Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

munuc-líf

Entry preview:

wel hit férde mid ús þá ðá munuclíf wǽron mid wurðscipe gehealdene. Hml. S. 13, 149

un-geþungen

(adj.)
Grammar
un-geþungen, adj.

Vilebaseignoble

Entry preview:

Vile, base, ignoble Ðú ungeþungena hund, Nar. 42, 12

Arewe

(n.)
Grammar
Arewe, Arwe, an; f. [arewe arrow]

ARROW, the name of a river in several countiesfluvii nomen

Entry preview:

in O, tum etiam quod oppidum est ad ejus ripam situm, Arwerton dictum; accedit quod Harewich ad oram hujus fluminis, olim Arwic, non ut conjectat Camd.

leás-líc

(adj.)
Grammar
leás-líc, adj.

Falsevainfrivolous

Entry preview:

Ða leáslícan ceápas binnan ðam Godes húse geþafedon they allowed false bargains within God's house, Homl. Th. i. 406, 15

Linked entry: leás-ferhþness

hǽþen-gilda

Entry preview:

'Geðafiað húru þæt man heora ǽhta eów sylle' . . . Þá wurdon getealde án hund þǽra hǽðengylda þe ðæs temples gýmdon, and nán man ne mihte heora ǽhta geríman, Hml. Th. ii. 484, 22.

inne

Entry preview:

</b> as preposition (following case) :-- Ánn On ꝥ hús þe heó hié inne reste, Bl. H. 147, 2

hefigian

(v.)
Grammar
hefigian, p. ode.

to make heavyoppressgrieveafflictvexto become heavyto be aggravated or increasedto be burdened or oppressed

Entry preview:

to make heavy, oppress, grieve, afflict, vex Forðon sió byrden ðære sconde hine diógollíce hefegaþ quia gravit hunt in abditis pondus turpe, Past. 11, 7; Swt. 73, 55.

Linked entry: a-hefigian

fǽle

(adj.)
Grammar
fǽle, adj.

Faithful, true, dear, good fĭdēlis, constans, cārus, bŏnus

Entry preview:

Ðín fǽle hús thy dear house, 78, 1. Onfóh me fǽle Drihten accept me dear Lord, 118, 116. Sprǽcon fǽle freoðoscealcas to Lothe the faithful ministers of peace spoke to Lot. Cd. 115; Th. 150, 25; Gen. 2497.

Linked entry: fælsian

feórþa

Entry preview:

Dó nú of ðám feórþan dǽle . . . hujus in mundo regionis quarta fere portio est, . . . quae a nobis cognitis animantibus incolatur. Huic quartae si . . . subtraxeris, Bt. 18, 1; F. 62, 8-12

ge-beorglic

Entry preview:

Gif hwá hæfð his hláforde sáre ábolgen, ne bið him ná gebeorhlic, þæt hé in him ætforan gá, ǽr hé gebéte; ne húru ne bið ná gebeorhlíc þám þe wið God hæfð forworht hine sylfne . . . þæt hé tó hrædlíce intó Godes húse racige, Wlfst. 155, 16-21.

Linked entries: -beorglic ge-beorhlic

ríceter

(n.)
Grammar
ríceter, rícetere, es; n.
Entry preview:

mæg, oððe dear ǽnig láwede man him tó geteón þurh ríccetere Cristes wican ? ii. 592, 27

Linked entry: rícceter

Angles ég

(n.)
Grammar
Angles ég, e; f. [íg an island]

ANGLESEY

Entry preview:

ANGLESEY, so called after it was conquered by the English: it was anciently called Mona Hugo eorl wearþ ofslagen innan Angles ége earl Hugo was slain in Anglesey, Chr. 1098; Ing. 317, 31

ge-standan

(v.)
Grammar
ge-standan, -stondan; p. -stód, pl. -stódon; pp. -standen.
Entry preview:

Ahsige lange seó sibb gestóde let him ask how long the peace lasted, Ors. 4, 7; Bos. 88, 6: Bd. 4. 23; S. 594, 40. Ðæt gestód lytle leng ðonne vii hund wintra that lasted a little longer than seven hundred years, Ors. 6, 1; Bos. 115, 28, 20.

Linked entry: ge-stondan

wirding

(n.)
Grammar
wirding, e; f.

Injuryhurt

Entry preview:

Injury, hurt Woerding, lesio, Rtl. 102, 9

swǽsende

(n.; adj.)
Grammar
swǽsende, es; but occurring almost always in pl. swǽsendu (-a, -o); n.
Entry preview:

Ðæt hí on his hús ne eodon ne of his swǽsendum mete ðygedon ne domum ejus intrarent neque de cibis illius acciperent Bd. 3, 22; S. 553, 28. Mid hígna suésendum ( the articles of food are then given ).

Linked entries: swésende swoese

glædlíc

(adj.)
Grammar
glædlíc, adj.

Brightpleasantkind

Entry preview:

glædlíc biþ and gód swylce quam bonum et quam jucundum, Ps. 132, 1. Me gúþhere forgeaf glædlícne máþþum Guthhere gave me a splendid jewel, Exon. 85 b; Th. 322, 31; Víd. 66

siþ-fæt

Entry preview:

Add Ǽghwylc crísten mann smeáge on him sylfum nearo se síðfæt bid þǽre synfullan sáwle, Verc. Först, 138, 15.

hofer

(n.)
Grammar
hofer, es; m. [?]
Entry preview:

A hump, swelling Hofer gibbus vel struma, Wrt. Voc. 86, 71

niht-bealu

(n.)
Grammar
niht-bealu, wes; n.

Bale or hurt that comes at night

Entry preview:

Bale or hurt that comes at night, Beo. 389; B. 193

sylfring

(n.)
Grammar
sylfring, (should be given under seolfring), es; m.
Entry preview:

A silver coin Þreó hund sylfringa trecentos argenteos, Gen. 45, 22

Linked entry: seolfring