Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ealde-móder

(n.)
Entry preview:

Frs. ald-móder (alde móder according too]

eall-lencten

(n.)
Grammar
eall-lencten, es; m.
Entry preview:

The season of Lent Fram idus Septembris oð lenctenes anginne hý on án mǽl tó nónes gereorden; ofer ealllencten (eal-, v. l.) oþ Eástran hý oð ǽfen fæsten ab idibus Septembris usque ad capud quadragesime ad nonam semper reficiant; in quadragesima usque

Linked entry: eallencten

ed-níwe

(adj.)
Grammar
ed-níwe, adj.
Entry preview:

Ðeáh ðe eal middangeard sý fram Adames frymðe edniówe geworden, Sal. K. 150, 1. Tó geeácnienne heora ealdan synna mid edníwum synnum peccatis veteribus jungentes nova, Jud. 10, 6. Add

Linked entry: níwe

læt-ness

(n.)
Grammar
læt-ness, e; f.
Entry preview:

S. 23 b, 647. slowness of intellect Þín gerecenes weóx fram mínre lætnysse and dysegan swongernesse ex tarditate mea crevit expositio tua Gr. D. 174. 23

mæg

(n.)
Entry preview:

Micel ys mæg (uirtus) gif þú ná dera fram þám þe þú gederod ert, 12, 17. Hé Godes ríce . . . eallum mæge (mægene ?) fyrþrode, Lch. iii. 438, 2. Cf. maga, and (?) (?)

frum-stól

(n.)
Grammar
frum-stól, es; m.

An original seatmansion-housea proper residence or stationsēdes princĭpālis

Entry preview:

In ðam frumstóle, ðe him Freá sette in the first seat, which the Lord placed for them, Exon. 93 a; Th. 349, 24; Sch. 51

wiþ-bregdan

(v.)
Grammar
wiþ-bregdan, -brédan; p. -brægd,-brǽd,pl. -brugdon, -brúdon

To withholdrestraincheckhold back

Entry preview:

Hé hét heora ǽlcum fíftig scyllinga tó sceatte syllan, ðæt hí heora handa fram ðam blódes gyte ne wiðbrúdon, Homl. Th. i. 88, 5.

feolan

Grammar
feolan, l. feólan, take here passages under felgan,
Entry preview:

and add: Grammar feolan, pl. fulgon, fúlon To make one's way, press to or from a place, get (lit. or fig.) Nú mé fealh on móde it has come into my mind, Gr. D. 17, 32.

be-gang

exerciselabourbusinesscultivationreligious practice

Entry preview:

Hé hine onwende from ealre þisse worlde begangum, Bl. H. 113, 30, cultivation Fram ǽlce bi-gonge (cultura) þis land ligeð tólýsed, Gr.

be-swícian

(v.)
Grammar
be-swícian, p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad [be, swícian to wander]

To go from, evade, escape, be without, be free fromevadere, carere

Entry preview:

To go from, evade, escape, be without, be free from; evadere, carere Ða ðe ðone deáþ beswícian myhton [myhtan MS.] qui mortem evadere poterant, Bd. 1, 12; S. 481, 1.

luf-rǽden

(adv.)
Entry preview:

L[u]fr[ǽdenne] cartatem An, Ox. 56, 224. [v N. E. D. love-red.]

ge-wenian

(v.)
Grammar
ge-wenian, p. ede; pp. ed.

to accustomto accustom any one to one's selfassuefacereto weanto separateablactarea lacte depelleredepellereseducere

Entry preview:

Se deófol wolde hine fram Gode gewenian the devil would wean him from God, Job. Thw. 165, 11

Linked entry: ge-wænian

hǽðen-gild

(n.)
Grammar
hǽðen-gild, -gield, -gyld, es; n.

Heathen worship, idolatryidol

Entry preview:

Hé bæd hig georne ðæt hig búgan ne sceoldon fram Godes bigengum tó ðam bysmorfullum hǽðengilde he prayed them earnestly not to turn from the worship of God to degrading idolatry, Jos. 23, 7.

á-fleán

(v.)
Grammar
á-fleán, p. -flóh, pl. -flógon; pp. -flægen
Entry preview:

To flay, strip off the skin Hé him hét of deádum áfleán þone þwang fram þám hneccan oþ þone hóh ejus cutem jam mortui a vertice usque ad calcaneum incidit , Gr. D. 198, 9.

Linked entry: fleán

ge-swencednes

Entry preview:

D. 73, 5 : Fram geswincednesse (the vowel of the second syllable is not clear, it may be y) a tribulatione, Ps. L. 106, 39

ge-sweðerian

(v.)
Entry preview:

., and add ꝥ fullfremede mód geswyðrode (-swiðrade, v. l. ) ymbe hine fram þǽre heánnesse þára oferhygda erga ilium ilia mens effera ab elationis fastu detumuit, Gr. D. 188, 3.

ge-cídan

(v.)
Entry preview:

Gif hwylcum bréþer for ǽnigum litlum gylte byþ gecíd oþþe gestýred fram his abbode si quis frater pro quavis minima causa ab abbate suo corripitur, R. Ben. 131, 1

nirwett

(n.)
Grammar
nirwett, n. (not m. )
Entry preview:

</b> a place of confinement :-- Godes Sunu wæs geléd on nearuwre binne, tó ðí þæt hé ús fram hellicum nyrwette (the prison (or (?) confinement) of hell) álýsde, Hml. Th. i. 34, 32

súþ-sǽ

(n.)
Entry preview:

a south sea On ðám dagum ríxade Æþelbyrht cyning on Cantwarebyrig, and his ríce wæs ástreht fram ðǽre micclan eá Humbre oð súðsǽ, Hml. Th. ii. 128, 19.

un-wíd

(adj.)
Grammar
un-wíd, adj.
Entry preview:

Not wide, narrow Emne swá mycel swá fram heofenes hrófe is tó þysse eorðan, þonne is leornod on hálgum bócum, þæt sió hel sié swylc twá deóp, and nis ná ðe unwídre (-widdre, v.l.) (cf. seó hell ys twá swá deóp, and heó ys ealswá wíd.

Linked entry: wíd