Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

Eáster-wucu

Entry preview:

Gestód hine seó ádl þon Wódnesdæg néhst Eástron and þá eft þan ylcan dæge on þǽre Eástorwucan hé þæt líf of þám líchaman sende, Guth. 80, 7. Innon þǽre Eásterwucan on .xiiii. k̵. Mai, Chr. 1061; P. 190, 2.

fiscian

(v.)
Entry preview:

Ælcne man lyst, siððan hé ǽnig cotlýf . . . getimbred hæfð, þæt hé hine móte . . . huntigan and fuglian and fiscian, Solil. H. 2, 10. Ic gǽ fisciga uado piscari, Jn. L. R. 21, 3. Add

ge-árweorþian

(v.)
Entry preview:

Seó hálige Maria mid hire geneósunge hine geárwurðode, Hml. Th. ii. 512, 18. Heora góda hlísa geárweorþige þá þe hý tó þǽre mæssan þénunge gecuren, R. Ben. 141, 5. Add

ge-treówþ

Entry preview:

Gif hé hit mid getrýwðan geearnod, 440, 3. loyalty Ánum cynehláforde holdlíce hýran, and georne hine healdan mid rihtan getrýwðan, Ll.

hwilc-hwegno

(n.; adj.; pronoun.)
Grammar
hwilc-hwegno, hwilc-hwegnu, hwilc-hweogne, hwilc-hwoene, hwilc-hwóne.
Entry preview:

L. 11, 25. sub-stantival, anything, something Hé gefrægn hine gif hwelchwoegnu ( aliquid ) gisége, Mk. R. 8, 23. Welchwoegnu, Lk. R. II, 54

liþ

Entry preview:

Nim. viii. and sete hine on þám forman lyðe þæs þúman, Angl. viii. 326, 32 : 29. Liþo artus, Wrt. Voc. ii. 81, 18. Liþa articci/los (palmae coelestis), An. Ox. 1587 : articulos (digitorum), 3546[v. N. E. D. lith.] Add: —

ofer-findan

(v.)
Entry preview:

to put to the proof, make trial of For ðon nǽre se breóst nánra þinga oferfunden, gif hine seó árfæstnes ðæs árwyrðan weres ne oferswýðde virtutis enim pectus non esset, si hoc pietas non vicisset, Gr. D. 18, 19.

Linked entry: ofer-fundenness

un-gewitness

(n.)
Grammar
un-gewitness, e ; f.
Entry preview:

Þám fét hé wiðbrægd þý lǽs hit gelumpe ꝥ hwæt unrihtes hine gehrine of his ágenum geþóhte and ungewitnesse, and hé þonne sylfa æfter þon eall geeóde in mycele forspildnysse (the original Latin, which has been misunderstood, is: Retraxit pedem; ne si quid

sám-lǽred

(adj.)
Grammar
sám-lǽred, adj.

Imperfectly taught

Entry preview:

Imperfectly taught Wé lǽraþ ðæt ǽnig gelǽred preóst ne scænde ðone sámlǽredan, ac gebéte hine gif hé bet cunne, L. Edg. C. 12; Th. ii. 246, 19. Hieronimus ádwæscte ða dwollícan gesetnysse ðe sámlǽrede men sǽdon be hire forþsíðe. Homl.

gealga

Entry preview:

Þá gefæstnodon hí hine on róde gealgan . . . Hé þǽre róde gealgan underféng, Hml. Th. i. 588, 16-19: Bl. H. 27, 28: 97, 11. On galgan geworhtre eculei (cf. eculei, cruci, 81, 49), Wrt. Voc. ii. 31, 76. Gealgan labaro (Christi An. Ox. 1860. Add

on-hróp

(n.)
Grammar
on-hróp, es; m.

importunate clamour, importunityabusive language, reproach

Entry preview:

Se brððor ðe hine synderlíce gebiddan wile, ne sý gelet mid (þurh, W. F.) æniges óðres onhrópe, R. Ben. 81, 9. abusive language, reproach Hosp ł onhróp improperium, Ps. Lamb. 68, 20

ge-þryscan

(v.)
Grammar
ge-þryscan, p. te; pp. ed

To pressoppresspress downdepresspremeredeprimere

Entry preview:

To press, oppress, press down, depress; premere, deprimere Ðæt hine ne geþrysce nán wiðermódnes to ormódnesse non aspera ad desperationem premant, Past. 14, 3; Swt. 83, 18; Hat. MS. 17 b, 26.

