne se milte uneáþlǽcne, ðonne ðæt blód áheardaþ on ðǽm ǽdrum, Lchdm. ii. 250, 5. Cyrnelu uneáðlácnu, 240, 21. Ða dolh beóþ uneáðlácnu, 242, 10. Uneáðlácno, 242, 3. Seó wǽte wyrcþ uneáþlácna áðla, 226, 15
a-lǽtan
To let go ⬩ lay down ⬩ leave ⬩ give up ⬩ lose ⬩ renounce ⬩ resign ⬩ remit ⬩ pardon ⬩ deliver ⬩ sinere ⬩ abjicere ⬩ deponere ⬩ relinquere ⬩ remittere ⬩ condonare ⬩ relaxare ⬩ liberare
Entry preview:
To let go, lay down, leave, give up, lose, renounce, resign, remit, pardon, deliver; sinere, abjicere, deponere, relinquere, remittere, condonare, relaxare, liberare Ðæt ðú ne alǽte dóm gedreósan that thou wouldest not let thy greatness sink, Beo.
pocc
Entry preview:
Mid hunige smire ðǽr hit út sleá on ðone poc ... Sealf wið pocádl ... Drenc wið poccum ...
horh
A clammy humour, phlegm, rheum
Entry preview:
Gif him ofstondeþ on innan ǽnigu ceald wǽte ðonne spíwaþ hie ðæt horh . . . ðæt ofstandene þicce horh, 2, 16; Lchdm. ii. 194, 15-21. Ðonne spíwaþ hie sóna ðone þiccan horh, 2, 28; Lchdm. ii. 224, 15. Horas pituita, i. e. minuta saliva, Ælfc.
Linked entries: ge-horwian hrum horas horu
prica
Entry preview:
Hé sǽde ðæt eal ðes miðdaneard nǽre ðé máre dríges landes ofer ðone mycelan gársecg, ðonne man ǽnne prican ápricce on ánum brádum brede, Wulfst. 146, 21.
Linked entry: pric-mǽlum
for-weaxan
To overgrow ⬩ grow immoderately ⬩ swell ⬩ excrescĕre ⬩ turgescĕre
Entry preview:
Wið ðon ðe man on wambe forweaxen sý in case that a man be overgrown in the belly. Herb. 2, 4; Lchdm. i. 80, 22. Forwexen overgrown, 40, 1; Lchdm. i. 140, 16: 53, i; Lchdm. i. 156, 9: 69, 1; Lchdm. i. 172, 7
Linked entry: for-grówan
un-gewidre
Bad weather ⬩ storm ⬩ tempest
Entry preview:
Gif ðé þince ðæt ðú óþerne máran lǽcedóm dón ne durre for ungewiderum, Lchdm. ii. 254, 2. Is ðeós woruld on stormum and on ádlum and on ungewyderum, Wulfst. 273, 9.
ge-blót
Entry preview:
Hé hét dón tó geblóte ealle þá cuman þe hiene gesóhtan, Ors. 1, 8 tit. ; S. 1. 20. Add: —
un-gelícness
Difference ⬩ dissimilarity ⬩ diversity
Entry preview:
Hwæt ðonne ða ungelícnesse ðe of hiera unðeáwum forðcymeþ, se godcunda dóm geðencð omnes homines natura aequales genuit, sed variante meritorum ordine alios aliis culpa postponit.
á-tǽsan
To tear with a weapon
Entry preview:
To tear with a weapon (lit. or fig. ) Án scytta ásceát áne flán and átǽsde ðone cyning betwux þǽre lungene, Hml. S. 18, 221. Gif ðú wǽre on fell scoten oððe ... on flǽsc ... oððe ... on lið, nǽfre ne sý ðín líf átǽsed, Lch. iii. 54, 8.
burh-weall
Entry preview:
Brecan ðone burgweal to break through the city-wall, Exon. 83b; Th. 315, 28; Mod. 38: 22a; Th. 61, 1; Cri. 978
Linked entry: burg-weall
stániht
Entry preview:
On ðone stánihtan ford, 168, 31. On ðone stánihtan weg, 409, 11. On stǽnihtum stówum, Lchdm, i. 212, 9. Sume feóllonon stǽnihte alia ceciderunt in petrosa, Mt. Kmbl. 13, 5
sige
Entry preview:
Add Oft ðone geðyldegestan scamað ðæs siges ðe hé ofer ðone dióful hæfde mid his geðylde, Past. 227, 20. Sigeas trophea, An. Ox. 37, 9
snǽsan
To spit, run through with a pointed implement or weapon ⬩ to spit
Entry preview:
.), gielde ðone wer bútan wíte; gif beforan eágum ásnáse (ásnǽse, MS. H.) gielde ðone wer L. Alf. pol. 36; Th. i. 84, 13. [ Þe deoflen schulen mid helle sweordes al snesien (snesen, MS. C.: sneasin, MS. T.) ham þuruhut A. R. 212, 22.]