Linked entry: of-þryscan

tó-rípan

(v.)
Grammar
tó-rípan, p. te

To pluck in twotear to pieces

Entry preview:

To pluck in two, tear to pieces Ðá hé fleáh ðá tórýpte hine án brémber ofer ðæt nebb. Ðá hé ætsacan wolde ðá sǽde him mon ðæt tó tácne when he fled, a bramble scratched him all over the face.

Linked entry: tó-rýpan

be-sittan

(v.)
Grammar
be-sittan, to be-sittanne; p. -sæt, -sætt, pl. -sǽton; pp. -seten, [be by, near, sittan to sit].

to sit round, surround, beset, besiegecircumdare, cingere, obsidereto be in session, to hold sessionsto posessconsidere,possidere

Entry preview:

Antigones hine bedráf into ánum fæstenne and hine ðǽr besæt Antigonus drove him into a fastness and besieged him there, Ors. 3, 11; Bos. 73, 18 : Chr. 1l06; Erl. 241, 8.

Linked entry: be-seten

for-gildan

(v.)

to pay backrestorepay damagesto pay forbuy offto repaypay outrequiteto payperform

Entry preview:

Sý hé his tungan scyldig, búton hé hine mid his were forgilde, 384, 27.

Ecg-bryht

(n.)
Grammar
Ecg-bryht, -briht, -berht, -byrht, es; m. [ecg edge, sword; bryht bright, excellent] Egbert; Ecgbryhtus; king of Wessex for thirty-seven years and seven months, from A.D. 800-837. Egbert chose Swithun [v. Swíþhún] for the preceptor to his son Æðelwulf, the heir to the throne of Wessex
Entry preview:

Hér, A.D. 800, Ecgbryht féng to Wesseaxna ríce here, A.D. 800, Egbert succeeded to the kingdom of the West-Saxons, Chr. 800; Erl. 60, 4. Hér, A.D. 837 [MS. 836], Ecgbryht cyning forþférde, se rícsode xxxvii wintra and vii mónþas here, A.D. 837, king Egbert

æt-hrínan

(v.)
Grammar
æt-hrínan, p. -hrán, pl. -hrinon; pp. -hrinen

To touchtakemovetangereapprehenderemovere

Entry preview:

Se unclǽna gást hine æt-hrínþ spiritus apprehendit eum, Lk. Bos. 9, 39. Nellaþ híg ðá mid heora fingre æt-hrínan digito autem suo nolunt ea movere, Mt. Bos. 23, 4

Linked entry: et-hrínan

be-syrian

(v.)
Grammar
be-syrian, p. ode, ede; pp. od, ed

To rob, plunder, deprive, deceivespoliare, fraudare, dejicere

Entry preview:

Hine Rodbeard besyrede Robert deceived him, Chr. 1093; Erl. 229, 5. Ða Scottas heora cyng Dunecan besyredon the Scots ensnared their king Duncan, 1094; Erl. 230, 40

be-þridian

(v.)
Grammar
be-þridian, -þrydian; p. ede; pp. ed [þrýdian from þryþ power, force]

To force, overpowercogere, vi superare

Entry preview:

To force, overpower; cogere, vi superare Ðæt hine man wolde beþridian mid ðam ilcan wrence that they would overpower him by the same stratagem, Ors.6, 36; Bos. 132, 4.

ge-haðerian

(v.)
Grammar
ge-haðerian, p. ode; pp. od

To restraincohĭbēre

Entry preview:

Ðá ðæt ðá geseah se ðe hine gebohte, ðæt he mid bendum ne mihte gehaðerod beón cumque vĭdisset qui emĕrat, vincŭlis eum non pŏtuisse cohĭbēri, Bd. 4, 22; S. 592, 9. Ic am gehaðrad coarctor, Lk. Skt. Lind. 12, 50